Kypros’ geografi

Kypros’ geografi
35°N 33°Ø
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		9 250 km² 9 240 km² 10 km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		Olympos 1 952 m Middelhavet 0 m
Landegrenser		0 km
Kystlinje		648 km
Naturressurser		kobber, svovelkis, asbest, gips, tømmer, salt, marmor, leire
Arealbruk  – Dyrket mark  – Avlinger  – Beitemarker  – Skog  – Annet		12 % 5 % 0 % 13 % 70 %
Irrigert land		400 km² (1999 est.)
Kypros’ geografi på Commons

Kypros er den tredje største øya i Middelhavet, etter de italienske øyene Sicilia og Sardinia. Kypros ligger i den østlige delen av Middelhavet, sør for halvøya Anatolia (Lilleasia) eller den asiatiske delen av det moderne Tyrkia. Derfor regner man geografisk øya som en del av Vest-Asia eller Midtøsten.

Øya Kypros er 240 km lang og 100 km bred, og ligger rundt 75 km fra Tyrkia i nord. Andre naboområder er Syria (105 km) og Libanon (108 km) i øst, Israel 200 km mot sørøst, Egypt 380 km mot sør og Hellas i vest-nordvest (280 km til de små Dodekanisosøyene i Kastellorizo, 400 km til Rhodos, og 800 km til det greske fastlandet.

Tre fysiske trekk dominerer øya. Troodosfjellene dekker det meste av de sørlige og vestlige områdene, og omtrent halvparten av øya. Den smale fjellkjeden Kyrenia strekker seg langs den nordlige kystlinjen, og dekker et mye mindre område. Mellom disse to fjellkjedene ligger sletten Mesaoria.

Geopolitisk er øya videre delt inn i fire hovedområder. Republikken Kypros, den internasjonalt anerkjente styresmakten, dekker den sørlige to-tredjedelen av øya. Nord-Kypros okkuperer den nordlige delen av øya og er bare anerkjent av Tyrkia. Den FN-kontrollerte grønne linjen er en buffersone som deler de to. I tillegg ligger det to britiskstyrte baser på øya: Akrotiri og Dekelia.

Terreng

Satellittbilde fra NASA 30. januar 2001, viser de tre geologiske områdene på øya. I sørvest ligger fjellkjeden Troodos, med en maks høyde på 1 953 m. Langs den nordlige kysten går den andre fjellkjeden på Kypros, Kyrenia. På sletten mellom disse fjellkjedene ligger hovedstaden Nikosia, synlig som en gråaktig flekk nær midten av bildet.

De kuperte Troodosfjellene, som hovedsakelig strekker seg fra Pomosneset i nordvest og nesten til Larnakabukta i øst er det mest framtredende landskapet på øya. I sørvest heller fjellet gradvis nedover mot kystsletten.

Mens Troodos er et massiv formet av vulkansk stein, er fjellkjeden Kyrenia en smal fjellkjede av kalkstein, som brått stiger opp fra slettene. Den østligste delen blir en rekke småfjell på halvøya Karpass. Denne halvøya peker i retning Lilleasia, som Kypros geologisk hører til.

Selv den høyeste toppen i Kyrenia er ikke mer enn halvparten av det store Troodosmassivet, der Olympos strekker seg til 1 952 meter, det høyeste på Kypros. De utilgjengelige og taggete fjellene i Kyrenia ser derimot mye mer praktfulle ut. Den britiske forfatteren Lawrence Durrell skrev en gang i Bitter Lemons om Troodos at de var «et lite vakkert virvar av knauser og tunge steiner», og om Kyrenia at de hørte til «det gotiske Europa, med høyreiste klipper oversådd med korsfarerslott».

I antikken ble det oppdaget store forekomster av kobber i fjellsidene på Troodos.

Drenering

Avskoging i flere hundreår har ødelagt mye av det naturlige dreningssystemet på øya, slik at flere områder ikke lenger har vann året rundt. Et nettverk av elver oppstår om vinteren i Troodos og renner ut fra dem i alle retninger. Elvene Yialias og Pedhieos renner østover over Mesaoria og ut i Famagustabukten. Serraghis renner nordvestover gjennom Morfousletten. Alle elvene på øya tørker så inn om sommeren, og et omfattende system av demninger og vannveier har blitt konstruert for å føre vann til jordbruksområdene.

Mesaoria er det største jordbruksområdet på øya, men hvor mye hvete og bygg som produseres er svært avhengig av hvor mye nedbør det kommer om vinteren. Andre avlinger vokser ved hjelp av kunstig vanning. Det er i dag få spor som tyder på at denne brede og sentrale sletten, som er åpen til sjø i begge ender, en gang var dekket av skog. Tømmeret fra denne skogen ble brukt til seilskip av erobrere i antikken. Den nå delte hovedstaden på øya, Nikosia, ligger midt på denne sentrale sletten.

Naturlig vegetasjon

Selv om Kypros er et lite område er den naturlige vegetasjonen variert. Her finnes skoger av løvtre, eviggrønne og bredbladete trær, som tyrkisk furu, kyprosseder, sypress og eik. Ifølge Eratosthenes (200-tallet f.Kr.), en gresk botaniker, var det meste av Kypros dekket av skog i antikken, og store deler av disse skogene finnes fremdeles i fjellene Troodos og Kyrenia i dag, og lokalt i lavere høyder. Omtrent 17 % av hele øya er fremdeles skogområde. Der skogen har blitt hugget ned kan høye krattskoger av jordbærtre, Pistacia terebinthus, oliventre, kermeseik og Styrax officinalis overleve, men slike områder er uvanlige. Det meste av øya, som ikke er oppdyrket, er dekket av gress og lave busker som Cistus, Genista sphacelata, Calicotome villosa, Lithospermum hispidulum, Phaganalon rupestre og lokalt Pistacia lentiscus.

Klima

Sandstormer fra Midtøsten blåser over Kypros, 19. oktober 2002.

Kypros har middelhavsklima med varmt og forholdsvis tørt vær, og med regn hovedsakelig mellom november og mars. Øya har stort sett milde og våte vintre med tørre og varme somre. Variasjon i temperatur og nedbør er stort sett styrt av høyden, og til en viss grad av avstanden til sjøen.

Om vinteren ligger Kypros i banen til de mange små lavtrykkene som krysser Middelhavet fra vest til øst. Disse lavtrykkene gir det meste av nedbøren på øya, og fra desember til februar får øya rundt 60 % av den årlige nedbøren, som normalt er rundt 500 mm.

De høyere fjellområdene er kjøligere og fuktigere enn resten av øya, og enkelte steder her kan få opp til 1 000 mm. Her kan det også bli frost, og snø er ikke uvanlig på fjelltoppene.

Sommertemperaturene er høye i lavlandet, selv nær sjøen. Det varmeste området er Mesaoria. Den gjennomsnittlige døgntemperaturen i juli og august er mellom 29 ºC på den sentrale sletten til 22 ºC i Trodosfjellene, mens den gjennomsnittlige maksimumstemperaturen i disse månedene er mellom 36 ºC på sletten og 27 ºC i fjellene. På grunn av den stekende varmen i lavlandet har enkelte landsbyer i Troodos utviklet seg til feriesteder. Den årlige middeltemperaturen for hele øya er rundt 20 ºC. Vintrene er milde med en temperatur rundt 10 ºC i januar på den sentrale sletten og 3 ºC i Troodos. Om vinteren kan temperaturen i Troodos komme ned mot -7 ºC.

Miljø

Naturfarer: jordskjelv

Miljøproblemer: Vannressursproblem (ingen naturlige tilsig til reservoarene, sesongsbasert regnfall, saltvannsintrusjon i det største vannførende sjiktet på øya, økt tilsetning av salt i jordsmonnet i nord). Vannforurensning fra kloakk og industri. Forvitring av kysten. Urbaniserng fører til mindre dyreliv.

Miljøvernsavtaler:
medlem av avtaler som omhandler: Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, Kyoto-avtalen, utryddingstruede dyrearter, miljømodifisering, miljøfarlig avfall, havrett, marin dumping, forbud mot atomprøvesprengninger, vern av ozonlaget, skipsforurensning.

Eksterne lenker

• Den kypriotiske regjeringens offisielle hjemmeside
• www.greekembassy.org

På Commons finnes et atlas for Kypros