Riksmålsforbundets litteraturpris
| Riksmålsforbundets litteraturpris | |||
|---|---|---|---|
| Utdeler | Riksmålsforbundet | ||
| Land | Norge | ||
| Utdelinger | 1957– | ||
| Nettsted | www | ||
Riksmålsforbundets litteraturpris deles hvert år ut av Riksmålsforbundet for fremragende behandling av riksmålet. Prisen har blitt utdelt årlig siden 1957. Frem til 2002 ble den utdelt av Oslo og Bærum Riksmålsforening. Etter at denne foreningen ble oppløst, blir prisen utdelt av Riksmålsforbundet.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- 1957 – Terje Stigen
- 1958 – Harald Grieg
- 1959 – Emil Boyson
- 1960 – Odd Eidem
- 1961 – Gunnar Bull Gundersen
- 1962 – Solveig Christov
- 1963 – André Bjerke
- 1964 – Odd Hølaas
- 1965 – Rolf Jacobsen
- 1966 – Karin Bang
- 1967 – Hallvard Rieber-Mohn
- 1968 – Ebba Haslund
- 1969 – Olav Nordrå
- 1970 – Finn Carling
- 1971 – Per Arneberg
- 1972 – Bjørg Vik
- 1973 – Aasmund Brynildsen
- 1974 – Jens Bjørneboe
- 1975 – Stein Mehren
- 1976 – Astrid Hjertenæs Andersen
- 1977 – Peter R. Holm
- 1978 – Knut Faldbakken
- 1979 – Åge Rønning
- 1980 – Henrik Groth
- 1981 – Jan Bull
- 1982 – Sissel Lange-Nielsen
- 1983 – Odd Abrahamsen
- 1984 – Ernst Orvil
- 1985 – Harald Sverdrup
- 1986 – Carl Fredrik Engelstad
- 1987 – Kjell Askildsen
- 1988 – Richard Herrmann
- 1989 – Gunvor Hofmo
- 1990 – Erik Fosnes Hansen
- 1991 – Kaj Skagen
- 1992 – Paal Brekke
- 1993 – Tove Nilsen
- 1994 – Tor Åge Bringsværd
- 1995 – Fredrik Wandrup
- 1996 – Bergljot Hobæk Haff
- 1997 – Lars Saabye Christensen
- 1998 – Ketil Bjørnstad
- 1999 – Ingvar Ambjørnsen
- 2000 – Toril Brekke
- 2001 – Britt Karin Larsen
- 2002 – Olav Angell
- 2003 – Roy Jacobsen
- 2004 – Anne B. Ragde
- 2005 – Erland Kiøsterud, for Det første arbeidet
- 2006 – Egil Børre Johnsen, for Unorsk og norsk. Knud Knudsen: En beretning om bokmålets far
- 2007 – Jan Chr. Næss, for Det begynner med sex og ender med døden
- 2008 – Dag O. Hessen, for Natur? Hva skal vi med den?
- 2009 – Rune Christiansen, for Krysantemum[1]
- 2010 – Peter Normann Waage for Leve friheten! Traute Lafrenz og Den hvite rose
- 2011 – Ikke utdelt
- 2012 – Terje Holtet Larsen for Dilettanten
- 2013 – Ragnar Kvam jr. for Mannen og mytene - tredje bind om Thor Heyerdahl.
- 2014 – Odd Klippenvåg for Ada
- 2015 – Terje Emberland for Da fascismen kom til Norge.
- 2016 – Tom Egeland for Djevelmasken
- 2017 – Ingvild Burkey for Et underlig redskap og Frid Ingulstad (ærespris for forfatterskapet)
- 2018 – Simon Stranger for Leksikon om lys og mørke
- 2019 – Sverre Mørkhagen for IBSEN ... den mærkelige Mand
- 2020 – Karin Fossum for Bakom synger døden
- 2021 – Lars Vik for Bjørg Viks vei
- 2022 – Nina Lykke for Vi er ikke her for å ha det morsomt[2]
- 2023 – Pedro Carmona-Alvarez for Chiquitita[3]
Jury
[rediger | rediger kilde]- Formenn/juryledere
- Per Qvale (var juryleder i 2017)[4]
- Finn-Erik Vinje (2006–?)
- Toril Brekke (2001–2006)
Avslått tildeling
[rediger | rediger kilde]I 2011 ble Tomas Espedal tilbudt prisen, men han takket nei fordi han ikke kunne identifisere seg med Riksmålsforbundets ideer om språk og rettskrivning eller med de andre forfatterne som har fått prisen, spesielt Jens Bjørneboe.[5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Riksmålspris til Rune Christiansen Aftenposten (Rolv Christian Topdahl] publisert og lest 3. desember 2009.
- ^ «Litteraturprisvinner Nina Lykke: Mitt hjertespråk». Riksmålsforbundet. 15. desember 2022. Besøkt 21. april 2023.
- ^ Michaelsen, Stig (31. oktober 2023). «Riksmålspriser til Pedro Carmona-Alvarez og Ragnhild Holmås». Riksmålsforbundet. Besøkt 31. oktober 2023.
- ^ Riksmålspriser og hilsen fra statsministeren. Riksmålsforbundet. Besøkt 1. november 2021.
- ^ Økland, Siri (6. desember 2011). «Tomas Espedal avslo Riksmålsprisen». Bergens Tidende.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Autoritetsdata