James Edward Quigley
| James Edward Quigley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. okt. 1854[1][2][3] Oshawa | ||
| Død | 10. juli 1915[1][2][3] (60 år) Chicago | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1879–), katolsk biskop (1897–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universität Innsbruck St. Joseph's Collegiate Institute | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Gravlagt | Mount Carmel Cemetery | ||
James Edward Quigley (født 15. oktober 1854 i Oshawa i Ontario i Canada, død 10. juli 1915 i Chicago i Illinois i USA) var kanadiskfødt amerikansk katolsk erkebiskop av Chicago.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]James E. Quigley var sønn av James og Mary Lacey Quigley. Han kom til USA med sine foreldre da han var to år gammel; de bosatte seg i Lima i delstaten New York nær Rochester.[4] Da han var ti år gammel ble han sendt for å bo hos sin onkel, fader Edward Quigley, som var kirkerektor for Immaculate Conception Church i det sentrale Buffalo. Etter å ha fullført St. Joseph's College i 1872, vant han en opptakseksamen for opptak på United States Military Academy, man oppgav fort sine militære ambisjoner for heller å studere til prest. Han begynte ved Our Lady of Angels Seminary i Niagara Falls i New York, og studerte senere også ved Universitetet i Innsbruck i Østerrike-Ungarn og Propagandakollegiet i Roma.[5]
Prest
[rediger | rediger kilde]James Edward Quigley ble ordinert til prest 13. april 1879 av kardinal Raffaele Monaco La Valletta. Han behersket latin, engelsk, italiensk og tysk, og kunne dessuten konversere på fransk og polsk.
Biskop av Buffalo
[rediger | rediger kilde]Den 12. desember 1896 utnevnte pave Leo XIII ham til biskop av Buffalo. Erkebiskopen av New York, Michael Augustine Corrigan, bispeviet ham 24. februar 1897; medkonsekratorer var biskopen av Rochester, Bernard Joseph John McQuaid, og biskopen av Brooklyn, Charles Edward McDonnell.
I pakt med pave Leo XIIIs encyklika Rerum novarum av 1891 engasjerte Quigley seg aktivt i arbeidsfolkets arbeidsbetingelser. Under havnestreiken i Buffalo i 1899 valgte Lake Carriers' Association og Longshoremen's Union ham til å megler. Etter ti dagers forhandlinger endte streiken etter de avtalebetingelser som biskopen hadde utarbeidet. Det hadde vært rutine å utbetale lønninger til arbeidere i salooner, der ofte saloonverden samtidig var ansvarlig for ansettelser. Denne praksis ble nå avsluttet, og forbudy, som følge av overenskomsten.[6]
I 1902 begynte sosialister å influere på fagforeningene i Buffalo i den grad at det ble innført reguleringer som katolske medlemmer opplevde som urettferdige og undertrykkelde. På oppfordring fra en rekke tyske prester skrev biskop Quigley et hyrdebrev på tysk til opplesning i menighetene, der han oppfordret katolske medlemmer av fagforeningene å gjøre sine rettigheter gjeldende i deres styre. Det ble avholdt massemøter der biskop Quigley talte. Han fremholdt Kirkens støtte til fagforeninger, tok avstand fra sosialismen og forklarte hvorfor Kirken avviste flere av sosialismens prinsipper. Som følge av dette tapte sosialistene kontrollen over fagforeningene,[6] og Quigley ble lagt merke til nasjonalt.[7][8]
Erkebiskop av Chicago
[rediger | rediger kilde]Den 8. januar 1903 utnevnte Leo XIII ham til erkebiskop av Chicago. Innsettelsen fant sted 10. mars samme år. Med Quigleys hjelp etablerte i 1905, etablerte Francis Kelley, fremtidig biskop av Oklahoma City, Catholic Extension Society for å gi finansiering og ressurser til bispedømmer og menigheter.[9] Etter hvert som Chicago ble stadig mer industrialisert, ble innvandrere en betydelig del av arbeidsstyrken. I likhet med sin forgjenger, erkebiskop Feehan, støttet Quigley etableringen av nasjonalmenigheter for å møte behovene til de nyankomne innbyggerne. I 1905 spurte Quigley fader John De Schryver, S.J., en professor ved St. Ignatius College, om å organisere et sogn for belgiske katolikker; St. John Berchmans Parish ved Logan Square ble etablert.[10] Andre menigheter ble opprettet for de italienske og litauiske samfunnene. «Chicagos urbane menigheter blomstret som viktige åndelige, kulturelle og pedagogiske komponent i Chicagos liv.»[11]
I 1908 ble tolv counties i den nordvestlige delen av bispedømmet skilt utfor å danne det katolske bispedømmet Rockford.[12]
I desember 1910 henvendte erkebiskop Quigley seg til pastor Francis X. McCabe, C.M., president ved DePaul University, angående mangelen på muligheter for kvinner til å ta høyere læring ved katolske institusjoner. DePaul begynte å ta opp kvinner som studenter året etter. I juni 1912 ble søster Mary Clemenza, B.V.M. og søster Mary Teresita de første kvinnene som ble uteksaminert fra DePaul University.[13]
Quigley tjente som erkebiskop til sin død i en alder av 60 år. Ifølge en resolusjon vedtatt av bystyret ble Quigley anerkjent som «...en av de menne som arbeider stille og bak kulissene, og som ikke søker offentlig kreditering eller applaus for arbeidet de gjør; ... han brukte seg selv ... spesielt i tjeneste for de mange og varierte veldedighetsverkene som er grunnlagt ...»[14]
Ett år etter hans død ble det nystiftede Theological Preparatory Seminary of the Archdiocese of Chicago oppkalt etter Quigley (Archbishop Quigley Preparatory Seminary).
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Annibale Albani (1682-1751) *1730
- Kardinal Federico Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1773) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
- Erkebiskop John Carroll (1735-1815) *1790
- Biskop Jean-Louis Anne Madelain Lefebvre de Cheverus (1768-1836) *1810
- Erkebiskop Ambrose Maréchal (1768-1828) *1817
- Biskop John Dubois (1764-1842) *1826
- Biskop John Joseph Hughes (1797-1864) *1838
- Kardinal John McCloskey (1810-1885) *1844
- Erkebiskop Michael Augustine Corrigan (1839-1902) *1873
- Erkebiskop James Edward Quigley (1854-1915) *1897[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8256285, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6378nqg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Waterman, Arba Nelson (1908). Historical Review of Chicago and Cook County. The Lewis Publishing Company.
- ^ «Archdiocese of Chicago». Catholic Encyclopedia.
- ^ a b Czarnecki, Anthony. "The Most Reverend James Edward Quigley", Hearst's International, Vol.4, International Publications, Incorporated, 1903
- ^ Donohue, Thomas. "Buffalo." The Catholic Encyclopedia Vol. 3. New York: Robert Appleton Company, 1908. 4 Oct. 2015
- ^ Lafort, Remigius. The Catholic Church in the United States of America: Undertaken to Celebrate the Golden Jubilee of His Holiness, Pope Pius X., vol. 3, Catholic editing Company, 1914, p. 458Mal:PD-notice
- ^ «"History of Catholic Extension", Catholic Extension Society». Arkivert fra originalen 16. februar 2020. Besøkt 10. mai 2022.
- ^ «"Our History", St. John Berchmans School». Arkivert fra originalen 28. juni 2022. Besøkt 10. mai 2022.
- ^ Avella, Steven. "Roman Catholic Archdiocese of Chicago", Encyclopedia of Chicago
- ^ "History of the Rockford Diocese", Roman Catholic Diocese of Rockford
- ^ Chavez, Patty. "Hence degrees may be conferred on women: DePaul's first female graduates", DePaul University Archives, 28. juni 2019
- ^ "Council Proceedings July 12, 1915", The Chicago City Manual, Chicago. Bureau of Statistics and Municipal library, 1915, p. 113Mal:PD-notice
- ^ althoff, lest 10. mai 2022