Ukrzaliznytsia
| Ukrzaliznytsia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Et intercity-tog som tilhører Ukrzaliznytsia | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Bransje | Jernbanetransport | ||
| Etablert | 1991 (Kyiv) | ||
| Forgjenger(e) | Statens administrasjon for jernbanetransport i Ukraina | ||
| Eier(e) | Ukrainas regjering | ||
| Datterselskap | 6 oppføringer
Donetsk jernbaner
Lviv jernbaner Odesa jernbaner Nær-Dnipro jernbaner Sørvestlige jernbaner Sørlige jernbaner | ||
| Hovedkontor |  Kyiv | ||
| Land |  Ukraina | ||
| Adm.dir. | Oleksandr Kamyshin[1] | ||
| Antall ansatte | 253 899[2] | ||
| Resultat | 2 988 000 000 ₴ (2019)[3] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
 Ukrzaliznytsia 50°25′11″N 30°31′31″Ø | |||
Ukrzaliznytsia (ukrainsk: Укрзалізниця) eller Ukrainske jernbaner (ukrainsk: Українська Залізниця) er et statseid aksjeselskap for jernbanetransport i Ukraina, et monopol som kontrollerer det store flertallet av jernbanetransporten i landet.[4] Selskapet har et samlet banenett på 19 787 km, hvorav 9 319 km er elektrifisert. Selskapets togmateriell har en sporvidde på 1520 mm (russisk sporvidde).[5]
I 2015 fant det sted en fusjon mellom et statlig byrå og et statseid foretak, og som resultat av fusjonen ble de ukrainske jernbaner et statseid, offentlig aksjeselskap. I 2018 ble aksjeselskapet privatisert, men den ukrainske staten eier fortsatt alle aksjene i selskapet. Ministerkabinettet i Ukraina utnevner selskapets administrerende direktør.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Etter at Ukraina erklærte sin uavhengighet i 1991, dukket spørsmålet opp om å organisere gods- og passasjertransport over hele landet. Den 14. desember 1991 opprettet Ministerrådet Statens administrasjon for jernbanetransport i Ukraina.[6]
Året 2002 markerte begynnelsen på utviklingen av høyhastighetsbanen.[7] Den 11. juli 2002 ble Capital Express-toget lansert på ruten Kyiv—Kharkiv. Ekspressreisetiden var 5 timer 45 minutter, noe som er nesten dobbelt så raskt som et vanlig tog. I 2003 ble et lignende tog lansert på ruten Kyiv—Dnipro. I 2006 var det 12 ruter med disse togene.[8]
På tampen av Euro-2012 lanserte Ukrzaliznytsia Intercity-tog. Til dette ble 10 Hyundai Rotem-tog og 2 Škoda Vagonka-tog kjøpt inn.[9]
I 2015 ble Ukrzaliznytsia et offentlig aksjeselskap. I 2018 ble selskapet, etter et vedtak i Ministerkabinettet i Ukraina, transformert fra offentlig til privat, men 100% av aksjene tilhører staten.[10][11]
Under den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 fortsatte Ukrzaliznytsia å operere for å evakuere og redde millioner av mennesker.[12][13] Jernbaneforbindelsene mellom Ukraina og Russland ble i 2022 sprengt av den ukrainske hæren for å hindre den russiske hæren å bruke dem.[14]
Administrativ struktur
[rediger | rediger kilde]Jernbanene er delt inn i seks territorielle jernbaneselskaper. Inndelingen er fullstendig administrativ. Navnene på regionale jernbaner er rent historiske, arvet fra Det russiske imperiet og Østerrike-Ungarn.
| Navn | Hovedkontor | Lengde totalt | Elektrifisert |
|---|---|---|---|
| Sørvestlige jernbaner | Kyiv
|
4351,3 km[15] | 2248,8 km[15] |
| Odesa jernbaner |  Odesa
|
≈4000 km[16] | 1700 km[16] |
| Lviv jernbaner |  Lviv
|
4460,4 km[17] | 1424,2 km[17] |
| Sørlige jernbaner |  Kharkiv
|
2834 km[18] | 1190 km[18] |
| Donetsk jernbaner |  Lyman
|
2822,8 km[19] | 1400 km[19] |
| Nær-Dnipro jernbaner |  Dnipro
|
3250 km[20] | 1885 km[20] |
Noen deler av sporene er i okkupert territorium og brukes ikke
Rullende materiell
[rediger | rediger kilde]Statistisk data[21][22]
[rediger | rediger kilde]- Antall godsvogner – 85 200 enheter
- Antall passasjervogner – 4 320 enheter
- Antall forbrenningslokomotiver - 1 944 enheter
- Antall elektriske lokomotiver - 1 627 enheter
- Antall dieselmotorvogner - 301 enheter
- Antall elektriske motorvogner - 346 enheter
Galerei
[rediger | rediger kilde]-
EKr1 Intercity-tog -
Elektrisk togsett EJ 675 -
Dieselmotorvogn DPKr3 -
PESA 620M av Kyiv-Boryspil Express -
HRCS2 Intercity-tog -
En vogn av et nattekspresstog -
EPL2T elektrisk togsett -
ER9p elektrisk togsett -
ТЕ33А lokomotiv -
Dieselmotorvogn D1
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.kmu.gov.ua/npas/pro-priznachennya-kamishina-o-m-vikonuyuchim-obovyazki-golovi-pravlinnya-s110821
- ^ https://rp.gov.ua/upload-files/Activity/Collegium/2021/30-2_2021/Zvit_30-2_2021.pdf
- ^ https://www.epravda.com.ua/news/2020/04/29/659955/
- ^ «General information». Ukrzaliznytsia. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 2. november 2022.
- ^ Ministry of Infrastructure of Ukraine. «Ukrainian Railways statistics». Besøkt 2. november 2022.
- ^ «Про створення Державної адміністрації залізничного транспорту України». Офіційний вебпортал парламенту України (på ukrainsk). Besøkt 2. november 2022.
- ^ Укрзалізниця (23. november 2011). «Газета "Магістраль"» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. januar 2022. Besøkt 3. november 2022.
- ^ Rail.insider (11. juli 2022). «Швидкісному руху в Україні — 20 років». www.railinsider.com.ua (på ukrainsk). Besøkt 2. november 2022.
- ^ «Борис Колесников: Поезда Шкода будут курсировать по маршруту Харьков-Днепропетровск-Донецк-Харьков». stroyobzor.ua (på russisk). Besøkt 2. november 2022.
- ^ «Питання акціонерного товариства “Українська залізниця”». Офіційний вебпортал парламенту України (på ukrainsk). Besøkt 2. november 2022.
- ^ «“Укрзалізниця” офіційно стала приватним АТ». Економічна правда (på ukrainsk). Besøkt 2. november 2022.
- ^ Santora, Marc; Addario, Lynsey (29. august 2022). «More Vital Than Ever, Ukraine’s Trains Bind a Land Fractured by War». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. november 2022.
- ^ «'Like a Second Army': Ukraine Railways' Key Wartime Role». VOA (på engelsk). 14. juni 2022. Besøkt 2. november 2022.
- ^ «Українська армія підірвала всі вузли залізничного сполучення з Росією». Мілітарний (på ukrainsk). Besøkt 2. november 2022.
- ^ a b «Південно-Західна залізниця». «Загальна інформація». Arkivert fra originalen 16. april 2022. Besøkt 3. november 2022.
- ^ a b «Сторінки історії Одеської залізниці… :: Регіональна філія "Одеська залізниця" АТ "Укрзалізниця"». odz.gov.ua. Arkivert fra originalen 3. november 2022. Besøkt 3. november 2022.
- ^ a b «Львівська залізниця — Енциклопедія Сучасної України». esu.com.ua. Besøkt 3. november 2022.
- ^ a b «Регіональна філія "ПІВДЕННА ЗАЛІЗНИЦЯ"». www.pz.gov.ua. Besøkt 3. november 2022.
- ^ a b «Донецька залізниця — Енциклопедія Сучасної України». esu.com.ua. Besøkt 3. november 2022.
- ^ a b «Придніпровська залізниця :: Залізниці :: Загальна інформація :: Про УЗ :: Офіційний веб-сайт Укрзалізниці». web.archive.org. 18. januar 2013. Arkivert fra originalen 18. januar 2013. Besøkt 3. november 2022.
- ^ «Статистичні дані про Українські залізниці». Міністерство інфраструктури України (på ua). Besøkt 3. november 2022.
- ^ «Сколько в Украине электричек, дизель-поездов и рельсобусов (ФОТО, инфографика)». Пассажирский Транспорт. Besøkt 3. november 2022.