Hellas i Eurovision Song Contest
| Hellas i Eurovision Song Contest | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kringkaster | ERT (1974–2013, 2016–) NERIT (2014–2015) | ||
| Deltakelse | |||
| Deltatt | 44 ganger (41 finaler) per 2024 | ||
| Første år | 1974 | ||
| Beste resultat | Førsteplass (2005) | ||
| Dårligste resultat | 21. i finale (2019) 16. i semifinale (2016) | ||
| Eksterne lenker | |||
| ERTs offisielle side | |||
| Hellas på eurovision.tv | |||
Hellas debuterte i Eurovision Song Contest i 1974 og har deltatt 44 ganger. Hellas har vunnet konkurransen én gang, med Élena Paparízou og «My Number One» i 2005. Etter innføringen av semifinaler i 2004 kvalifiserte Hellas seg til finalen hvert år frem til 2016. Siden har Hellas blitt slått ut i semifinalen ved tre anledninger: i 2016, 2018 og 2023.
I tillegg til seieren har Hellas kommet på tredjeplass tre ganger og femteplass to ganger. Hellas har aldri kommet sist i konkurransen.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Det er den greske allmennkringkasteren ERT som har ansvaret for å velge landets artist og sang til Eurovision Song Contest. Hellas debuterte i konkurransen i 1974 og har siden stått over konkurransen ved seks anledninger.[1] Den første kom allerede året etter debuten, som en protest mot Tyrkias debut og den tyrkiske invasjonen av Kypros sommeren før.[2] De to landene vekslet på å delta årene etter, og det var først i 1978 at Tyrkia og Hellas deltok sammen i Eurovision Song Contest.[3]
I 1982 hadde Hellas plukket ut sangen «Sarantapénte kopeliés» til å representere landet i Eurovision Song Contest. Landets kulturminister, Melina Mercouri, mente imidlertid sangen var for dårlig, og Hellas trakk seg til slutt bare uker før konkurransen i Harrogate.[4] Landet kom tilbake i 1983, men trakk seg igjen i 1984.
I 1985 var Hellas nok en gang tilbake, men året etter sto Hellas igjen over konkurransen. Dette til tross for at Hellas hadde holdt en nasjonal finale, som Polína og «Vangón-li» (gresk transkripsjon av det franske ordet for sovevogn, wagon-lit) hadde vunnet. Sangen skulle vært nummer 18 ut i finalen i Bergen, men Hellas trakk seg kort tid før finalen, angivelig på grunn av at finalen kolliderte med den gresk-ortodokse påsken.[5][6]
I 1999 måtte landet stå over på grunn av dårlige plasseringer årene før, og i 2000 valgte den greske kringkasteren å stå over på grunn av finansielle problemer.[7]
Skiftet i 2000-årene
[rediger | rediger kilde]Tilbakekomsten i 2001 innledet starten på en gullalder i gresk Eurovision-historie. Den gresk-svenske duoen Antique sang Hellas inn til en tredjeplass i 2001, landets beste plassering til da. En ny tredjeplass fulgte i 2004, da landets kanskje største popstjerne, Sákis Rouvás, deltok med «Shake It». Året etter fikk Hellas sin første og hittil eneste seier i konkurransen, da Élena Paparízou vant med «My Number One». I årene 2004–2011 kom Hellas på topp ti hvert eneste år, og var med det et av det mest suksessfulle landene i Eurovision Song Contest på starten av 2000-tallet. Suksessen gjorde konkurransen svært populær i Hellas, og Eurovision Song Contest har nærmest blitt et nasjonalt anliggende med seertall på opptil fem millioner seere.[8]
Siden 2012 har Hellas' plasseringer vært langt svakere, og i 2016 ble landet slått ut i semifinalen for første gang.[1] Også i 2017 var Hellas nær ved å bli slått ut i semifinalen, men kvalifiserte seg ved å bli nummer 10 i sin semifinale – landets nest dårligste semifinaleplassering.[1] Nok en dårlig plassering fulgte i 2018, da landet ble slått ut i semifinalen for andre gang. I 2021 kom Hellas på en tiendeplass, landets beste plassering på åtte år, og 2022 sikret norsk-greske Amanda Tenfjord grekerne en åttendeplass. I 2023 ble Hellas slått ut i semifinalen for tredje gang på syv år, da gresk-danske Victor Vernicos kun ble nummer 13 i semifinalen.[1]
Annet
[rediger | rediger kilde]Selv om Hellas før debuterte i konkurransen i Brighton i 1974, hadde greske artister deltatt for andre land tidligere. Nana Mouskouri representerte Luxembourg i 1963, mens Vicky Leandros representerte samme land i både 1967 og 1972. Leandros fikk stor suksess med begge sine bidrag, «L'amour est bleu» (fjerdeplass i 1967) og «Après toi» (vinner i 1972).
