Hopp til innhold

Kristin Størmer Steira

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristin Størmer Steira
Kristin Størmer Steira, 2012
Født30. apr. 1981[1]Rediger på Wikidata (43 år)
Mo i Rana
BeskjeftigelseLangrennsløper, langdistanseløper Rediger på Wikidata
EktefelleDevon Kershaw[2]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserEgebergs Ærespris (2011)
SportLangrenn
friidrett
Høyde169 cm[3]
Klubb(er)Idrettslaget Forsøk
Kongepokal2014

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norges flagg
Langrenn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull 2010 Canadas flagg Vancouver 4 x 5 km stafett
Bronse 2014 Russlands flagg Sotsji 30 km fristil
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2005 Oberstdorf 4 x 5 km stafett
Gull 2011 Oslo 4 x 5 km stafett
Gull 2013 Val di Fiemme 4 x 5 km stafett
Sølv 2009 Liberec 15 km dobbel jaktstart
Sølv 2007 Sapporo 30 km klassisk
Bronse 2007 Sapporo 15 km dobbel jaktstart
Bronse 2007 Sapporo 4 x 5 km stafett
Bronse 2005 Oberstdorf 15 km dobbel jaktstart

Kristin Størmer Steira (født 1981) er en norsk tidligere langrennsløper som representerte IL Forsøk. Hun er olympisk mester i stafett fra OL 2010 og har tre VM-gull i stafett.

Steira er født i Rana og oppvokst i Tana. Fra august 2015 jobbet hun i stiftelsen Aktiv mot kreft,[4] og fra 2021 i Brav.[5] Hun tok sin videregående utdanning ved NTG Lillehammer.[6]

Hun er gift med den canadiske skiløperen Devon Kershaw.[7]

Kristin Størmer Steira debuterte i verdenscupen på 30 km i Holmenkollen 16. mars 2002. Hennes første plassering blant de ti beste var en niendeplass på 10 km fri i Nové Město na Moravě 18. januar 2003.

Størmer Steira som nummer fem ved 17 km av kvinnenes 30 km i ski-VM 2011, en plassering hun forsvarte helt til mål.

Det store gjennombruddet kom i sesongen 2004/2005. 22. januar 2005 vant hun sitt første løp i verdenscupen, dobbel jaktstart i italienske Pragelato. I VM i Oberstdorf senere på vinteren, gikk hun på det norske vinnerlaget i stafett, og hun tok en individuell bronse i dobbel jaktstart.

I OL i Torino 2006 var hun den jevneste norske langrennsjenta, med tre individuelle fjerdeplasser. Hun var tilsammen 24 sekunder fra tre medaljer, men måtte reise hjem uten medalje. Foran sesongen 2006/07 var hun overtrent, men hun kom sterkt tilbake med etappeseier og syvendeplass totalt i den første Tour de Ski.

I VM 2007 i Sapporo tok hun sølv på 30 km fellesstart i tillegg til bronse på 15 km jaktstart og 4 × 5 km stafett.

Steira hadde en god start på sesongen 2008/09 og hun gikk i brudd på 15 km fristil, fellesstart i La Clusaz, og vant. Hun ble nummer ni i Tour de Ski, og tok også en niendeplass i verdenscupen sammenlagt.

I NM i friidrett på Lillehammer i 2009 tok hun NM-gull på 5000 meter.[8]

Steira hadde en god start også på sesongen 2009/10 hvor hun ble nummer fem sammenlagt i Tour de Ski. Sesongen sett under ett ble hun nummer seks i verdenscupen sammenlagt og nummer tre i distansecupen.

I OL 2010 kjempet hun om bronsemedalje på 15 km duatlon, men ble slått på målstreken av Justyna Kowalczyk. Hun ble olympisk mester i 4 × 5 km stafett i OL 2010 i Vancouver. Hun gikk tredje etappe på det norske laget som ellers bestod av Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Marit Bjørgen.

I VM 2011 i Oslo ble hun nummer fem på 30 km fri, nummer ni på 15 km duatlon og nummer ti på 10 km klassisk. Hun gikk tredje etappe på det norske laget som tok gull på 4 × 5 km stafett. Hun gikk også nå sammen med Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Marit Bjørgen.

I Tour de Ski 2012/13 gikk hun inn til sin da beste prestasjon i Tour de Ski da hun ble nummer tre sammenlagt, bak Justyna Kowalczyk og Therese Johaug.

I VM 2013 gikk Størmer Steira tredje etappe på 4x5 km stafett sammen med Heidi Weng, Therese Johaug og Marit Bjørgen. Det norske laget var storfavoritter på forhånd etter at alle løperne på stafettlaget kom blant de fire beste på 15 km duatlon[9] og vant gull foran Sverige og Russland.[10]

I OL 2014 i Sotsji lyktes det endelig Steira å få en olympisk medalje i en individuell konkurranse da hun fikk bronse på 30 km fristil. Steira sikret tredobbelt norsk etter Marit Bjørgen og Therese Johaug. Det var tolvte gang i OL-historien det ble tredobbelt norsk og første gang i en kvinneøvelse.[11] Det var femte gang i OL-historien tre kvinner fra samme nasjon tok alle tre medaljene i en langrennsøvelse.[12]

Etter 2015-sesongen meddelte Størmer Steira at hun legger opp som langrennsløper.[13]

Verdenscupseire

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Øvelse
1. 2005-01-2222. januar 2005 Italias flagg Pragelato 15 km (K+F) Fls.
2. 2008-12-066. desember 2008 Frankrikes flagg La Clusaz 15 km (F) Fls.
3. 2013-02-022. februar 2013 Russlands flagg Krasnaja Poljana 15 km (K+F) Fls.

