Hopp til innhold

Operette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den franske komponisten Jacques Offenbach regnes som operettens far. Han skrev en rekke populære «komiske operaer» fra 1850-tallet og utover.
Plakat til Gilbert and Sullivans operette H. M. S. Pinafore, opprinnelig fra 1878.
Teaterplakat for Johann Strauss den yngres operette Der Zigeunerbaron fra 1885 som ble satt opp som La tzigane, «en komisk opera i tre akter», i Paris i 1895.
Fra en oppsetning av den enkle, italienske operetten Il Paese dei Campanelli opprinnelig fra 1923.
Fra en framføring av Franz Lehárs Giuditta, opprinnelig fra 1934, under den tradisjonsrike østerrikske operettefestivalen Seefestspielen Mörbisch seks mil fra Wien i 2006.
Operettenhaus i Hamburg i Tyskland er i dag et moderne musikalteater. Plakaten reklamerer for ABBA-musikalen Mamma mia! i 2005.

Operette (fra italiensk «liten opera» eller «lite verk») er et musikalsk lystspill med sang, tale og ofte også dans.

Formmessig minner operetter om operaer, men er musikalsk og tematisk lettere og mer tilgjengelig. Hovedmotivet er ikke sjelden en sentimental kjærlighetshistorie, gjerne med komisk og parodisk tilsnitt.

Operette som egen musikkteater-sjanger oppstod i Paris1850-tallet, få år senere ble det oppført tyskspråklige operetter i Wien. Operettene ble en svært populær sjanger, særlig utbredt ble wieneroperetten med en rekke kjente slagere. Operettesjangeren kan ses på som forløper for dagens musikaler og musikkspill.

Kjente operetter og komponister (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Av operettesuksesser kan nevnes Johann Strauss d.y.s Flaggermusen (på tysk Die Fledermaus) fra 1874 med tekst av Carl Haffner og Richard Genée, Franz Lehárs Den glade enke (Die lustige Witwe) fra 1905 til tekst av Victor Léon og Leo Stein, Lehárs Smilets land (Das Land des Lächelns) fra 1929 der teksten er skrevet av L. Herzer og F. Löhner, samt Leonard Bernsteins Candide fra 1956 med sangtekster av John Latouche, Dorothy Parker og Richard Wilbur (over en libretto av Lillian Hellman). Amerikaneren Jerome Kerns operette Teaterbåten (Show Boat) fra 1928, som har et mer seriøst preg og inneholder jazz- og bluesinspirerte sanginnslag, anses av mange som den første moderne musikal, og operettene er i dag avløst av musikaler på teater og film.

Lista viser kjente komponister og noen av deres operetter. Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår.

  • 1858: Orfevs i underverdenen
  • 1864: Den skjønne Helene
  • 1866: Pariserliv
  • 1866: Ridder Blåskjegg
  • 1867: Storhertuginnen av Gérolstein
  • 1869: Frihetsbrødrene
  • 1880: Operaen Hoffmanns eventyr
  • 1865: Die schöne Galathee
  • 1866: Leichte Kavallerie
  • 1876: Fatinitza
  • 1879: Boccaccio
  • 1874: Flaggermusen (Die Fledermaus)
  • 1883: Eine Nacht in Venedig
  • 1885: Sigøynerbaronen (Der Zigeunerbaron)
  • Hervé (1825–1892), Frankrike:
  • 1869. Le petit Faust
  • 1883: Mam'zelle Nitouche
  • 1881: Die Jungfrau von Belleville
  • 1882: Tiggerstudenten (Der Bettelstudent)
  • 1884: Gasparone
  • 1875: Trial by Jury
  • 1878: H. M. S. Pinafore
  • 1879: The Pirates of Penzance
  • 1882: Iolanthe
  • 1882: The Mikado
  • 1889: The Gondoliers
  • 1876: Joconde
  • 1878 Die Fornarina
  • 1880 Capitän Nicoll, oder Die Carbonari
  • 1886 Der Vagabund
  • 1891 Der Vogelhändler
  • 1894 Der Obersteiger
  • 1905: Den glade enke (Die lustige Witwe)
  • 1909: Greven av Luxemburg (Der Graf von Luxemburg)
  • 1910: Sigøynerblod (Zigeunerliebe)
  • 1925: Paganini
  • 1927: Der Zarewitsch
  • 1928: Friederike
  • 1929: Smilets land (Das Land des Lächelns)
  • 1907: Ein Walzertraum
  • 1908. Der tapfere Soldat
  • 1920: Der letzte Walzer
  • 1907: Dollarprinsessen (Die Dollarprinzessin)
  • 1915: Keiserinnen (Die Kaiserin)
  • 1916: Die Rose von Stambul
  • 1923: Madame Pompadour
  • 1908: Høstmanøver (Tatárjáras)
  • 1915: Czardasfyrstinnen (Die Csárdásfürstin)'
  • 1921: Bajaderen (Die Bajadere)
  • 1924: Grevinne Maritza (Gräfin Maritza)
  • 1926: Sirkusprinsessen (Die Zirkusprinzessin)
  • 1930: Fiolen fra Montmartre (Das Veilchen von Montmartre)
  • 1930: Sommer i Tyrol (Im weissen Rössl)
  • 1930: Min søster og jeg (Meine Schwester und ich)
  • 1936: Axel i den syvende himmel (Axel an der Himmelstür)
  • 1924: Studentprinsen
  • 1926: Ørkensangen
  • 1928: Nymånen
  • 1930: Viktoria und ihr Husar
  • 1931: Die Blume von Hawai
  • 1932: Ball im Savoy
  • 1933: Clivia
  • 1939: Die ungarische Hochzeit
  • 1937: Maske in Blau
  • 1938: Saison in Salzburg
  • 1941: Die Perle von Tokay
  • 1938: Melodie der Nacht
  • 1940: Frauen im Metropol
  • 1949: Abschiedswalzer
  • 1964: Roulette der Herzen
  • 1968: Alles spricht von Charpillon
  • 1976: Schach dem Boss

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy