Hopp til innhold

Joan Crawford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joan Crawford
FødtLucille Fay LeSueur
23. mars 1904Rediger på Wikidata
San Antonio[1]
Død10. mai 1977[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (73 år)
New York[6]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, forretningsdrivende, danser, modell Rediger på Wikidata
EktefelleDouglas Fairbanks (1929–1933) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Saint Malachy's Roman Catholic Church)[7]
Franchot Tone (1935–1939)[8]
Phillip Terry (1942–1946)[8]
Alfred Steele (1955–1959)[8]
FarThomas Le Sueur[9]
MorAnna Johnson[9]
SøskenHal LeSueur
NasjonalitetUSA
GravlagtFerncliff gravlund[3]
UtmerkelserOscar for beste kvinnelige hovedrolle (1945) (for verk: Mildred Pierce, tema for: 18th Academy Awards)[10]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Cecil B. DeMille Award (1970)
Aktive år1925–1974
IMDbIMDb
Signatur
Joan Crawfords signatur
Joan Crawford på Commons

Joan Crawford (født Lucille Fay LeSueur 23. mars 1904 i San Antonio i Texas, død 10. mai 1977 i New York) var en amerikansk skuespillerinne. Karrieren hennes strakk seg fra stumfilmens dager til inn i 1970-årene.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Crawfords foreldre var skilt og hun vokste opp i trange kår, med stefarens etternavn som Billie Cassin i Lawton i Oklahoma. Hun arbeidet blant annet som servitrise og butikkassistent innen hun begynte en beskjeden dansekarriere etter å ha vunnet en charlestonkonkurranse.

Crawford opptrådte på nattklubber i Detroit og Chicago. Hun debuterte som korpike på Broadway i revyen Innocent Eyes (1924). I 1925 signerte hun filmkontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer. Hun brukte fødenavnet sitt i de første filmene hun spilte i, før navnet Joan Crawford ble valgt etter en konkurranse i et filmmagasin.[11]

Filmskuespiller

[rediger | rediger kilde]

Gjennombruddet kom med melodramaet Våre dansende døtre (1928).[12] Crawford klarte overgangen fra stumfilm til lydfilm og i 1930-årene spilte hun i filmer som Grand Hotel (1932), Den dansende venus (1933), Sadie McKee (1934), Sladderen går (1936) og Kvinner (1939). Hun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for tittelrollen i dramafilmen Mildred Pierce (1945).

Joan Crawford ble nominert til Oscar for rolletolkningene sine i dramafilmen Besatt (1947) og thrilleren Skjer det i natt? (1952). Hun ble nominert til BAFTA for rolletolkningen sin i den psykologiske thrilleren Hva hendte med Baby Jane? (1962). Crawford fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1960 og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award i 1970. I 1999 ble hun kåret til tidenes 10. største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[13]

Privat

[rediger | rediger kilde]

Crawford adopterte fem barn, men oppfostret bare fire, etter at den ene adoptivsønnen ble hentet igjen av sin biologiske mor. Etter Crawfords død skrev det eldste av de fire barna, Christina, boken Mommie Dearest (1978). I boken beskyldes Crawford for fysisk og psykisk mishandling av Christina og hennes bror Christopher.[14] Boken ble filmatisert i 1981, med Faye Dunaway i hovedrollen.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Stumfilmer (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Regissør
1925 De fra varieteen Edmund Goulding
1926 Tramp, Tramp, Tramp Frank Capra
The Boob William A. Wellman
Paris Edmund Goulding
1927 Winners of the Wilderness W.S. Van Dyke
The Taxi Dancer Harry Millarde
Skogens helter Jack Conway
Den ukjendte Tod Browning
Den leende kavaler Jack Conway
Vaarfornemmelser Edward Sedgwick
West Point Edward Sedgwick
1928 The Law of the Range William Nigh
Rose-Marie Lucien Hubbard
Til Singapore William Nigh
Innenfor murene William Nigh
Våre dansende døtre Harry Beaumont
Dream of Love Fred Niblo
1929 Hertugen James Cruze
Unge syndere Jack Conway

Lydfilmer

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Regissør
1929 Junglens sang Jack Conway
1930 Jernbanekongens datter Malcolm St. Clair
De bak disken Harry Beaumont
Betalt Sam Wood
1931 En kvinnes triumf Harry Beaumont
Laughing Sinners Harry Beaumont
This Modern Age Nick Grinde
Uten vielsesattest Clarence Brown
1932 Grand Hotell Edmund Goulding
Den siste natt Clarence Brown
Regn Lewis Milestone
1933 Vi lever idag Howard Hawks
Den dansende venus Robert Z. Leonard
1934 Sadie McKee Clarence Brown
Svermere i solen Clarence Brown
Så er vi kvitt W.S. Van Dyke
1935 Ferdig med kvinner Edward H. Griffith
Jeg lever mitt liv W.S. Van Dyke
1936 Sladderen går Clarence Brown
Kjærlighet på farten W.S. Van Dyke
1937 Den farlige Mrs. Cheyney Richard Boleslawski
En brud i rødt Dorothy Arzner
Mannequin Frank Borzage
1938 The Shining Hour Frank Borzage
1939 Is-follies Reinhold Schunzel
Kvinner George Cukor
1940 Mennesker i drift Frank Borzage
Susan and God George Cukor
1941 En kvinnes ansikt George Cukor
When Ladies Meet Robert Z. Leonard
1942 Alle kysset bruden Alexander Hall
Reunion in France Jules Dassin
1943 Den røde rosen Richard Thorpe
1944 Hollywood Canteen Delmer Daves
1945 Mildred Pierce Michael Curtiz
1946 Humoresque Jean Negulesco
1947 Besatt Curtis Bernhardt
Hennes privatliv Otto Preminger
1949 Begjærets gate Michael Curtiz
Stjerneskudd i Hollywood David Butler
1950 The Damned Don't Cry Vincent Sherman
Harriet Craigs løgn Vincent Sherman
1951 Goodbye My Fancy Vincent Sherman
1952 This Woman Is Dangerous Felix E. Feist
Skjer det i natt? David Miller
1953 Det store jeg Charles Walters
1954 Johnny Guitar Nicholas Ray
1955 Huset ved stranden Joseph Pevney
Vampyren Ranald MacDougall
1956 Høstgule blader Robert Aldrich
1957 The Story of Esther Costello David Miller
1959 Det beste av alt Jean Negulesco
1962 Hva hendte med Baby Jane? Robert Aldrich
1963 Mennesker i grenseland Hall Bartlett
1964 Strait-Jacket William Castle

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Crawford, Joan (1962). A Portrait of Joan: The Autobiography of Joan Crawford (på engelsk). Doubleday. ISBN 978-1-258-17238-1. 
  • Crawford, Joan (1971). My Way of Life (på engelsk). Simon & Schuster. ISBN 978-0-671-78568-0. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, «Joan Crawford», GND-ID 118638556, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, besøkt 18. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 16102[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0020516[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p31912.htm#i319116, besøkt 5. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c The Peerage person ID p31912.htm#i319116, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Academy Awards Database nominert-ID 6677, besøkt 29. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Flint, Peter B. (11. mai 1977). «Joan Crawford Dies at Home». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2016. 
  12. ^ «Joan Crawford's rollercoaster life» (på engelsk). BBC News. 23. mars 2004. Arkivert fra originalen 18. april 2016. 
  13. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. 
  14. ^ Day, Elizabeth (25. mai 2008). «I'll never forgive Mommie». The Guardian (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joan_Crawford&oldid=24508177»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy