Presbyterianisme
Presbyterianisme | |||
---|---|---|---|
Hovedgren | Den reformerte kirke | ||
Grunnlegger | John Knox | ||
Geografi | I hovedsak Skottland og Nord-Amerika |
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Reformasjonen (1500-tallet) |
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Hugenotter (Frankrike) Mennonitter (Nederland) Presbyterianisme (Skottland) |
Etterreformatoriske kirkeretninger |
Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England) |
Norske, protestantiske kirker |
Presbyterianisme (fra gresk πρεσβύτερος, «eldre») er en form av protestantisk kristendom såvel som en form for kirkestyre (hvor lederne er valgte eldre, ikke f.eks. biskoper). Grunnlaget for denne retningen er de fem solaer (fra latin sola, «kun»): Skriften, troen, Jesus Kristus, nåde og Guds ære. Den praktiseres av mange protestantiske kirker som historisk fulgte Jean Calvins lære (reformerte kirker).
Presbyterianisme har røtter tilbake til den skotske reformasjonen, særlig under John Knox. Det er mange uavhengige presbyterianske kirker i verden, både av geografiske og doktrinære grunner. Teologisk vektlegger presbyterianerne Guds allmektighet i alle ting, også frelse, høy aktelse for Skriften og nødvendigheten av personlig omvendelse gjennom troen på Jesus Kristus[1].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Presbytetianisme Store Danske (dansk)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Presbyterianism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons