Paralytisk skalldyrforgiftning
Paralytisk skalldyrforgiftning (PSP) er en form for skjellforgiftning. Symptomer på PSP er en brennende/prikkende følelse rundt munnen, i tunga og i fingrene. Man kan kjenne seg svimmel og i noen tilfeller oppleve muskellammelse og problem med å puste. Skjell som spiser giftige/toksiske alger vil kunne forårsake PSP.[1] Blåskjellvarselet varsler blant annen forekomst av slike giftstoffer.
Årsak
[rediger | rediger kilde]Skjellarter som blåskjell tar til seg næring ved å filtrere vann for planktonalger. Noen av disse algene, for eksempel Alexandrium tamarense, inneholder toksinet Saxitoxin som blir konsentrert i skalldyret.
Symptom og følger
[rediger | rediger kilde]Skjelforgifting kan medføre diaré, kvalme, oppkast, magesmerter, svimmelhet, forvirring og nerveskader. I nokre tilfelle hender muskellaming og pustevanskar som kan vera livstruende.[1]
Symptomene kan komme allerede 30 minutter etter at man har spist giftige skjell/muslinger. Første indikator bruker å være oppkast, kramper og diaré. Stikkinger i halsen, tunga og på leppene kan også finne sted. Deretter følger gjerne koordineringsvansker for kroppen, svake muskler og pustevansker. Som regel trenger man ikke å behandle sykdommen, for symptomene vil forsvinne etter 1-4 dager, men svake muskler kan man vente seg i flere uker.
Ved høye doser saxitoxin vil det som regel føre til nedsatt blodtrykk, hjertekrampe og til slutt hjertestans.[2] Ved 1-10 % av tilfellene kan paralytisk skaldyrforgifting føre til dødsfall, og sjansen for dette er størst hos eldre mennesker og de med nedsatt immunforsvar.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Man har lenge kjent til skalldyrforgifning, men fant først sammenhengen med alger på 1920-talet.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Skjellforgiftning». Smittevernboka. Folkehelseinsituttet. Arkivert fra originalen 22. mai 2012.
- ^ Andrinolo D.; Michea L.; Lagos N. (1999). «Toxic effects, pharmcokinetics and clearance of saxitoxin, a component of paralytic shellfish poison in cat». Toxicon. 37 (3): 447–464.
- ^ de Carvalho M.; Jacinto J.; Ramos N. (1998). «Paralytic shellfish poisoning: clinical and electrophysiological observations». Journal of Neurology. 245 (8): 551–554.