Hopp til innhold

Salvador Allende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salvador Allende
Født26. juni 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Santiago[5]
Død11. sep. 1973[6][7][2][8]Rediger på Wikidata (65 år)
Santiago[9]
BeskjeftigelsePolitiker, lege, kirurg, Chiles president Rediger på Wikidata
Embete
  • Chiles president (1970–1973)
  • president of the Senate of Chile (1966–1969)
  • deputy of Chile (1937–1939)
  • senator of Chile (1945–1970)
  • helseminister (1939–1942)
  • generalsekretær (Partido Socialista de Chile, 1943–1944) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Chile (studieretning: medisin)
Colegio Nacional Coronel Bolognesi (akademisk grad: grunnskole)
Liceo Bernardo O'Higgins (akademisk grad: grunnskole)
Instituto Nacional General José Miguel Carrera (akademisk grad: secondary education)
Liceo Eduardo de la Barra de Valparaíso (akademisk grad: secondary education)
EktefelleHortensia Bussi (19401973) (avslutningsårsak: personens død)
FarSalvador Allende Castro
MorLaura Gossens Uribe
SøskenLaura Allende Gossens
BarnMaría Isabel Allende
Beatriz Allende
PartiPartido Socialista de Chile
NasjonalitetChile[10]
GravlagtCementerio General de Santiago
Viña del Mar
Utmerkelser
6 oppføringer
José Marti-ordenen
Augusto César Sandino-ordenen
Lenins fredspris
Storkors av Bernardo O'Higgins-ordenen
Storkors av Chiles fortjenstorden
Ordenen O.R. Tambos følgesvenner
Signatur
Salvador Allendes signatur

Demonstranter med paroler til støtte for Salvador Allende under det chilenske presidentvalget i 1964
Monument til minne om Salvador Allende foran presidentpalasset La Moneda i hovedstaden Santiago de Chile

Salvador Guillermo Allende Gossens (1908–1973) var en chilensk politiker. Han var Chiles president fra november 1970 til han døde under et statskupp som ble ledet av generalen Augusto Pinochet 11. september 1973.

Bakgrunn og politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Allende var utdannet lege og avla sin medisinske embetseksamen ved Universidad de Chile i 1932. Han tilhørte Sosialistpartiet, et parti han var med å starte i 1933. I 1937 ble han valgt til Deputertkammeret. Deretter var Allende helseminister i årene 1939–42. I 1945 ble han valgt til senator. Til sammen satt Allende som senator i fire perioder.

Allende stilte til presidentvalg tre ganger, i 1952, 1958 og 1964, uten å lykkes. Ved presidentvalget i 1970 stilte Allende som kandidat for en koalisjon av venstrepartier og vant med knapp margin flest stemmer, men likevel ikke det flertall valgloven krevde for å bli direkte folkevalgt president. Allende fikk 36,6 prosent av stemmene, mot 35,3 prosent for den konservative kandidaten Jorge Alessandri Rodríguez. En tredje kandidat, kristeligdemokraten Radomiro Tomic, fikk 28,1 prosent av stemmene. I slike tilfeller, der ingen kandidat vant mer enn halvparten av de avgitte stemmene, ble presidentvalget avgjort av Nasjonalkongressen, slik grunnloven av 1925 bestemte. Tradisjonen tilsa her at nasjonalforsamlingen valgte den kandidat som fikk flest stemmer i valget, og det ble også utfallet i 1970 til tross for sterk motstand fra de konservative i kongressen. Allende ble dermed valgt til president av nasjonalforsamlingen 24. oktober 1970. Han ble innsatt som president 3. november samme år.[trenger referanse]

Med i overkant av en tredel av stemmene i valget, hadde han et svakt folkelig mandat, noe som bidro til å skjerpe kontroversene rundt hans sosialistiske politikk. Hans regjeringstid var preget av sosiale reformer, nasjonalisering av industrien, og forsøk på omfordeling av rikdom, men også av streiker, uroligheter og konfrontasjoner og økonomisk krise i tiden fram mot kuppet i 1973.[trenger referanse]

Militærkupp og død

[rediger | rediger kilde]

Allende var president fram til 11. september 1973 da han ble styrtet og døde i et blodig statskupp støttet av USA, der demokratiet ble knust av en militærjunta anført av generalen Augusto Pinochet.

