Polyedertall
Polyedertall er i aritmetikken figurtall basert på forskjellige polyeder i tre dimensjoner. Kanskje de mest kjente følgene av slike positive heltall er kubikktallene og pyramidetallene.
Vanligligvis er polyedertall knyttet til de regulære polyederne. I det tredimensjonale rommet finnes det fem forskjellige slike geometriske figurer som er de platonske legemene tetraeder, kube, oktaeder, dodekaeder og ikosaeder. På samme måte som man kan konstruere sentrerte polygontall i to dimensjoner, kan man fra disse romlegemene lage fem følger med sentrerte polyedertall i tre dimensjoner.
Mens tetraederet, kuben og oktaederet kan utvides til regulære polytoper i rom med høyere dimensjoner, eksisterer romlegemer som dodekaederet og ikosaederet bare i det tredimensjonale rommet.
Noen eksempel
[rediger | rediger kilde]Et tetraeder er en pyramide med en trekantet grunnflate. Den kan bygges opp av kuler eller baller i forskjellige lag opp til toppen hvor en kule ligger. Hvert lag er en likesidet trekant. Numereres disse fra toppen av pyramiden, inneholder det k-te laget et antall kuler gitt ved trekanttallet Δk hvor Δ1 = 1 og
Et slikt tetraeder med n lag inneholder derfor et totalt antall kuler bestemt ved summen
som definerer tetraedertallene. De første er
- 1, 4, 10, 20, 35, 56, 84, 120, 165, 220, 286, 364, 455, 560, 680, 816, 969, 1140, 1330, 1540, 1771, 2024, ...
På tilsvarende måte defineres det n-te kubikktallet Cn som antall kuler i en kube bestående av n lag hvor hvert lag inneholder n 2 slike kuler. Det totale antallet er dermed Cn = n⋅n 2 = n 3. De første kubikktallene blir dermed
- 1, 8, 27, 64, 125, 216, 343, 512, 729, 1000, 1331, 1728, 2197, 2744, 3375, 4096, 4913, 5832, ...
Oktaedertall
[rediger | rediger kilde]Av formen til et oktaeder ser man at det kan deles i to pyramider med kvadratiske grunnflater. Hvis oktaederet har n kuler i en sidekant, vil den ene pyramiden ha like mange kuler i sidekanten til sin grunnflate, mens den andre pyramiden vil ha en mindre. Derfor kan det n-te oktaedertallet uttrykkes ved de tilsvarende, kvadratiske pyramidetallene som
ved å bruke at
For de første oktaedertallene har man dermed
- 1, 6, 19, 44, 85, 146, 231, 344, 489, 670, 891, 1156, 1469, 1834, 2255, 2736, 3281, ...
Sentrerte polyedertall
[rediger | rediger kilde]På samme måte som at vanlige polygontall kan utvides til å inkludere sentrerte polygontall, kan man også for polyedertallene definere en egen klasse av sentrerte polyedertall. Hver av dem kan tenkes å fremkomme ved å starte med en sentral kule og så omgi denne med et konsentrisk skall av kuler med form av polyederet man vil konstruere. Denne prosessen kan så fortsettes ved at i hvert trinn økes sidelengden i polyederet med en kule.
Denne konstruksjonen lar seg lett formulere rekursivt og kan lett illustreres for en kube. Den har 6 kvadratiske sideflater, 12 sidekanter og 8 hjørner. Når man går fra den (n -1)-te, sentrerte kuben til den neste ved å omslutte den med et nytt, kubisk skall, vil det kreve 8 nye kuler for hjørnene. I tillegg vil det behøves 12⋅(n - 2) kuler for de nye sidekantene og 6⋅Kn - 2 for sideflatene hvor Kn = n 2 er det n-te kvadrattallet. Det betyr i alt
nye kuler. Kaller man det n-te, senterete kubikktallet for CCn, har man dermed rekursjonsrelasjonen
med CC1 = 1. Denne relasjonen har som konsekvens at
som kan vises ved induksjon. De første, numeriske verdiene som følger fra denne formelen, er
- 1, 9, 35, 91, 189, 341, 559, 855, 1241, 1729, 2331, 3059, 3925, 4941, 6119, 7471, 9009, ...
Da man kan skrive det sentrerte kubikktallet som
- ,
kan man tenke seg at det fremkommer ved å plassere en kule i hver åpning mellom alle de andre kulene i en vanlig, kubisk plassering. Da Cn = n 3 er de vanlige kubikktallene, har man derfor sammenhengen CCn = Cn + Cn - 1 for de sentrerte kubikktallene.
Sentrert oktaeder
[rediger | rediger kilde]Et oktaeder har 6 hjørner, 12 sidekanter og 8 sideflater som er likesidete trekanter. For det n-te, sentrerte oktaederet vil hver slik trekant ha Δn - 3 indre kuler i tillegg til kulene i hjørnene og langs de tre sidekantene. Her er Δn = n(n + 1)/2 det n-te trekanttallet. På samme måte som for den sentrerte kuben, vil man derfor nå ha sammenhengen
for de sentrerte oktaedertallene. Løsningen av denne rekursjonsrelasjonen gir formelen
som igjen kan vises ved induksjon. Ved å sette inn her n = 1, 2, 3, .... finnes de første, sentrerte oktaedertallene å være
- 1, 7, 25, 63, 129, 231, 377, 575, 833, 1159, 1561, 2047, 2625, 3303, 4089, 4991, 6017, ...
Numerisk ser man fra formelen at disse nye polyedertallene kan uttrykkes ved de vanlige oktaedertallene som COn = On + On - 1 helt analogt med de sentrerte kubikktallene. Geometrisk kan dette tolkes som at man kan forandre et vanlig oktaeder med kuler til et sentrert oktaeder ved å plassere ekstra kuler i hulrommene mellom de opprinnelige kulene.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- A. Søgaard og R. Tambs Lyche, Matematikk III for realgymnaset, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (1955).
- A. Holme, Matematikkens Historie 1, Fagbokforlaget, Bergen (2001). ISBN 82-7674-678-0.
- E. Deza and M.M. Deza (2012), Figurate Numbers, World Scientific, Singapore (2012). ISBN 978-981-4355-48-3; Figurate numbers: Presentation of a Book.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Jutta Gerhard, Figurierte Zahlen - die Arithmetik der Spielsteinchen, gode websider om polygonaltall og polyedertall.
- OEIS, Centered Platonic numbers, med vanlige definisjoner.