Zvenigorod
| Zvenigorod | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Moskva-elva ved Zvenigorod | |||||
| |||||
| Land |  Russland | ||||
| Grunnlagt | 1152 (Julian) | ||||
| Postnummer | 143180–143185 | ||||
| Retningsnummer | 49869 | ||||
| Areal | 47 kvadratkilometer | ||||
| Befolkning | 13 514 (1761) | ||||
| Bef.tetthet | 287,53 innb./kvadratkilometer | ||||
| Høyde o.h. | 150 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Zvenigorod 55°44′00″N 36°51′00″Ø | |||||
Zvenigorod (russisk: Звени́город) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Moskva, rundt 50 km vest for Moskva by. Innbyggertall: 12 155 (folketelling 2002).
Historie
[rediger | rediger kilde]Bosetningen har eksistert siden 1100-tallet, dog er den første gang nevnt i dokumenter i 1338.
Zvenigorod ble for alvor kjent på slutten av 1300-tallet, etter at Dmitrij Donskoj testamenterte den til sin andre sønn Jurij, som grunnla sin residens på den bratte bredden av Moskva-elva. I den lokale kreml, kalt Gorodok, finnes det eneste fullt bevarte eksemplet på 1300-talls Moskva-arkitektur, Maria Himmelfartskatedralen fra 1399. I katedralens interiør finnes fresker av den store Andrej Rubljov.
Zvenigorod blir primært husket for krigene som ble utkjempet av Jurijs sønner for kontroll over Moskva i regjeringstiden til deres slektning Vasilij II (1425–1462). Etter at de hadde tapt ble byen innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva.
Zvenigorod fikk byrettigheter i 1784. På slutten av 1800-tallet fikk ble byen populær blant Moskvas intelligentsia. Mange ekstravagante dachaer ble bygget i nærheten. Noen av disse huser i dag museer for Sergej Tanejev, Anton Tsjekhov og Isaac Levitan.
Savvino-Storozjevskij-klosteret
[rediger | rediger kilde]
Prins Jurij ba i 1398 St. Savva, en av Sergij Radonezjskijs første disipler, å dra til Zvenigorod og etablere et kloster på Storozji Holm (Utkikksåsen). St. Savva av Storozji ble i den hvite Jomfrufødselskatedralen i 1407. Denne diminutive, grovt tilhugde kirken står fremdeles, selv om dagens utsøkte utseende er et resultat av en nylig restaurering. Fresker i alteret dateres til rundt 1420, men resten av interiøret ble malt i 1656. En storslått ikonostasis i fem rader og himmelporter i Stroganov-stil ble installert i 1652.
I 1650 ble klosteret valgt av tsar Aleksej I som hans residens utenfor byen. I løpet av fem år bygget de et kongelig palass i hvit stein og et lysthus for tsarina. Klosteret ble innringet med steinmurer og tårn, etter mønster fra Troitse-Sergijeva Lavra. Aleksejs sønn, tsar Fjodor III tilbrakte mesteparten av sin tid her, men etter hans død i 1682 gikk det tilbake med klosteret.
I mai 1918, da bolsjevikene forsøkte å konfiskere relikviene av St. Savva, ble flere personer skutt og drept. I 1985 ble klosteret underlagt Danilov-klosteret i Moskva. St. Savvas relikvier ble returnert til klosteret i 1998.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Zvenigorod – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Foto av Savvino-Storozjevskij-klosteret
- Foto Moskva-elva nær Zvenigorod
- Alt om St. Savva Storozjevskij og Zvenigorod i boken i en serie «Livet til enestående personer» av K.Kovaljev