Omstendighetene rundt Allendes død var lenge uklare. Motstandere til Allende hevdet at han skjøt seg selv med et maskingevær da presidentpalasset ble stormet, mens tilhengere trodde han ble drept da han forsøkte å forsvare seg. I dag er det nesten helt sikkert at han begikk selvmord, trolig fordi han ville markere at han nektet å overgi seg, selv om enkelte fortsatt tviler.[11] I mai 2011 ble levningene av Allende beordret undersøkt av en dommer som etterforsker skjebnen til personer som forsvant og ble drept under Pinochets diktatur. Den rettsmedisinske undersøkelsen som fulgte konkluderte med at Allende tok sitt eget liv med en AK-47.[12]

Det er omdiskutert på hvilken måte Pinochet ble støttet av Det hvite hus og CIA i USA med Richard Nixon som president. En granskingsrapport utført for USAs utenriksdepartement konkluderte med at CIA støttet tre ulike kuppgrupperinger etter at Allende ble valgt til president i 1970. CIA støttet også valgkampanjen til høyresiden for å forsøke å forhindre at Allende ble valgt. Rapporten fant også at, selv om CIA ikke hadde tatt initiativet til kuppet i 1973, hadde organisasjonen etterretningsforbindelser til enkelte kupplanleggere uten at organisasjonen gjorde noe for å forhindre at presidenten ble styrtet.[13] I 1999 besluttet den amerikanske administrasjonen under president Bill Clinton at tusenvis av hemmelige dokumenter om USAs rolle i Chile skulle offentliggjøres.[14] Disse inneholder detaljerte opplysninger om USAs innblanding i chilensk politikk.

Allende var onkelen til den chilenske forfatteren Isabel Allende.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Allende ble i 2004 posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O.R. Tambos følgesvenner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, verkets språk tysk, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id allende-gossens-salvador, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, verkets språk fransk, GeneaStar person-ID allendes, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1647608, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 2f6211c722194ec9b00213380816b88d, verkets språk tysk, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ fødselsattest, skannet fil på Wikimedia Commons
    CLSRCeI AP1190806260(1).pdf

    [Hentet fra Wikidata]

  6. ^ Munzinger Personen, oppført som Salvador Allende Gossens, verkets språk tysk, Munzinger IBA 00000010670, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Salvador Allende Gossens, verkets språk kroatisk, Proleksis enciklopedija-ID 8059, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Salvador Allende Gossens, verkets språk katalansk, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0002717, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 118502085, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, verkets språk svensk, Libris-URI nl036z564z36267, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Róbinson Rojas: The murder of Allende and the end of the Chilean way to socialism. Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine.
  12. ^ Alexei Barrionuevo og Pascale Bonnefoy: «Allende’s Death Was a Suicide, an Autopsy Concludes», New York Times, 19. juli 2011. Besøkt 13. august 2011. "
  13. ^ Hinchey Report. SUBJECT: CIA Activities in Chile. September 18, 2000 Arkivert 20. oktober 2009 hos Wayback Machine., U.S. Department of State.«Although CIA did not instigate the coup that ended Allende's government on 11 September 1973, it was aware of coup-plotting by the military, had ongoing intelligence collection relationships with some plotters, and-because CIA did not discourage the takeover and had sought to instigate a coup in 1970-probably appeared to condone it.»
  14. ^ CIA Reveals Covert Acts In Chile

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Chiles president
19701973
Etterfølger
Augusto Pinochet (militærjunta)
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy