Skade
Skade (norrønt Skaði) er i norrøn mytologi datter av den drepte jotnen Tjatse (Þjazi el. Þjatsi). Hun benevnes som en jotunkvinne, ikke gudinne,[1] og som ǫndurdís, sammensatt av dís «en dise», og ǫndurr, et gammelt ord for en type ski, bevart i dialektordet ånner i traktene rundt Mo i Rana, der Mo Skilag het Mo Aannerlag[2] i årene 1896-1915.
Bosted
[rediger | rediger kilde]Skade bor i sin far Tjatses hus i Trymheim:
- Trymheim heter det,
- der Tjatse budde,
- den ovsterke jotun;
- men no byggjer Skade,
- skire gudebrur
- på forne farstufter.[3]
Ellers er hennes rike først og fremst den ville, ubebodde naturen. Med sin tilknytning til fjell, vinter, jakt og skigåing er Skade blitt knyttet til samisk kultur av flere forskere.[4]
Ulykkelig gift med Njord
[rediger | rediger kilde]I mytene kommer Skade væpnet og ulykkelig til æsenes bolig Åsgard for å kreve bot for drapet på sin far Tjatse, som ble drept da han forfulgte Loke og Idunn. Æsene tilbød henne et forlik ved at hun skulle få velge en av dem som ektemann.[5] Hun måtte foreta sitt valg bare å se kandidatenes føtter. Hun gjettet at de reneste tilhørte Balder, den vakreste av gudene («Ikke noe er stygt på Balder!») - men der tok hun feil. Hun hadde valgt Njord.[6]
I tillegg krevde hun at æsene måtte få henne til å le, så Loke bandt et rep mellom sin egen pung og skjegget på en geit. Dermed ble han dratt fram og tilbake til han ramlet ned fanget på Skade. Da ga hun seg over og lo. Til sist forvandlet Odin hennes far Tjatses øyne til to stjerner som han kastet opp på himmelen.[7]
Denne måten å velge seg en ektefelle på, minner om en eldgammel bryllupsrite fra det gamle India og Europa som det finnes rester av i eventyret om Askepott hvor det opprinnelige kriteriet var føttene, med skoen som et senere tillegg.[8] Skades ekteskap endte ulykkelig da ekteparet tok til med den gamle årstidsvekslingen mellom å bo på fjellet og ved sjøen. Skade trivdes ikke ved sjøen, og Njord vantrives på fjellet. Paret skilte lag: «Gudenes brud elsket ikke vanenes ætling», sier kvadet. Skade forlot Njord og giftet seg siden med Ull.[9]
I skaldediktet Håløygjatal av Øyvind Skaldespiller er Skade og Odin foreldre til sagnkongen Sæming[10] som de opprinnelige håløygske ladejarlene hevdet å nedstamme fra. Kvadet er et ideologisk høvdingekompleks, hvor jotnekvinnene Skade og Gerd har framtredende roller. I skaldediktet Haustlong kalles Tjatse «Marns far». Marn er derfor et annet navn for Skade.
Egen kult
[rediger | rediger kilde]Det kan ha vært en egen, kanskje også omfattende kult rundt Skade. I diktet Loketretten truer hun med at: «...så skal kalde råd ramme deg støtt fra mine ve og vanger». Hun opptrer i stedsnavn i Norden, ikke minst Skandinavia, ettersom den romerske forfatteren Plinius den eldre i sin Historia Naturalis kaller området *Skadin-awjo, i betydningen «Skades øyer». Näsström nevner at dette sannsynligvis henspiller på «de farlige skjærene utenfor nåværende Skanör, eller også bare henspiller på denne halvøya, som således har gitt navn til hele området».[11]
Andre stedsnavn knyttet til navnet hennes, er Skåbu («Skades bu»),[12] Skadevid, Skadelunda, Skee, Skea, Skodje, Skadaland med flere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Anine T. Andersen: Oss og de andre UiTromsø 2007, (s. 53)
- ^ «1903: Mo Aannerlag åpnet skistua», Nordland fylkesleksikon
- ^ Sores Welat Demir: Norrøn mytologi fra Skirnesmål, Den eldre Edda, vers 11 (til nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund)
- ^ Anine T. Andersen: Oss og de andre UiTromsø 2007, (s. 53)
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Tjatse» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. august 2023 fra [1]
- ^ Snorre: «Gylvaginning», Den yngre Edda, Norrøne bokverk 42, Det norske Samlaget, 1973, s. 43-45
- ^ «Skade», Norrøne æser og åsynjer, URL
- ^ Britt-Mari Näsström: Frøya, den store gudinnen i Norden (s. 56 og 74), Oslo 1998, ISBN ISBN 9788253033075
- ^ Sores Welat Demir: Norrøn mytologi (s. 236-237)
- ^ Håløygatal
- ^ Britt-Mari Näsström: Frøya, den store gudinnen i Norden (s. 57}
- ^ Sandnes, Jørn, Aune, Kolbjørn og Stemshaug, Ola, red. (1980). Norsk stadnamnleksikon (2 utg.). Oslo: Samlaget. s. 286. ISBN 8252109993. [Digitalt arkivert oppslag av 4. utgave (1997) også tilgjengelig her.