Klaus Egge
| Klaus Egge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1906[1][2][3] Notodden Gransherad | ||
| Død | 7. mars 1979[2] (72 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkritiker | ||
| Barn | Ketil Egge Guri Egge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Utmerkelser | Norsk kulturråds ærespris (1972) (neste: Hans Heiberg, forrige: Alf Rolfsen) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden Den islandske falkeorden Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Klaus Egge (født 19. juli 1906 i Gransherad, død 7. mars 1979 i Oslo) var en norsk komponist og musikkritiker. Han er mest kjent for sine symfonier, konserter og sin kammermusikk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Egge ble født i Gransherad (nær Notodden) i Telemark. Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo, og tok organisteksamen der i 1929. Etter dette studerte han bl.a. komposisjon under Fartein Valen. I tiden 1937–38 studerte han under professor Walter Gmeindl ved Musikkhøgskolen i Berlin.
Komponist
[rediger | rediger kilde]Klaus Egge var en viktig figur i norsk kulturliv. Han var formann i Norsk Komponistforening i perioden 1945–72, og var det også i Norges kunstnerråd, TONO, Statens Musikkråd og Norges Nasjonale Musikkomité. I tillegg var han styremedlem i Nordisk Komponistråd og International Music Council. Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1949. I 1972 ble han tildelt Norsk kulturråds ærespris.[4] Egge ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1958 og fikk kommandørkorset i 1977.[5] I 1970 ble han tildelt Den islandske falkeorden.[6]
Egges produksjon deles gjerne inn i tre perioder, selv om visse karakteristika som polyfoni og sterk rytmisk driv preger hele hans kompositoriske virke. Fram til 1945 står folkemusikken sentralt både hva melodikk og komposisjonsteknikk angår. Motivutforming og rytmikk er tydelig inspirert av norsk slåttemusikk kombinert med polyfoni og klassisk form. Klaververkene Draumkvæ-sonate og Fantasi i Halling, som regnes som norsk standardrepertoar idag, stammer begge fra den første perioden.[5]
Etter krigen blir trekkene fra norsk folkemusikk mindre utpreget til fordel for et mer universelt tonespråk. Han beholder sine rene diatoniske linjer, gjerne kombinert med krasse dissonanser. Likevel er det mest karakteristiske for denne perioden hans utvikling av en metamorfoseteknikk, hvor motivene gjennomgår stadige forvandlinger. Denne teknikken når sitt høydepunkt i cellokonserten fra 1966 hvor 1. sats har fått betegnelsen Preludio metamorfico.[7]
Den siste perioden var preget av tolvtoneteknikk. Det skjer første gang i symfoni nr. 4 Sinfonia sopra BACH-EGGE op. 30, skrevet på bestilling av Detroit Symphony Orchestra i 1967. Rekketeknikker benytter han både i symfoni nr. 5, klaverkonserten og blåsekvintetten fra 1976.[8]
Av Egges større verker kan nevnes fem symfonier, tre klaverkonserter, en fiolinkonsert og en cellokonsert. Kammermusikkverkene har også en sentral posisjon: en strykekvartett, en klavertrio, to blåsekvintetter, en fiolin-sonate og en rekke klaververker. Han var også en betydelig vokalkomponist og har sanger og korverker både a cappella, med klaver og med orkester. Av større korverker bør i første rekke nevnes Sveinung Vreim, et stort symfonisk epos for soli, kor og orkester, basert på fortellingen om Sveinung Vreim i diktverket Jonsoknatt av Hans Henrik Holm. Egges verker oppnådde hyppige fremførelser i Europa såvel som i USA.[9]
Han er far til vokalisten Guri Egge og skuespiller Ketil Egge.
Verk (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- «Valse dolce» og «Akvarell», Op. 1 (1927)
- Violin Sonaten, Op. 3 (1932)
- «Draumkvede-sonaten», Op. 4 (1933)
- String Quartet, Op. 5 (1935)
- Konsert for klaver og orkester Nr. 1, Op. 9 (1937)
- Sveinung Vreim, Op. 11 (1940) (H.H.Holm)
- Tre fantasier, Op. 12 (1939)
- Quintet for Winds, Op. 13 (1939)
- Piano Trio, Op. 14 (1940)
- Fjell-Norig: Symfonisk høgsong for dramatisk sopran og orkester, Op. 15(1941)
- Noregs-songen, Op. 16 (1941) (Arne Garborg)
- Symfoni Nr. 1 : Lagnadstonar, Op. 17 (1942)
- Draumar i Stjernesnø, Op. 18 (1944) (H.H.Holm)
- Elskhugskvede, Op. 19 (1942) (Tore Ørjasæter)
- Konsert for klaver og orkester Nr. 2, Symfoniske variasjoner og fuge over en norsk folketone, Op. 21 (1944)
- Symfoni Nr. 2 : Sinfonia Giocosa, Op. 22 (1947)
- Duo Concertante for violin og viola, Op.23 (1945-51)
- Konsert for violin og orkester, Op. 26 (1953)
- «Patetica» Sonaten, Op. 27 (1955)
- Symfoni Nr. 3 : Louisville Symphony, Op. 28 (1958)
- Konsert for cello og orkester, Op. 29 (1966)
- Symfoni Nr. 4 : Sinfonia seriale sopra BACH – EGGE, Op. 30 (1967)
- Symfoni Nr. 5 : Sinfonia dolce quasi passacaglia, Op. 31 (1969)
- Konsert for klaver og orkester Nr. 3, Op. 32 (1973)
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Conrad Baden, Klaus Egge, Alfred Janson, Bjarne Brustad, Contemporary Music From Norway (1967)
- Klaus Egge, Knut Nystedt, The Hindar String Quartet, String Quartet No. 1 Op. 5 / String Quartet No. 4 Op. 56 (1968)
- Klaus Egge, Camilla Wicks, Oslo Filharmonien, Øivin Fjeldstad, Kjell Bækkelund, Violin-Concerto, Op. 26 / Piano Sonata No. 2 (1968)
- Odd Grüner-Hegge, Klaus Egge, Contemporary Music From Norway (1971)
- Klaus Egge, Finn Mortensen, Egil Hovland, Symphony No. 4 Op. 30 / Fantasy For Piano And Orchestra, Op. 27 / Lamenti For Orchestra, Op. 43 (1971)
- Sonata Over The «Dream Vision» Tune For Piano, Op. 4 / Piano Concerto No. 2, Op. 21 (1972 )
- Trondheim Symfoniorkester, Eva Knardahl, Piano Concerto No. 2 Op. 21 / Symphony No. 1 O. 17 (1988)
- Kjell Bækkelund, Arietta - 38 Klassiske Klaverperler (1994)
- Quattro Stagioni, Cantio (1994)
- Klaus Egge, Torleif Torgersen, Piano Works (1999)
- Fartein Valen, Klaus Egge, Johan Kvandal, Alfred Janson, Oslo Strykekvartett, Norwegian 20th-Century String Quartets (2000)
- Kjell Bækkelund, Crescendo (2005)
- Klaus Egge, Håvard Gimse, TrondheimSolistene, Øyvind Gimse, Piano Concerto No. 2, Piano Sonata No. 1 "Draumkvædet" Halling Fantasy (2007)
- Fartein Valen, Klaus Egge, Finn Mortensen, Rolf Wallin, Håkon Austbø, Norwegian Imperatives (2009)
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 1949 – Tildelt Statens kunstnerlønn
- 1953 – Medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademin
- 1958 – Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
- 1964 – Æresmedlem av Norsk Komponistforening
- 1972 – Tildelt Norsk kulturråds ærespris
- 1977 – Kommandør av St. Olavs Orden
- Tildelt Den islandske falkeorden 1970[6]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ingrid Loe Dalaker 2011, Nostalgi eller nyskaping : Nasjonale spor i norsk musikk : Brustad, Egge og Groven
- Ragnar Olsen (Notodden): Klaus Egge - telemarking og europear. Artikkel i Årbok for Telemark (2007)
- Levin, Mona (1977). Bækkelund, Kjell, red. Norske komponister. Tiden. ISBN 8210015494.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 89022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rr26ss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 14786648p, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.kulturradet.no/aeresprisen/vis-artikkel/-/asset_publisher/L2Gy/content/aeresprisen-liste-over-prisvinnere/
- ^ a b «Klaus Egge – Store norske leksikon». Besøkt 24. juni 2016.
- ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 23. juni 2016.
- ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002032116023074834058
- ^ http://www.grappa.no/no/albums/aurora/klaus-egge-cello-concerto-symphony-no-2-symphony-no-3/
- ^ http://nb.bibits.no/wsHitList.Asp?sString=FO=egge,%20klausAND%20TITLE_DOCUMENT_GROUP_ID=2AND%20searchUnitId0&language=nor Arkivert 27. august 2016 hos Wayback Machine.