Undersjøiske veitunneler i Norge

I Norge finnes det 37 undersjøiske veitunneler og er det land i verden med flest.^[1] Den første undersjøiske tunnelen i Norge var Vardøtunnelen, som ble tatt i bruk 22. desember 1982. Møre og Romsdal er det fylket med flest undersjøiske veitunneler med ti (pr. 2022). Innlandet, Telemark og Vestfold har ingen. Stavanger har tre i kommunen og to til som krysser kommunegrensen. Ålesund vil i 2022 også ha fem. Vegdirektoratet anbefaler minimum 50 m bergoverdekning mellom tunnel og sjøbunn. Norske undersjøiske tunneler har blitt bygget med vanlig sprengingsteknikk (Bjørvikatunnelen er en nedsenket betongtunnel og et unntak). En del tunneler har ett løp med tre felt på grunn av stor stigning. Tromsøysundtunnelen^[2], Operatunnelen, Knappetunnelen, Hundvågtunnelen og Ryfylketunnelen er bygget med to løp. Finnøytunnelen har undersjøiske kryss, og Karmøytunnelen har rundkjøring inne i fjellet.

Bakgrunn

Fastlandsforbindelsen til Vardø omfattet den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.^[3]

Sikkerhet

Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 % for nye tunneler på samme måte som EUs regler for veier i TERN-nettverket. EU har akseptert unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 %. Ved toveis trafikk i samme tunnelløp er grensen ved liten trafikk (ÅDT under 1500) satt til 8 %, ved stor trafikk 7 %. For tunneler med ensrettet trafikk er grensen 7 % ved ÅDT under 15 000 og 6 % ved stor trafikk (ÅDT>15 000).^[4] For undersjøiske tunneler av «lokal karakter» og med lite trafikk kan det unntaksvis bygges tunneler med 10 % stigning.^[1] Lange bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.^[5] Faren for varmgang og brann øker når det er stor stigning/fall over lange strekninger. Drivstofforbruket for et tungt kjøretøy er 400 % høyere i en stigning på 6 % og fart 50 km/t sammenlignet med horisontal vei i 80 km/t - dette gir større behov for luftstrøm både til kjøling og forbrenning. Vegdirektoratet legger opp til at ikke skal bygges tunneler med over 5 % stigning over en lengre strekning, og nevner Oslofjordtunnelen som eksempel på en uheldig kombinasjon av stigning (7 %) over en lang strekning (3,5 km) og relativt høy ÅDT (7 500). Vegdirektoratet mener at 7 % er akseptabelt inntil 1,5 km.^[1]

De undersjøiske veitunnelene i Norge

Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, dybde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune.

Navn	Lengde (m)	Muh.	Stigning	Åpnet	Vei	Fylke	Kommune
Ryfylketunnelen^[6]	14400	291	8 %	2019	Riksvei 13	Rogaland	Stavanger og Strand
Karmøytunnelen	8900	139	7,4 %	2013	553Fylkesvei 553	Rogaland	Karmøy, Tysvær
Bømlafjordtunnelen	7888	263	8,5 %	2000	Europavei 39	Vestland	Stord, Sveio
Eiksundtunnelen^[7]	7765	287	9,6 %	2008	653Fylkesvei 653	Møre og Romsdal	Ulstein, Volda, Ørsta
Oslofjordtunnelen	7306	134	7 %	2000	Europavei 134	Akershus	Frogn, Asker
Nordkapptunnelen	6875	212	10 %	1999	Europavei 69	Troms og Finnmark	Nordkapp
Knappetunnelen	6400	29	6 %	2015	557Fylkesvei 557	Vestland	Bergen
Byfjordtunnelen	5875	223	8 %	1992	Europavei 39	Rogaland	Randaberg, Stavanger
Nogvafjordtunnelen^[8]	5809	134	7 %	2022	659Fylkesvei 659	Møre og Romsdal	Ålesund
Atlanterhavstunnelen	5779	250	10 %	2009	64Fylkesvei 64	Møre og Romsdal	Averøy, Kristiansund
Hundvågtunnelen	5700^[9]	95	6 %	2020	Riksvei 13	Rogaland	Stavanger
Finnøytunnelen^[10]	5685	200	9 %	2009	519Fylkesvei 519	Rogaland	Stavanger
Hitratunnelen	5645	264	10 %	1994	714Fylkesvei 714	Trøndelag	Hitra
Frøyatunnelen	5305	164	10 %	2000	714Fylkesvei 714	Trøndelag	Frøya, Hitra
Freifjordtunnelen	5086	130	9 %	1992	Riksvei 70	Møre og Romsdal	Gjemnes, Kristiansund
Mastrafjordtunnelen	4424	133	8 %	1992	Europavei 39	Rogaland	Stavanger
Valderøytunnelen	4222	137	8,5 %	1987	Riksvei 658	Møre og Romsdal	Giske, Ålesund
Halsnøytunnelen	4120	136	8 %	2008	544Fylkesvei 544	Vestland	Kvinnherad
Godøytunnelen	3844	153	10 %	1989	Fv5957Fylkesvei 5957	Møre og Romsdal	Giske
Hvalertunnelen	3751	120	10 %	1989	108Fylkesvei 108	Østfold	Hvaler
Fjørtoftfjordtunnelen^[8]	3655	118	7 %	2022	659Fylkesvei 659	Møre og Romsdal	Ålesund
Ellingsøytunnelen	3520	144	8,5 %	1987	Riksvei 658	Møre og Romsdal	Ålesund
Haramsfjordtunnelen^[8]	3500	112	7,8 %	2021	659Fylkesvei 659	Møre og Romsdal	Ålesund
Tromsøysundtunnelen^[11]	3500	102	8,2 %	1994	Europavei 8	Troms og Finnmark	Tromsø
Ibestadtunnelen^[12]	3396	112	9,9 %	2000	848Fylkesvei 848	Troms og Finnmark	Ibestad
Sløverfjordtunnelen	3337	112	8 %	1997	Europavei 10	Nordland	Hadsel
Kvernsundtunnelen	3222	127	10 %	2018	867Fylkesvei 867	Troms og Finnmark	Harstad
Vardøtunnelen	2892	88	8 %	1983	Europavei 75	Troms og Finnmark	Vardø
Fannefjordtunnelen	2743	101	8,6 %	1991	64Fylkesvei 64	Møre og Romsdal	Molde
Ryatunnelen	2660	87	7,8 %	2011	858Fylkesvei 858	Troms og Finnmark	Tromsø
Flekkerøytunnelen	2327	101	10 %	1989	457Fylkesvei 457	Agder	Kristiansand
Melkøysundtunnelen	2316	62	10 %	2003	Kun for petroleumsvirksomhet	Troms og Finnmark	Hammerfest
Maursundtunnelen	2122	93	10 %	1991	866Fylkesvei 866	Troms og Finnmark	Nordreisa, Skjervøy
Bjorøytunnelen	2012	88	10 %	1996	207Fylkesvei 207	Vestland	Bergen, Øygarden
Skatestraumtunnelen	1902	91	10 %	2002	616Fylkesvei 616	Vestland	Bremanger
Festningstunnelen	1800	45	5 %	1990	Europavei 18	Oslo	Oslo
Nappstraumtunnelen	1776	63	8 %	1990	Europavei 10	Nordland	Flakstad, Vestvågøy
Kvalsundtunnelen	1650	56	8 %	1988	863Fylkesvei 863	Troms og Finnmark	Tromsø
Bjørvikatunnelen	1100	20	7,5 %	2010	Europavei 18	Oslo	Oslo
Skansentunnelen	715	14	6,9 %	2010	Riksvei 706	Trøndelag	Trondheim

Legg merke til at Statens vegvesen på sine skilt gjerne runder av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.

Alle de undersjøiske tunnelene i Norge var før veireformen i 2010 del av riks- og europaveinettet, med unntak av Bjorøytunnelen (fylkesvei) og Melkøysundtunnelen (privat/anleggsområde).

Per 2014 var Tromsøysundtunnelen den undersjøiske veitunnelen i landet med størst trafikktetthet, med 10 694 kjøretøyer i døgnet (ÅDT), foran Byfjordtunnelen med 9 662 ÅDT. Lavest trafikktetthet i 2003 hadde Sløverfjordtunnelen med 157 ÅDT, foran Skatestraumtunnelen med 250 ÅDT. Sløverfjordtunnelen har imidlertid fått økt trafikk etter åpningen av del 2 av Lofotens fastlandsforbindelse (E10) i desember 2007 og hadde 1 414 ÅDT i 2017, mens Skatestraumtunnelen hadde 401 i 2017. Til det kommer Bjørvikatunnelen med 75 000 ÅDT.

