John Biscoe
| John Biscoe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juni 1794[1] Enfield Town | ||
| Død | 1843[2][3][3][1] Verdenshavet | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Utmerkelser | Founder’s Medal (1833) (neste: John Ross, forrige: Richard Lemon Lander)[4][5] | ||
John Biscoe (født 28. juni 1794, død 1843) var en britisk sjøfarer og oppdagelsesreisende som ledet den første kjente ekspedisjonen som oppdaget Enderby Land og Graham Land langs kysten av det antarktiske kontinent. Ekspedisjonen oppdaget også en rekke øyer utenfor vestkysten av Antarktishalvøya, inkludert Biscoe Islands som er navngitt etter ham.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Biscoe ble født i Enfield i Middlesex, England. I en alder av 17 år gikk han i mars 1812 inn i Royal Navy og tjenestegjorde under 1812-krigen mot USA. Deretter seilte han i koffardifart som styrmann eller kaptein, for det meste til India eller Vestindia.[6]
Ekspedisjonen til Sørishavet 1830–1833
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Tula-ekspedisjonen 1830–1833
I 1830 hyret hvalfangstselskapet Samuel Enderby & Sons Biscoe som kaptein på briggen «Tula» og leder for en ekspedisjon som skulle lete etter nye selfangstområder i Sørishavet. Sammen med kutteren «Lively» seilte Tula fra London og ankom Sør-Shetlandsøyene i desember. Ekspedisjonen fortsatte sørover og krysset polarsirkelen 22. januar før den fortsatte østover.
Én måned senere, 24. februar 1831, fikk ekspedisjonen øye på bare fjelltopper som raget over isen. Biscoe antok helt korrekt at de var en del av et kontinent og navnga området Enderby Land til ære for sin oppdragsgiver. Biscoe satte i gang å kartlegge denne kyststrekningen, men etter én måned begynte både Biscoes og mannskapets helse å skrante. Ekspedisjonen satte kursen mot Australia og nådde Hobart på Tasmania i mai. To besetningsmedlemmer omkom av skjørbuk på overfarten.
Ekspedisjonen overvintret i Hobart før den vendte tilbake til Antarktis neste sesong. Den 15. februar oppdaget de Adelaide Island, og to dager senere Biscoe Islands. Den 21. februar fikk de i syne en lang kyststrekning, og Biscoe antok igjen at det var en del av kontinentet. Han navnga området Graham Land[7] etter First Lord of the Admiralty Sir James Graham.
Biscoe fortsatte med kartlegging av kystlinjen, og mot slutten av april 1832 ble han den tredje til å seile rundt det antarktiske kontinentet (etter James Cook og Fabian von Bellingshausen). På hjemveien forliste «Lively» ved Falklandsøyene. Ekspedisjonen returnerte imidlertid trygt til London i begynnelsen av 1833.
Senere i 1833 tilbød Samuel Enderby & Sons Biscoe å lede en ny ekspedisjon. Han takket imidlertid nei, sannsynligvis av helseårsaker. Han engasjerte seg heller i Vestindia-farten, som tilbød et mye varmere klima. Han deltok også i seilaser til Australia.[8]
John Biscoe døde under en seiling fra Tasmania til England der hans familie var med. Han ble 49 år gammel.
Minnesmerker og oppkallinger
[rediger | rediger kilde]En øygruppe og et fjell har blitt kalt opp etter Biscoe. Biscoe Islands ble oppdaget utenfor vestkysten av Graham Land i februar 1832 under hans omseiling av det antarktiske kontinentet med «Tula» og «Lively».[9] Mount Biscoe er en markant, svart topp på 700 meter ved Cape Ann i Øst-Antarktis.[10]
To britiske forskningsskip har blitt navngitt til hans ære. Etter ombygging til et isforsterket forskningsskip for Falkland Islands Dependencies Survey, ble HMS «Pretext» i 1947 omdøpt til RRS «John Biscoe». Hun tjenestegjorde fram til 1956, da hun fikk tilbake det tidligere navnet. Samme år ble det nybygde skipet RRS «John Biscoe» med større rekkevidde og lasteevne satt i drift.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- John Biscoe (red. George Murray): From the Journal of a Voyage towards the South Pole on board the brig Tula, under the command of John Biscoe, with the cutter Lively in company, Royal Geographical Society, London, 1901.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dr6zpz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, Trove person-ID 1465462, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopedia of Australian Science, Encyclopedia of Australian Science-ID P002265b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal of the Royal Geographical Society of London, side(r) lxxix, JSTOR artikkel-ID 1798483, bind 36, utgitt 1866[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rosanne Walker. «Biscoe, John (1794–1843)». Encyclopedia of Australian Science. Besøkt 24. april 2012.
- ^ Navnet «Graham Land» refererer nå til hele den nordre delen av Antarktishalvøya.
- ^ «John Biscoe collection». The Archives Hub / Scott Polar Research Institute. Arkivert fra originalen 21. juli 2012. Besøkt 24. april 2012.
- ^ Ann Savours. «Biscoe, John (1794–1843)». Australian Dictionary of Biography. Besøkt 24. april 2012.
- ^ Composite Gazetteer of Antarctica Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR). Katalognr. 1367