Sjtsje ne vmerla Ukraina
| Sjtsje ne vmerla Ukraina | |||
|---|---|---|---|
 Noteark | |||
| Norsk navn | Enda er ikke Ukraina død | ||
| Land | Ukraina | ||
| Første linje | Ще не вмерла України і слава, і воля, // Ще нам, браття молодії, усміхнеться доля. | ||
| Sluttlinje | Душу й тіло ми положим за нашу свободу, // І покажем, що ми, браття, козацького роду. | ||
| Tekst | Pavlo Tjubinskyj | ||
| Komponist | Mykhajlo Verbytskyj | ||
| Innført | 15. januar 1992 (musikk) 6. mars 2003 (tekst) | ||
| Språk | Ukrainsk | ||
| Multimedia | |||
«Sjtsje ne vmerla Ukraina» (ukrainsk: Ще не вмерла Україна, «Ennå er ikke Ukraina død») er Ukrainas nasjonalsang. Navnet kommer fra sangens åpningslinje; Sjtsje ne vmerla Ukrajiny i slava, i volja («Ennå er den ikke død, Ukrainas ære og frihet»).
Historie
[rediger | rediger kilde]Den ukrainske etnografen, folkloristen og dikteren Pavlo Tsjubynskyj skrev høsten 1862 det patriotiske diktet «Ennå er ikke Ukraina død», som skulle ende opp som teksten til Ukrainas nasjonalsang. Første linje er en parafrase av Józef Wybickis opprinnelige åpningslinje i Mazurek Dąbrowskiego; Jeszcze Polska nie umarła («Ennå er ikke Polen død»), senere omskrevet til Jeszcze Polska nie zginęła («Enda er ikke Polen tapt»). Motivet, som også finnes også igjen i den panslaviske Hej Sloveni («Ennå lever vårt slaviske språk»), stammer fra en panslavisk gjenfødelsesbevegelse.
I 1863 ble diktet publisert i det Lviv-baserte tidsskriftet Мета («Målet») nr. 4. Den gresk-katolske presten Mykhajlo Verbytskyj, som også var en kjent komponist i sin tid, ble så begeistret for diktet at han satte seg ned for å komponere musikk til det, først for sangstemme, senere for orkester. Sangen ble sunget offentlig første gang i 1864 i Ukraina-teateret i Lviv, og i 1865 offentliggjorde han det tonesatte diktet med noter i g-moll.
Sangen ble tatt i bruk som nasjonalsang første gang under folkerepublikken Ukrainas korte selvstendighet fra 1917 til 1920, men også andre sanger ble benyttet i denne perioden. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen og grunnleggelsen av et uavhengig Ukraina i 1991, ble musikken til Verbytskyj skrevet inn i artikkel 20 i landets grunnlov som nasjonalsang den 15. januar 1992. Teksten ble imidlertid først offisielt innført 6. mars 2003 etter et forslag fra president Leonid Kuchma, og det ble i den forbindelse gjort noen små endringer i den. Blant annet ble begrepet «ukrainske bror» byttet ut med «unge bror» for bedre å inkludere alle nasjonaliteter som bor i landet.
Sangtekst
[rediger | rediger kilde]|
Ukrainsk:
|
Transliterasjon:
|
Norsk oversettelse
[rediger | rediger kilde]| Ennå er ikke Ukrainas ære og frihet død,
Fortsatt, unge brødre, vil skjebnen smile til oss. Våre fiender vil forsvinne, som morgendugg i solen, Og vi, brødre, vil styre i vårt land. |
| Vi gir kropp og sjel for vår frihet,
og viser at vi, brødre, er av kosakkslekt! |
| Vi reiser oss, brødre, alle for frihet, fra San til Don
På egen jord lar vi ingen herske Svartehavet vil smile, far Dnipro vil fryde seg Igjen på vårt Ukraina vil vår lykke blomstre |
| Vi gir kropp og sjel for vår frihet,
og viser at vi, brødre, er av kosakkslekt! |
| Og vår utholdenhet, vårt ærlige arbeid vil bevise
At på ny vil frihetssangen strekkes høylytt over vårt Ukraina Ekkoet vil slå fra Karpaty, og fly over steppene Og Ukrainas ære vil bli kjent blant folkene |
| Vi gir kropp og sjel for vår frihet,
og viser at vi, brødre, er av kosakkslekt! |
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Shche ne vmerla Ukraina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) National anthem of Ukraine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sjtsje ne vmerla Ukrainy på Discogs
- (en) Sjtsje ne vmerla Ukrainy på MusicBrainz