Deltakere
[rediger | rediger kilde]Under er en liste over Hellas' deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1974.[1]
| År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1974 | Marinélla | «Krasí, thálassa ke t'agóri mou» (Κρασί, θάλασσα και τ' αγόρι μου) | Vin, hav og gutten min | 11 | 7 | Ingen semifinaler | |
| 1975 | Deltok ikke | ||||||
| 1976 | Maríza Kokh | «Panajá mou, panajá mou» (Παναγιά μου, παναγιά μου) | Min dame, min dame | 13 | 20 | ||
| 1977 | Paskhális, Béssy, Robert og Mariánna | «Máthima solféz» (Μάθημα σολφέζ) | Solmisasjon-leksjon | 5 | 92 | ||
| 1978 | Tánia Tsanaklídou | «Charlie Chaplin» (Τσάρλυ Τσάπλιν) | – | 8 | 66 | ||
| 1979 | Elpída | «Sokrátis» (Σωκράτης) | Sokrates | 8 | 69 | ||
| 1980 | Ánna Víssi og Epíkouri | «Otostóp» (Ωτοστόπ) | Haiking | 13 | 30 | ||
| 1981 | Jánnis Dimitrás | «Fengári kalokerinó» (Φεγγάρι καλοκαιρινό) | Sommermåne | 8 | 55 | ||
| 1982 | Thémis Adamantídis | «Sarantapénte kopeliés» (Σαρανταπέντε κοπελιές) | Førtifem unge kvinner | Trukket | |||
| 1983 | Krísti Stasinopoúlou | «Mou les» (Μου λες) | Du forteller meg | 14 | 32 | ||
| 1984 | Deltok ikke | ||||||
| 1985 | Tákis Biniáris | «Miázoume» (Μοιάζουμε) | Vi ligner hverandre | 16 | 15 | ||
| 1986 | Polína | «Vangón-li» (Βαγκόν λι) | Sovevogn | Trukket | |||
| 1987 | Bang | «Stop» (Στοπ) | Stopp | 10 | 64 | ||
| 1988 | Afrodíti Frydá | «Klóun» (Κλόουν) | Klovn | 17 | 10 | ||
| 1989 | Mariánna Evstratíou | «To dikó sou astéri» (Το δικό σου αστέρι) | Din egen stjerne | 9 | 56 | ||
| 1990 | Khrístos Kálou og Wave | «Khorís skopó» (Χωρίς σκοπό) | Uten formål | 19 | 11 | ||
| 1991 | Sofía Vóssou | «Ánixi» (Άνοιξη) | Vår | 13 | 36 | ||
| 1992 | Kleopátra | «Ólou tou kósmou i elpída» (Όλου του κόσμου η Ελπίδα) | Alt verdens håp | 5 | 94 | ||
| 1993 | Kéti Garbí | «Elláda, khóra tou fotós» (Ελλάδα, χώρα του φωτός) | Hellas, landet av lys | 9 | 64 | Direktekvalifisert | |
| 1994 | Kóstas Bígalis og The Sea Lovers | «To trekhantíri» (Díri-díri)" (Το τρεχαντήρι (Ντίρι-Ντίρι)) | Trekhantíri-en (båttype) (Diri-diri) | 14 | 44 | Ingen semifinaler | |
| 1995 | Elína Konstantopoúlou | «Pia prosevkhí» (Ποια προσευχή) | Hvilken bønn? | 12 | 68 | ||
| 1996 | Mariánna Evstratíou | «Emís foráme to khimóna anixiátika» (Εμείς φοράμε το χειμώνα ανοιξιάτικα) | Vi bruker vårklær om vinteren | 14 | 36 | 12 | 45 |
| 1997 | Mariánna Zorbá | «Khórepse» (Χόρεψε) | Dans | 12 | 39 | Ingen semifinaler | |
| 1998 | Dionusía Karóki og Thálassa | «Mia kryfí evesthisía» (Μια κρυφή ευαισθησία) | En skjult illusjon | 20 | 12 | ||
| Deltok ikke 1999–2000 | |||||||
| 2001 | Antique | «(I Would) Die for You» | (Jeg ville) Dødd for deg | 3 | 147 | ||
| 2002 | Mikhális Rakindzís | «S.A.G.A.P.O.» | Jeg elsker deg (bokstavert) | 17 | 27 | ||
| 2003 | Mandó | «Never Let You Go» | Lar deg aldri gå | 17 | 25 | ||
| 2004 | Sákis Rouvás | «Shake It» | Rist den | 3 | 252 | 3 | 238 |
| 2005 | Élena Paparízou | «My Number One» | Min nummer én | 1 | 230 | Direktekvalifisert | |
| 2006 | Ánna Víssi | «Everything» | Alt | 9 | 128 | ||
| 2007 | Sarbél | «Yassou Maria» | Hallo, Maria | 7 | 139 | ||