Undersjøiske tunneler under bygging

Bilde	Navn	Lengde (m)	Muh.	Stigning	Åpnes	Vei	Fylke	Kommune
	Boknafjordtunnelen	26700	392	5%	2030	Europavei 39	Rogaland	Randaberg, Kvitsøy og Bokn

Undersjøiske tunneler i hver landsdel

Nord-Norge	Sørlandet	Trøndelag	Vestlandet	Østlandet
11	1	3	21	4

Litteratur

Nestegard, Dag H. Vegar gjennom fjell. Selja Forlag 2019. ISBN 9788282401586

Se også

Referanser

^ ^a ^b ^c Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
^ Karl Melby: Subsea road tunnels in Norway. Notat nr 98 Oslo: Vegdirektoratet, 2002.
^ Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864–1989. Utgitt av Vegdirektoratet.
^ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine., Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
^ NRK. «Klart flest brannar i bratte tunnelar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2018.
^ Verdens dypeste veitunnel.
^ Verdens nest dypeste veitunnel. Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.
^ ^a ^b ^c NRK (2. februar 2016). «Nordøyvegen». NRK. Besøkt 24. oktober 2020.
^ Norges største veiprosjekt åpnet i Stavanger onsdag Arkivert 13. mai 2020 hos Wayback Machine.. vegvesen.no. Besøkt 23. april 2020.
^ Oppgitt lengde og stigning er hovedtunnelen Hanasand - Ladstein. Arm til Talgje er 1467 meter lang og har stigning på 10,2%.
^ Den første undersjøiske tunnel i Norge med to løp. Det andre løpet er 3386 m.
^ Eneste undersjøiske tunnel på det offentlige veinettet som ikke har ventilasjonsanlegg

Kilder

Denne listen er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på The World's longest Tunnel Page. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra Gunnar Lotsbergs liste, dokumentet Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet (2004) og Statens vegvesens nettside.

Autoritetsdata

[grense-1] Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.

[2] Karl Melby: Subsea road tunnels in Norway. Notat nr 98 Oslo: Vegdirektoratet, 2002.

[samfunnet-3] Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864–1989. Utgitt av Vegdirektoratet.

[4] Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine., Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.

[5] NRK. «Klart flest brannar i bratte tunnelar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2018.

[6] Verdens dypeste veitunnel.

[7] Verdens nest dypeste veitunnel. Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.

[:0-8] NRK (2. februar 2016). «Nordøyvegen». NRK. Besøkt 24. oktober 2020.

[9] Norges største veiprosjekt åpnet i Stavanger onsdag Arkivert 13. mai 2020 hos Wayback Machine.. vegvesen.no. Besøkt 23. april 2020.

[10] Oppgitt lengde og stigning er hovedtunnelen Hanasand - Ladstein. Arm til Talgje er 1467 meter lang og har stigning på 10,2%.

[11] Den første undersjøiske tunnel i Norge med to løp. Det andre løpet er 3386 m.

[12] Eneste undersjøiske tunnel på det offentlige veinettet som ikke har ventilasjonsanlegg

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

v d r Undersjøiske veitunneler i Norge
Nåværende	Atlanterhavs Bjorøy Bjørvika Byfjord Bømlafjord Eiksund Ellingsøy Fannefjord Festnings Finnøy Fjørtoftfjord Flekkerøy Freifjord Frøya Godøy Halsnøy Haramsfjord Hitra Hundvåg Hvaler Ibestad Karmøy Knappe Kvalsund Kvernsund Mastrafjord Maursund Melkøysund Nappstraum Nogvafjord Nordkapp Oslofjord Rya Ryfylke Skansen Skatestraum Sløverfjord Tromsøysund Valderøy Vardø
Under bygging	Boknafjord (2026) Kvitsøy (2026)
Planlegges	Fedje Korsfjord Langfjord Selbjørnsfjord Tverrsambandet