Sørv
| Sørv | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Scardinius erythrophthalmus (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| sørv[1] (flossmort, planke, plunke, sorv, syrje, syrril, sørje, plane) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Karpefisker | ||
| Familie | Karpefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
ver 2015  | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | ferskvann | ||
| Utbredelse: | i Europa og Asia i landene rundt Nordsjøen, Østersjøen, Aralsjøen, Svartehavet og Det kaspiske hav; har blitt innført til Irland, USA, Marokko, Madagaskar, Tunisia, New Zealand, Canada og Spania | ||
Sørv (Scardinius erythrophthalmus) er en liten, tilpasningsdyktig karpefisk som er vanlig i ferskvann i store deler av Sentral- og Øst-Europa. I Norge finnes fisken hovedsakelig i innsjøer i fylkene rundt Oslofjorden, men den er også oppdaget i Rogaland i Lille Stokkavatn og Store Stokkavatn ved Stavanger.[1]
I Aust-Agder finnes den i Longumvannet i Arendal. I Rorevannet og Reddalsvannet og Rangetangen i Grimstad.[3]
Sørv var oppført i kategorien høy risiko i Norsk svarteliste 2007. Den var ikke oppført i Norsk svarteliste 2012 på grunn av at den forekommer naturlig i deler av Norge. Sørv har i dag et stort invasjonspotensial, og den dukker stadig opp i nye lokaliteter. Dette gjelder spesielt på Sørlandet, men spredningen på Østlandet er også faretruende. Den økologiske effekten av sørv er vurdert som middels, og den plasseres følgelig i kategorien svært høy risiko. Det er mangel på kunnskap om sørvens biologi og interaksjon med andre fiskearter i norske vassdrag.[2] I Fremmedartslista 2018 som også omfatter regionalt fremmede arter, er sørv plassert i kategorien svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2][4]
Levesett
[rediger | rediger kilde]Sørvens næring består hovedsakelig av vegetasjon, samt vanninsekter og larver, små krepsdyr og snegler. Sørven gyter i om våren i store ansamlinger på grunt vann.
Vanlig størrelse varierer med den aktuelle vannforekomsten; noen steder danner den tette bestander der fisk over 200-300 gram er sjeldne, mens den andre steder kan nå størrelser på godt over 1 kilo. En sørv på over 900 gram kan sies å være en stor sørv de fleste steder. Norgesrekorden er på 1420 gram og ble tatt i 2011 i Skinnerflo i Råde.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020.
- ^ a b c Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (5. juni 2018). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for sørv Scardinius erythrophthalmus som SE for Norge»
. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 6. april 2023.
- ^ Agderposten – Ufisk gir drikkevannstrøbbel
- ^ Tabell 4. Risikovurderte fremmede arter i Norge 2007. Norsk svarteliste 2007. Artsdatabanken. s. 80. ISBN 978-82-92838-02-0.
- ^ Villmarksliv, offisielle norgesrekorder
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sørv – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Sørv i Encyclopedia of Life
- (en) Sørv i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Sørv hos Artsdatabanken
- (sv) Sørv hos Dyntaxa
- (en) Sørv hos Fauna Europaea
- (en) Sørv hos FishBase
- (en) Sørv hos ITIS
- (en) Sørv hos NCBI
- (en) Kategori:Scardinius erythrophthalmus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Scardinius erythrophthalmus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Scardinius erythrophthalmus - FishBase