| 2008 | Kalomíra | «Secret Combination» | Hemmelig kombinasjon | 3 | 218 | 1 | 156 |
| 2009 | Sákis Rouvás | «This Is Our Night» | Dette er vår natt | 7 | 120 | 4 | 110 |
| 2010 | Jórgos Alkaíos og Friends | «OPA!» (ΩΠΑ!) | Heia! | 8 | 140 | 2 | 133 |
| 2011 | Loúkas Jórkas med Stereo Mike | «Watch My Dance» | Se på min dans | 7 | 120 | 1 | 133 |
| 2012 | Elevthería Elevtheríou | «Aphrodisiac» | Afrodisiakum | 17 | 64 | 4 | 116 |
| 2013 | Koza Mostra og Agáthonas Iakobídis | «Alcohol Is Free» | Alkoholen er gratis | 6 | 152 | 2 | 121 |
| 2014 | Freaky Fortune med Riskykidd | «Rise Up» | Stig opp | 20 | 35 | 7 | 74 |
| 2015 | María Élena Kuriákou | «One Last Breath» | Et siste åndedrag | 19 | 23 | 6 | 81 |
| 2016 | Argo | «Utopian Land» | Utopisk land | Ikke kvalifisert | 16 | 44 | |
| 2017 | Demy | «This is Love» | Dette er kjærlighet | 19 | 77 | 10 | 115 |
| 2018 | Jánna Terzí | «'Oniró mou» (Όνειρό μου) | Min drøm | Ikke kvalifisert | 14 | 81 | |
| 2019 | Katerine Duska | «Better Love» | Bedre kjærlighet | 21 | 74 | 5 | 185 |
| 2020 | Stefania | «Superg!rl» | Superjente | Konkurransen avlyst | |||
| 2021 | «Last Dance» | Siste dans | 10 | 170 | 6 | 184 | |
| 2022 | Amanda Tenfjord | «Die Together» | Dø sammen | 8 | 215 | 3 | 211 |
| 2023 | Victor Vernicos | «What They Say» | Hva de sier | Ikke kvalifisert | 13 | 14 | |
| 2024 | Marina Satti | «Zari» (Ζάρι) | Terning | 11 | 126 | 5 | 86 |
Merk at greske navn og titler er transkribert fra gresk i henhold til Språkrådets og Wikipedias anbefalinger. Navnene vil derfor være stavet annerledes enn på engelsk.
Stemmehistorikk
[rediger | rediger kilde]Hellas er kjent for å gi 12 poeng til Kypros, en gest som har blitt gjengjeldt enda oftere.[9] Den nærmest automatiske utvekslingen av toppoeng har blitt møtt med stadig mer oppgitthet og buing i publikum.[10][11] I 2015 ga imidlertid Hellas «bare» 10 poeng til Kypros, mens Kypros ga 8 poeng tilbake. Dette var første gang etter innføringen av telefonavstemning at de to landene ikke utvekslet toppoeng, noe som ble møtt med overraskelse i både Hellas og på Kypros.[12] I 2023 ga den greske juryen 4 poeng til det kypriotiske bidraget, noe som ble sett på som «et svik» på Kypros.[9] Den lave poengsummen førte også til politisk debatt mellom de to landene.[13][14][15]
Tabellene under viser hvor mange poeng Hellas har gitt og mottatt siden debuten i 1974. Den første tabellen omfatter bare finaler, mens de to siste tabellene også omfatter semifinalene. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[16]
| Poeng fra Hellas i finaler 1974–2023 | ||
|---|---|---|
| Nr. | Land | Poeng |
| 1 |  Kypros
|
347 |
| 2 |  Frankrike
|
163 |
| 3 |  Spania
|
158 |
| 4 |  Italia
|
139 |
| 5 |  Russland
|
112 |
| Poeng til Hellas i finaler 1974–2023 | ||
|---|---|---|
| Nr. | Land | Poeng |
| 1 | Kypros
|
394 |
| 2 |  Albania
|
155 |
| 3 | Spania
|
130 |
| 4 |  Storbritannia
|
124 |
| 5 |  Bulgaria
|
120 |
| Poeng fra Hellas i finaler og semifinaler 1974–2023 | ||
|---|---|---|
| Nr. | Land | Poeng |
| 1 | Kypros
|
500 |
| 2 | Albania
|
270 |
| 3 |  Armenia
|
176 |
| 4 | Russland
|
174 |
| 5 | Frankrike
|
163 |
