Ford Model T

Ford Model T, som regel omtalt som T-Ford (i USA også kjent som Tin Lizzie), var en bilmodell som ble produsert av Ford Motor Company fra 1908 til 1927. Den er en av de første bilmodellene som var økonomisk overkommelig for folk flest og var bilen som «satte Amerika på hjul».

Historie

T-Forden var ikke Henry Fords første bilprosjekt, Ford hadde tidligere produsert nesten 18 000 biler av andre modeller.

Den første Model T ble ferdigbygd den 24. september 1908. I begynnelsen ble T-Forden bygget enkeltvis, men i 1914 ble samlebåndsproduksjonen introdusert på Fords fabrikk i Highland Park. I stedet for at hvert enkelt kjøretøy ble bygget for hånd på samme arbeidsplass, noe som på den tiden var vanlig, innførte Henry Ford bevegelig samlebånd – en idé som kom fra slakteriene i Chicago der slakteriarbeiderne hadde sin faste plass og sine faste arbeidsoppgaver. Dette frigjorde mye tid og effektiviserte driften vesentlig og produksjonen ble gjennomført og standardisert.

Den store og effektive produksjonen gjorde sitt til å senke kostnadene: I 1908 kostet den manuelt bygde bilen 950 dollar, mens prisen i 1927 var kommet ned i 290 dollar − dette tilsvarer ca. 2.508 dollar i dagens verdi (2016-verdi).

I begynnelsen kunne man få forskjellige farger som grå, grønn, rød eller blå, men etter 1913 ble alle bilene levert kun i svart. Årsaken til dette var at det bare var en spesiell type lakk, "Japan black", som tørket fort nok etter at samlebåndsprinsippet ble innført. Henry Ford sa spøkefullt "any color as long as it's black".

I løpet av de 19 årene T-Forden ble bygget utgjorde den om lag halvparten av verdens bilproduksjon. Da produksjonen opphørte i 1927 var det blitt bygget 15 millioner T-Ford, et produksjonstall som først ble slått av tyske Volkswagen tretti år senere.

Konstruksjon

T-Fordens konstruksjon var enkel, med et platekledd karosseri som bestod av et rammeverk med trespanter. Det ble kledd med et stoff kalt pegamoid, en billig forgjenger til dagens kunstlær. Rammen og akslene kunne gjøres smekre og lette ved bruk av kromvanadiumstål fra Fords egne stålverk. Dette gjorde at tomvekten var cirka 700 kg. Andre tilsvarende biler, f.eks en Chevrolet fra samme år, 1925, var 300 kg tyngre.

Motor

T-Forden hadde en frontmontert 2,9 liter 4-sylindret motor i en sylinderblokk som utviklet 20 Hk for en toppfart på ca 70 km/t. Farten var i største laget i forhold til bremsemulighetene: Fotbremsen gikk nemlig på mellomakselen, og forhjulene var uten bremser.

Drivstoffblanding og tenning kunne reguleres fra førerplassen og optimalt justert holdt den seg på mellom 1,1 til 1,8 liter pr. mil når den gikk på bensin. Den kunne også gå på parafin eller etanol.

Drivlinje

T-modellen hadde bakhjulsdrift gjennom en såkalt "torque tube", som vil si et rør hengslet fra girkassen som mellomakselen går i. Dette røret er ett med bakakselhuset og medfører at kreftene fra bakhjulene trykker bak på girkassa i stedet for å overføre kreftene gjennom fjærene som på åpne mellomakselarrangementer. Det hjelper også til med å holde bakakselen på plass. Dette er nødvendig på grunn av den enkle tverrstilte bladfjæren.

.

Girskifte

Bilen hadde ikke clutchpedal. Girskifte foregikk uten girstang ved hjelp av «gasspedalen», som var en hendel på rattstammen og bilens tre pedaler. Denne pedalmanøvrerte girboksen, med to hastigheter fremover samt revers, var unik i datidens bilmarked. Girboksens konstruksjon ligner mye på et moderne automatgir med planetutvekslinger som avbremses med bånd som går rundt disse. Den hadde 2 gir og revers.