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
Sesong Totalt Distanse Sprint
Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering
2002/03 93 42.
2003/04 177 27. 177 20.
2004/05 311 12. 311 9.
2005/06 266 22. 266 12.
2006/07 367 14. 223 12.
2007/08 465 16. 369 12.
2008/09 828 9. 590 4. 22 53.
2009/10 892 6. 568 3. 44 49.
2010/11 268 28. 204 19.
2011/12 616 14. 484 9.
2012/13 1018 6. 665 3. 37 45.
2013/14 379 19. 285 11.
2014/15 93 55. 93 33.

Medaljer i norske mesterskap

[rediger | rediger kilde]
Langrenn Langrenn
Plassering Øvelse År
Gull 15 km skiathlon 2006, 2014
Gull 30 km langrenn 2010
Gull Stafett 2003
Sølv 10 km langrenn 2005, 2011
Sølv 15 km skiathlon 2007, 2011
Sølv Stafett 2004, 2005
Bronse 15 km skiathlon 2009, 2012
Bronse 15 km langrenn 2003
Bronse 30 km langrenn 2005, 2006, 2014
Friidrett Friidrett
Plassering Øvelse År
Gull 5000 meter 2009[14]
Gull 10000 meter 2014[15]
Gull 6 km terrengløp 2008, 2015[16]
Sølv Motbakkeløp 2005[17]

Fotnoter og referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.fis-ski.com, besøkt 2. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nordlys.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ [1]
  4. ^ «Nygifte Størmer Steira sa ja til Aktiv mot kreft på heltid». Adresseavisen. 18. august 2015. Arkivert fra originalen 20. august 2015. Besøkt 18. august 2015. 
  5. ^ «Kristin Størmer Steira med ny lederjobb | Brav». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 15. oktober 2024. 
  6. ^ Gullfabrikken - Om eventyret Norges Toppidrettsgymnas. Bekkestua: Dinamo Forlag. 2015. s. 95. ISBN 978-82-8071-314-8. 
  7. ^ «Brudgommen: Hun er den vakreste jenta jeg noen gang har møtt». VG. 25. juli 2015. Besøkt 18. august 2015. 
  8. ^ Steira nærmer seg EM-kravet
  9. ^ Oddsen for norsk pallplass på damestafetten: 1,01, VG, 28. februar 2013
  10. ^ Feide inn til gull - slet med stavingen, VG, 28. februar 2013
  11. ^ De elleve første gangene: I 1924 (2): I kombinert med Thorleif Haug, Johan Grøttumsbråten og Thoralf Strømstad og de samme tre på 50 km, men med Strømstad på andre og Grøttumsbråten på tredje; I 1928 (2): I kombinert med Grøttumsbråten, Hans Vinjarengen og John Snersrud og på 18 km med Grøttumsbråten, Ole Hegge og Reidar Ødegaard; I 1932 (2) i kombinert med Grøttumsbråten, Ole Stenen og Vinjarengen og i spesielt hopprenn med Birger Ruud, Hans Beck og Kåre Walberg; I 1936 i kombinert med Oddbjørn Hagen, Olaf Hoffsbakken og Sverre Brodahl; I 1948 i spesielt hopprenn med Petter Hugsted, Birger Ruud og Thorleif Schjelderup; I 1964 på 5000 m skøyter med Knut Johannesen, Per Ivar Moe og Fred Anton Maier; I 1992 på 30 km med Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Terje Langli; I 1994 i alpin kombinasjon med Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt og Harald Christian Strand Nilsen.
  12. ^ De fire første: I 1952 på 10 km ved Lydia Wideman, Mirja Hietamies og Siiri Rantanen, Finland; I 1960 på 10 km ved Marija Gusakova, Ljubov Kozyreva og Radja Jerosjina, Sovjetunionen; I 1964 på 10 km ved Klavdija Bojarskikh, Jevdokija Meksjilo og Marija Gusakova, Sovjetunionen; og i 1988 på 20 km ved Tamara Tikhonova, Anfisa Reztsova og Raisa Smetanina, Sovetunionen.
  13. ^ «Steira legger opp». Besøkt 20.4.2015. 
  14. ^ friidrett.no: NM 5000 meter kvinner. Arkivert 10. september 2017 hos Wayback Machine.
  15. ^ friidrett.no: NM 10000 meter kvinner. Arkivert 19. november 2018 hos Wayback Machine.
  16. ^ friidrett.no: NM 6 km Terrengløp kvinner. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.
  17. ^ friidrett.no: NM Motbakkeløp kvinner. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Hedda Berntsen og Jens Arne Svartedal
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
Odd-Bjørn Hjelmeset
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy