Ramón F. Magsaysay
| Ramón F. Magsaysay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. aug. 1907[1][2][3] Iba (Insular Government of the Philippine Islands, USA) | ||
| Død | 17. mars 1957[1][2][3][4] (49 år) Mount Manunggal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Jose Rizal University | ||
| Ektefelle | Luz Magsaysay | ||
| Far | Exequiel Magsaysay[5] | ||
| Mor | Perfecta Quimson Magsaysay[5] | ||
| Barn | Ramon Magsaysay, Jr. | ||
| Parti | Partido Nacionalista (1953–) Det liberale parti (1946–1953) | ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
| Gravlagt | Manila North Cemetery | ||
| Utmerkelser | Grand Cross of the Order of the Legion of Honour (Philippines) Grand Cross of the Order of the Golden Heart Storkors av Kambodsjas orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ramón del Fierro Magsaysay (født 31. august 1907 i Iba, Zambales, Filippinene, død 17. mars 1957 ved Cebu) var Filippinenes syvende president. Han satt i embetet fra 30. desember 1953 til han omkom under en flyulykke. Han er mest kjent for den omfattende landreformen som bragte Hukbalahap-opprøret til avslutning.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Magsaysay var filippiner av delvis ilocano, delvis tagalog-opphav.[trenger referanse] Han var sønn av smeden Exequiel Magsaysay og lærerinnen Perfecta del Fierro, og ble født i Iba i provinsen Zambales. Han studerte fra 1927 ved University of the Philippines i det som i dag er Quezon City. Der studerte han jus, senere ingeniørfag. Samtidig jobbet han som sjåfør. På grunn av sykdom fullførte han ikke utdanningen.[trenger referanse] Senere fullførte han imidlertid økonomistudier ved José Rizal College (1928–1932).
Etter studiene arbeidet han som bilmekaniker og oppsynsmann. Da Filippinene kom i faresonen under den annen verdenskrig (1941), sluttet han seg til den filippinske hær og fikk kapteins rang. Ved nederlaget i fjellene i Bataan i 1942 unngikk han å bli tatt til fange og sluttet seg til geriljaen.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Etter at japanerne hadde tapt Filippinene, ble han utnevnt av den amerikanske general Douglas MacArthur til militærguvernør for hjemprovinsen Zambales. Han ble kongressmann, og i sin periode i den filippinske kongress (1946-1950) utviklet han en slagplan for å slå ned Hukbalahap-geriljaen (Huk).[trenger referanse] Dermed ble han utnevnt til forsvarsminister av president Elpidio R. Quirino. Han reformerte hæren, tok til fange kommunistpartiets topplederne, bekjempet Huk-opprørerne, og kombinerte den militære innsats med å åpne og utvikle nye landområder, særlig på Mindanao for nybyggere fra de områdene der Huk-opprørerne hadde sin beste grobunn på grunn av eiendomsforholdene innenfor landbruket.[trenger referanse] Etter en tvist med Quirino søkte han i 1953 avskjed fra sin ministerpost. Han forlot det regjerende liberale parti og sluttet seg til nasjonalistpartiet og ble dets presidentkandidat. Han vant presidentvalget i 1953 med stor margin, og Quirino måtte gå av.[trenger referanse] Da han ble innviet, var han den første filippinske presidenten som var ikledd barong tagalog, en tradisjonell filippinsk skjorte.[trenger referanse]
Som president samarbeidet Magsaysay tett med USA og talte imot kommunismen under den kalde krigen. Han gjennomførte en omfattende landreform og dessuten en omgripende reform av regjeringsapparatet.[trenger referanse]
Det ble antatt at han med letthet ville vinne gjenvalg,[trenger referanse] men han døde tidlig i valgkampen i en flyulykke i provinsen Cebu. Den 16. mars 1957 dro han med fly til Cebu for å holde en tale ved en utdanningsinstitusjon. Da han skulle tilbake til Manila om kvelden, gikk han om bord i presidentflyet, Mt. Pinatubo, men det ble meldt savnet neste morgen. Flyet hadde krasjet i fjellene rett nord for Cebu, og alle utenom én ombord døde. Dagen etter tiltrådte hans visepresident Carlos P. Garcia presidentembedet.
Magsaysay var en populær president.[trenger referanse] Ca. to millioner mennesker overvar begravelsen hans 22. mars 1957.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, oppført som Ramón Magsaysay, BNF-ID 135421319[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Ramon Magsaysay, Find a Grave-ID 14065429, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Ramon Magsaysay, SNAC Ark-ID w6jm2mx9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Магсайсай Рамон, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
