Olivier Messiaen
| Olivier Messiaen Olivier Eugène Charles Prosper Messiaen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Olivier Eugène Charles Prosper Messiaen 10. des. 1908[1][2][3][4]  Avignon[5] | ||
| Død | 27. apr. 1992[3][4][6][7] (83 år) Clichy | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist, ornitolog, musikkpedagog, musikkforsker, musikkteoretiker, pianist, universitetslærer, musiker, librettist | ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris (1919–) | ||
| Ektefelle | Claire Delbos (1932–1959)[8] Yvonne Loriod (1961–2010)[9] | ||
| Far | Pierre Messiaen | ||
| Mor | Cécile Sauvage | ||
| Søsken | Alain Messiaen | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Saint-Théoffrey | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Akademie der Künste der DDR
Jeune France Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste American Academy of Arts and Letters Académie des beaux-arts | ||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandør av Kroneordenen Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1979) Erasmusprisen (1971) Léonie Sonnings musikkpris (1977) Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1975) Berliner Kunstpreis (1984) Wihuri Sibelius-prisen (1971) Kyotoprisen for kunst og filosofi (1985)[10] Ernst von Siemens' musikkpris (1975)[11] Æresdoktot ved Universitetet I Sydney Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres 11050 Messiaen Honorary Member of the International Society for Contemporary Music | ||
| Periode | Neue Musik | ||
| Sjangre/ former | Opera, symfoni | ||
| Instrument | Orgel | ||
| IMDB | IMDb | ||
Olivier Eugène Charles Prosper Messiaen (født 10. desember 1908 i Avignon, død 28. april 1992 i Clichy i Paris) var en fransk komponist, organist og ornitolog. Først og fremst var Messiaen en av det 20. århundres vesentligste komponister av orgelmusikk. I tillegg er han særlig kjent for sin store Turangalila-symfoni og sin Quattuor pour la fin de temps («Kvartett for tidens slutt»), som ble komponert mens han satt i et ni måneders langt krigsfangenskap i Wehrmachts Stammlager VIII A i Görlitz. Denne ble komponert for de fire tilgjengelige instrumentene piano, fiolin, cello og klarinett. Stykket ble første gang framført av Messiaen og andre krigsfanger for et publikum bestående av andre fanger og fangevokterne.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Messiaen ble født inn i en litterær familie som den eldste av to sønner. Moren var lyriker og faren oversatte blant annet skuespill av William Shakespeare til fransk. Da første verdenskrig brøt ut, ble faren Pierre Messiaen innkalt til militærtjeneste, og resten av familien flyttet for å bo hos morens bror i Grenoble. På denne tiden ble Mesiaen opptatt av dramatikk og ble en praktiserende katolikk. Det religiøse aspektet skulle senere ligge sentralt i Messiaens komposisjoner.
Han var selvlært på piano, men tok etter hvert spillertimer. han spilte særlig de store franske samtidskomponistene som Claude Debussy og Maurice Ravel. På denne tiden begynte han også å komponere egen musikk.
Da faren vendte tilbake fra krigen, flyttet familien først til Nantes og deretter til Paris i 1919 da faren fikk en lærerjobb der. Messiaen begynte da ved Paris-konservatoriet, bare 11 år gammel, og blant lærerne var Paul Dukas, Maurice Emmanuel, Charles-Marie Widor og Marcel Dupré, sistnevnte som orgellærer. Til tross for sin unge alder, var Messiaen ofte blant de beste på sitt kull. Han vant priser i harmonilære, kontrapunkt, fuge og pianoakkompagnement. Dupré har senere fortalt at Messiaen aldri hadde sett et orgelkonsoll før og fulgte nøye med den timen Dupré forklarte og demonstrerte dette, for uken etter å komme tilbake og spille Johann Sebastian Bachs Fantasia i C-moll på et imponerende nivå.
Fra 1929 begynte han som vikar i Église de la Sainte-Trinité de Paris («Trefoldighetskirken i Paris») da den ordinære organisten var syk, og da han døde i 1931, ble Messiaen ny fast organist etter sterk støtte fra lærerne ved konservatoriet. Han hadde i den kommende periode en rekke oppføringer av egne komposisjoner.
Da andre verdenskrig brøt ut ble han innkalt til militærtjeneste i den franske hæren, men på grunn av sitt svake syn ble han satt som hjelpemann innen saniteten. Under slaget om Frankrike ble han i mai 1940 tatt som krigsfange og satt i krigsfangeleir i Görlitz i ni måneder.
Akademisk karriere
[rediger | rediger kilde]Etter løslatelsen fra krigsfangenskapet ble han i 1941 utnevnt til professor i hamonilære og i 1966 som professor i komposisjon ved Paris-konservatoriet, stillinger han hadde fram til han ble pensjonert i 1978.
Utøvende kunster
[rediger | rediger kilde]
Han fortsatte som organist i Église de la Sainte-Trinité de Paris fram til sin død i 1992.
Han skrev verker også for klaver, orkester, vokal og kammermusikk.
I motsetning til andre komponister i sin samtid, som i hovedsak vendte sin oppmerksomhet mot maskinenes og teknologiens rolle i menneskenes liv, vendte Messiaen seg mot naturen. Et kjennetegn ved Messiaens musikk er at de fleste av hans verk har passasjer som er nedskrevet etter fuglesang fra alle verdens land. En annen inspirasjonskilde var rytmer og klanger fra orientalsk musikk.
Messiaen hadde synestesi og har skrevet detaljert om hvordan de ulike akkordene framtrer som farger for ham. Han har uttalt at vanlige musikalske begreper som eksempelvis «tonalitet», «modal» og «serialisme» kan være misledende, og for ham eksisterer det kun musikk med og uten farger. Ifølge Messiaen er komponister som Claudio Monteverdi, Wolfgang Amadeus Mozart, Chopin, Richard Wagner, Modest Mussorgskij og Igor Stravinskij komponister som skrev musikk med tydelige farger.
Messiaen ble tildelt Ernst von Siemens' musikkpris i 1975 og Wolfprisen i 1982. I 1987 ble han tildelt Storkorset av Æreslegionen, ordenens høyeste grad.
Av hans elever kan nevnes Håkon Austbø, Edvard Hagerup Bull, François Bayle, Pierre Boulez, Luciano Berio, Iannis Xenakis og Karlheinz Stockhausen.
Priser og utmerkelser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40306[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 80359[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 187054[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Akademie der Künste Berlin, ADK member ID 52549[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=olivier;n=messiaen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grove Music Online, Grove Music Online-ID 51575, doi.org, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oliviermessiaen.org, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kyotoprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Olivier Messiaen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Olivier Messiaen på Internet Movie Database
- (no) Olivier Messiaen hos Sceneweb
- (fr) Olivier Messiaen på Allociné
- (en) Olivier Messiaen på AllMovie
- (en) Olivier Messiaen hos The Movie Database
- (en) Olivier Messiaen på Apple Music
- (en) Olivier Messiaen på Discogs
- (en) Olivier Messiaen på MusicBrainz
- (en) Olivier Messiaen på SoundCloud
- (en) Olivier Messiaen på Spotify
- (en) Olivier Messiaen på Songkick
- (en) Olivier Messiaen på Last.fm
- (en) Olivier Messiaen på AllMusic
- Internettside dedikert til Olivier Messiaen Arkivert 25. desember 2008 hos Wayback Machine.
- Erik Bjønskau: Hyller mesteren med hovedverk -Artikkel i Aftenposten kultur side 6-7, onsdag 5. mars 2008