Les parnassiens
Les parnassiens var en fransk diktergruppe i annen halvdel av 1800-tallet. Den orienterte seg etter L’art pour l’art som prinsipp. Sitt tilnavn fikk de i 1866 sa de ble slik omtalt i Alphonse Lemerres antologi Le Parnasse contemporain (hvorav det fulgte to bind til, i 1871 og 187). Navnet knytter an til Parnassos, som i gresk mytologi er «musenes fjell».
De mest fremtredende for gruppen var Charles Leconte de Lisle og Théophile Gautier. Andre viktige navn er Théodore de Banville, Paul Verlaine, Sully Prudhomme, José-Maria de Heredia, François Coppée og Albert Giraud.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Henri Mondor: L'affaire du Parnasse. Stéphane Mallarmé et Anatole France. Édition Fragrance, Paris 1951.
- Adolphe Racot: Les parnassiens. Minard, Paris 1968 (Avant-Siècle 1, ISSN 0067-2610).
- Maurice Souriau: Histoire du Parnasse. Spes, Paris 1929 (opptrykk: Slatkine, Genève 1972).