tang

Wikipedia på bokmål/riksmål: Tang (redskap) – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

En tang.

Substantiv

tang m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (verktøy) Todelt redskap til å ta tak i, forme eller kutte over det man plasserer mellom delene.

Se også: klype og klemme

Andre former

• tong (nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt tǫng

Hyponymer

• avbitertang
• kombinasjonstang
• knipetang
• låsetang
• rørtang
• sveisetang
• vannpumpetang

Hyperonymer

• verktøy

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tang	tanga	tenger	tengene	(bokmål/riksmål)
en tang	tangen	tenger	tengene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

redskap

dansk: tang da(da) c engelsk: pliers en(en) pl. finsk: pihdit fi(fi) pl., tongit fi(fi) pl. fransk: pince fr(fr) f, pinces fr(fr) pl. gresk: πένσα el(el) (pénsa) f italiensk: pinza it(it) f, pinze it(it) pl.

japansk: プライヤー ja(ja) (paraiyā), ペンチ ja(ja) (penchi) russisk: плоскогубцы ru(ru) (ploskogúbcy) m, пассатижи ru(ru) (passatíži) m, щипцы ru(ru) (ščipcý) m, клещи ru(ru) (kléšči) m, кусачки ru(ru) (kusáčki) f spansk: alicates es(es) pl. svensk: tång sv(sv) c tysk: Zange de(de) m

Referanser

• «tang» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «tang» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.