Pedalene i blien var: På venstre side hel- og halvfartpedal som ga halv fart når den ble trykt i bunn og hel fart når den ble sluppet ut, med fri når den ble trykket halvt inn. I midten reverspedal og til høyre bremsepedal som virket på mellomakselen. Til venstre var det en hendel for frikobling, samt en håndbrems som virket på bakhjulene.(nyere modeller har begge funksjoner på en spak) På rattstammen fantes hendler for høy- og lavtenning, samt gassregulering.

Kjølesystemet

T-Forden hadde ikke kjølevannspumpe, men et selvsirkulerende kjølevannssystem av typen termosifong. Det kalde vannet ble ledet gjennom en vannkappe i sylinderblokken, hvor det ble varmet opp av varmen fra sylindrene, og deretter ledet over til radiatoren for avkjøling. Vannet sirkulerte av seg selv ettersom kaldt vann er tyngre enn varmt, og synker nedover når det blir avkjølt av radiatoren. Når det varmes opp av motoren stiger det opp og går inn i radiatoren igjen.

Tenningssystemet

Tenningssystemet var enkelt med en tennspole (induksjonsspole) for hver sylinder. Mer moderne biler generer en enkelt gnist, mens T-Fordens tenningssystem produserte et kontinuerlig regn av gnister når stemplene sto i tenningsposisjon og pluggene trådte i funksjon. For å lette startingen var bilen utstyrt med et tørrbatteri som kunne kobles inn under selve startingen, og så kobles ut etter at motoren var startet og bilen gikk på magnet-tenningen.

Aksler og hjuloppheng

T-Fordens aksler hadde ikke en fjær på hver side som på de fleste andre biler, men en tverrstilt bladfjær og såkalte triangelstag eller V-stag som gikk fra sidene på akslingen og møttes i fester midt under bilen. Dette ga god artikulasjon og geometri og Ford brukte systemet helt til 1948. Tidlige biler hadde som oftest ikke støtdempere ettersom så godt som alle hadde bladfjærer. Disse har en naturlig tendens til å dempe svingninger, men diverse patenter av støtdempere for ettermontering ble etterhvert tilgjengelige på ettermarkedet.

Model TT

Ford Model TT var en større variant av Ford Model T, med en total lastevekt på 1000 kg. Den ble ofte solgt som chassis slik at kjøperen selv kunne bygge karosseri etter behov. Chassiet ble brukt til å bygge til både lastebiler og busser. Den ble masseprodusert mellom 1925 og 1927, men produksjonen startet allerede i 1920.

Produksjon utenfor USA

Ford T var den første bil som ble produsert samtidig i flere land. Den ble produsert i Canada (fra 1908) og i Storbritannia (fra 1911), og montert i Argentina (fra 1913), Frankrike (fra 1913)^[1], Belgia, Danmark (fra 1919)^[2], Norge (fra 1919)^[3]. Spania (fra 1920)^[4], Brasil (fra 1921), Sverige (fra tidlig 1920-tall)^[5], Japan (fra 1925)^[6], Mexico (fra 1925), Tyskland (fra 1926)^[7].

Danmark og Norge

Ford Motor Company A/S ble etablert i København i 1919 som en monteringsfabrikk. Bilene avvek litt fra de amerikanske modellene, blant annet ved bruk av lokale leverandører. Københavnfabrikken kunne også levere bilene i flere farger som svart, musegrå eller mursteinsrød.

Til Norge kom bilene enten ferdig montert fra København eller umontert. Minst 8 norske firmaer monterte Ford T til det norske markedet (se Bilmerker produsert i Norge).

Referanser

^ Karsholt (2021) sidde 88
^ Karsholt (2021) side 88
^ Bertheau/Stokke (1991) side 96-107
^ "Historia de la marca MOTOR IBÉRICA". motorgiga.com (in Spanish). Retrieved 2018-02-24.
^ Svallner (1981) side 20
^ Elis, Volker (2009). "Von Amerika nach Japan und zurück". Zeithistorische Forschungen (in German). Retrieved 2017-04-05.
^ Oswald (1987) side 411

Litteratur

Svallner, Bjørn: Svenska bilar under 80 år, Esselte kartor, 1981 ISBN 91-7058-159-2
Oswald, Werner: Deutsche Autos 1920-1945, Motorbuch verlag, 8. utgave 1987, ISBN 3-87943-519-7
Karsholt, Erich: Dansk bilproduktion. Bil- og samlefabrikker i det 20. århundrede, Strandbergs forlag 2021, ISBN 978-87-7717-232-8
Bertheau, Øisten/Stokke, Christian: Made in Norway? Historien om forsøk på bilproduksjon i Norge, Norsk Teknisk Museum 1991 ISBN 82-90115-24-5
Culshaw, David/Horrobin, Peter: The Complete Catalogue of British Cars, Macmillan London Ltd, 1974 ISBN 0-333-16689-2
Spier, Peter: Blikk-Lise (barnebok), Cappelen, 1976, ISBN 978-82-02035-95-2
Clymer, Floyd (1955). Henry's wonderful Model T, 1908–1927. New York, NY, U.S.: McGraw-Hill. LCCN 55010405.
Clymer, Floyd (1950). Treasury of Early American Automobiles, 1877–1925. New York, NY, U.S.: McGraw-Hill. LCCN 50010680.
Dutton, William S. (1942). Du Pont: One Hundred and Forty Years. Charles Scribner's Sons. LCCN 42011897.
Mal:Ford1922
Georgano, G. N. (1985). Cars: Early and Vintage, 1886–1930. London, UK: Grange-Universal.
Hounshell, David A. (1984), From the American System to Mass Production, 1800-1932: The Development of Manufacturing Technology in the United States, Baltimore, Maryland: Johns Hopkins University Press, ISBN 978-0-8018-2975-8, LCCN 83-016269
Kimes, Beverly Rae; Clark, Henry Austin Jr. (1989). Standard Catalog of America Cars: 1805–1942 (2nd utg.). Krause Publications. ISBN 9780873411110.
Lacey, Robert (1986). Ford: The Men and the Machine. Boston, MA, U.S.: Little, Brown. ISBN 978-0-316-51166-7.
Leffingwell, Randy (2002). Ford Tractors. Borders. ISBN 0-681-87878-9.
Lewis, David (1976). The Public Image of Henry Ford: An American Folk Hero and His Company. Detroit, MI, U.S.: Wayne State University Press. ISBN 978-0-8143-1553-8.
Manly, Harold P. (1919). The Ford Motor Car and Truck; Fordson Tractor: Their Construction, Care and Operation. Chicago, IL, USA: Frederick J. Drake & Co.
McCalley, Bruce W. (1994). Model T Ford: The Car That Changed the World. Iola, WI, U.S.: Krause Publications. ISBN 0-87341-293-1.
Pripps, Robert N.; Morland, Andrew (photographer) (1993). Farmall Tractors: History of International McCormick-Deering Farmall Tractors. Farm Tractor Color History Series. Osceola, WI, U.S.: MBI. ISBN 978-0-87938-763-1.
Reynolds, David (2009). America, Empire of Liberty: A New History of the United States. Basic Books. ISBN 978-1-84614-056-3.
Ross, Irwin (November 1974). «Ford's Fabulous Flivver». Gas Engine Magazine.
Sedgwick, Michael (1972). Early Cars. Octopus Books. ISBN 0-7064-0058-5.
The World of Automobiles. 13. London, UK: Orbis. 1974.
Wik, Reynold M. (1972). Henry Ford and Grass-Roots America. Ann Arbor, MI, U.S.: University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-97200-5.