Melkisedek
Melkisedek («kong rettferd» av hebraisk melek «konge»[2] og tsedek «rettferdighet»[3]) var ifølge Bibelen en konge som levde på Abrahams tid.
Melkisedek omtales som konge og prest i Salem, som senere ble til Jerusalem. Han gav Abraham brød og vin, og velsignet ham etter seieren over fire konger som hadde tatt Abrahams brorsønn Lot til fange:
- «Velsignet er Abram av Gud, den høyeste,
- han som brakte fram himmel og jord!
- Velsignet er Gud, den høyeste,
- som har gitt dine motstandere i din hånd!»
Så ga Abram ham tiende av alt.[4]
I Det nye testamente sies det at Jesus skal være prest «av samme slag som Melkisedek»: «De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter...Ellers er det dødelige som mottar tiende, men her er det en som får det vitnesbyrdet at han lever. Ja, i og med Abraham har Levi, han som ellers mottar tiende, på sett og vis selv gitt tiende. For ennå ufødt var han i sin stamfar da Melkisedek gikk i møte med ham.»[5]
Hos De siste dagers hellige (mormonene) kalles en del av organisasjonen «Melkisedeks prestedømme», regnet for prestedømmet etter Guds sønns orden som israelittene ikke fikk del i, men som ble gjenopprettet for de kristne. Alle verdige menn innvies til det etter først å ha vært innviet til «Arons prestedømme».