Transoxiana
Transoxiana eller Transoxania er det stort sett foreldede navnet brukt på den delen av Sentral-Asia som omtrent korresponderer med dagens Usbekistan og det sørvestlige Kasakhstan. Geografisk betyr det regionen mellom elvene Amu-Darja og Syr-Darja.[1] Når det blir brukt i dag, ligger det som oftest under at en snakker om den regionen i tiden frem til rundt det 8. århundre, selv om begrepet fortsatte å bli brukt blant vestlige historikere i flere århundrer etterpå.
Navnet er latin og betyr bokstavelig «landet forbi Oxus» (et eldre navn på Amu-Darja), noe som beskriver regionen perfekt fra grekernes og romernes synsvinkel. Navnet ble sittende i vestlig bevissthet på grunn av erobringene til Aleksander den store, som utvidet gresk kultur inn i regionen i det 4. århundre f.Kr. Transoxiana representerte det ytterligste nordøstligste punktet til hellenistisk kultur, og beholdt en hybridisk gresk/indisk/kinesisk buddhistisk kultur, kalt serindisk, til den islamske erobringen på begynnelsen av 700-tallet.. I denne tiden, da Transoxiana var avskåret fra resten av vestlig kultur av sasanide-dynastiet, ble det ofte kalt Sogdia, et provinsielt navn tatt fra persisk, og brukt for å skille det fra det nærliggende Baktria.
Transoxianas største by og kulturelle senter var Samarkand, mens en annen stor by var Bukhara. Begge ligger i det sørlige delen av Transoxiana.
Etter arabernes erobring av området, ble det kjent som Ma wara'un-Nahr (arabisk), «det som er forbi elven».
Djengis Khan invaderte Transoxiana i 1219 under sin erobring av Khwarazmid. Før sin død i 1227 gav han landene i det vestlige Sentral-Asia til sin andre sønn Tsjagatai, og denne regionen ble kjent som Tsjagadai-khanatet. I 1369 ble Timur Lenk, fra barlas-stammen, hersker under autoriteten til tsjatagai-khanens dynasti, og han gjorde Samarkand til hovedstad for sitt fremtidige rike.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Transoxania. (2015, 11. november). I Store norske leksikon. Hentet 2. desember 2016 fra https://snl.no/Transoxania.