Madonna Benois
Madonna Benois | |||
---|---|---|---|
Kunstner | Leonardo da Vinci | ||
Sjanger | religiøs kunst | ||
År | ca 1478 | ||
Teknikk | Oljemaleri på tre, senere overført til lerret | ||
Dimensjoner | 48 × 31 | ||
Plassering | Eremitasjen | ||
Material(er) | oljemaling, panel, overført på lerret |
«Madonna Benois» (også kalt: «Madonna og barn med blomster») er et maleri av Leonardo da Vinci malt mellom 1475 og 1478. Maleriet viser Madonna sammen med Jesusbarnet.
Maleriet ble delvis ødelagt på 1800-tallet da det ble overført fra den opprinnelige version som besto av tre, til et lerret. På grunn av flere fiks og overmalinger på verket, er maleriet idag kun en skygge av hva det tidligere viste. Vinduet i bakgrunnen for eksempel - der det mest sannsynlig var malt et landskap - virker nå altfor lyst. Til tross for dette er maleriet svært ettersøkt, og mange unge malere, inkludert Rafael, gjorde sine versjoner av maleriet.
Avbildninger av Madonna i slik format som «Madonna Benois» ble nokså vanlig i Italia på slutten av 1400-tallet. I disse verkene forekommer ikke jomfru Maria som en himmelsk majestetisk dronning, men blir gjenspeilt bortimot som en kjærlig mor der hun ofte er skilt bort fra tilskueren gjennom en balustrade. Leonardo videreutviklet denne tendensen, og kan sees i mange av hans Madonna avbildninger, blant annet i «Madonna og barnet med Sankt Anne».
Morskjærligheten, som sterkt vises i maleriet, var svært fundementalt i Leonardo sine Madonna avbildninger. I Firenze, hvor han tilbrakte mye av tiden, kunne han daglig observere unge mødre som lekte og lo sammen med deres barn. Han tegnet mest sannsynlig ned observasjonene og målsatte seg på å fange øyeblikker som viser rene og typiske menneskeforhold til mødre og barn. Noe av friskheten gikk nok dessverre vekk i overgangen fra tegning til maleri, men Leonardo gjennomarbeidet alltid komposisjonens struktur ned til minste detalj. For eksempel legger man merke til at diagonalen i verket møtes der Madonna og barnet har sine hender.
Det spontane, åpne smilet til jomfru Maria gir bildet er livlig uttrykk. Det svake smilet, som nesten bare er en antydning til et smil gjennom sfumato, ble et kjennemerke for Leonardo sine senere malerier.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Elke Linda Buchholz (2005). Leonardo da Vinci – Liv og virke ISBN 82-7822-438-2
- Hand, J. O. (2004). National Gallery of Art: master paintings from the collection. New York, National Gallery of Art, Washington. ISBN 0-8109-5619-5