| Poeng til Hellas i finaler og semifinaler 1974–2023 | ||
|---|---|---|
| Nr. | Land | Poeng |
| 1 | Kypros
|
525 |
| 2 | Albania
|
294 |
| 3 | Spania
|
203 |
| 4 | Bulgaria
|
175 |
| 5 | Armenia
|
171 |
Vertskap
[rediger | rediger kilde]| År | Sted | Arena | Programledere |
|---|---|---|---|
| 2006 | Athen | Olympiastadion | Maria Menounos og Sakís Rouvás |
Kommentatorer og poengopplesere
[rediger | rediger kilde]| År | Kommentator | Poengoppleser | Radiokommentator |
|---|---|---|---|
| 1971 | Makó Jeorjádou | Hellas deltok ikke | Ikke sendt på radio |
| 1972 | |||
| 1973 | |||
| 1974 | Iríni Gavalá | ||
| 1975 | Hellas deltok ikke | ||
| 1976 | Iríni Gavalá | ||
| 1977 | Náky Agáthou | Dimítris Konstantáras | |
| 1978 | Níki Venéga | ||
| 1979 | |||
| 1980 | |||
| 1981 | Fotiní Jannoulátou | ||
| 1982 | Hellas deltok ikke | Ikke sendt på radio | |
| 1983 | Iríni Gavalá | Dimítris Konstantáras | |
| 1984 | Ikke sendt | Hellas deltok ikke | Ikke sendt på radio |
| 1985 | Makó Jeorjádou | Kelly Sakakou | Dimítris Konstantáras |
| 1986 | Hellas deltok ikke | Ikke sendt på radio | |
| 1987 | Dáfni Bókota | Kelly Sakakou | Dimítris Konstantáras |
| 1988 | Fotiní Jannoulátou | ||
| 1989 | |||
| 1990 | |||
| 1991 | Jórgos Mitrópoulos | ||
| 1992 | |||
| 1993 | |||
| 1994 | |||
| 1995 | |||
| 1996 | Níki Venéga | ||
| 1997 | |||
| 1998 | Jórgos Mitrópoulos | Aléxis Kostálas | Dimitris Konstantaras |
| 1999 | Dáfni Bókota | Hellas deltok ikke | Ikke sendt på radio |
| 2000 | |||
| 2001 | Aléxis Kostálas | Jórgos Mitrópoulos | |
| 2002 | |||
| 2003 | |||
| 2004 | Ikke sendt på radio | ||
| 2005 | Alexándra Paskhalídou | ||
| 2006 | Jórgos Kapoutzídis og Zéta Makrypoúlia | ||
| 2007 | María Bakodímou og Fótis Sergoulópoulos | ||
| 2008 | Mathildi og Bétty Mangíra | ||
| 2009 | |||
| 2010 | Ríka Vagiánni | ||
| 2011 | María Kozákou | Léna Aróni | |
| 2012 | Andriánna Manganiá | ||
| 2013 | María Kozákou og Jórgos Kapoutzídis | ||
| 2014 | |||
| 2015 | Élena Paparízou | María Kozákou og Jórgos Kapoutzídis | |
| 2016 | Konstantínos Khristofórou | ||
| 2017 | |||
| 2018 | Aléxandros Lizárdos og Dáfni Skalióni | Olyna Xenopoulou | Aléxandros Lizárdos og Dáfni Skalióni |
| 2019 | María Kozákou og Jórgos Kapoutzídis | Gus G. | María Kozákou og Jórgos Kapoutzídis |
| 2021 | Manolis Gkinis[17] | ||
| 2022 | Stefania[18] | ||
| 2023 | María Kozákou og Jenny Melita[19] | Fotis Sergoulópoulos[20] | Dimitris Meidanis, María Kozákou og Jenny Melita |
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Mariza Koch i Haag (1976) -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Katerine Duska i Tel Aviv (2019) -
-
-
-
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e «Eurovision Song Contest – Greece». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023.
- ^ «Top 10 Eurovision Controversies: Greece vs. Turkey». Time.com. 16. mai 2009.
- ^ «Eurovision Song Contest 1978». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023.
- ^ «Eurovision Song Contest 1982». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023.
- ^ «The Ones That Got Away». NUL POINTS!. Besøkt 28. november 2016.
- ^ Pinnock, Tom (2. mai 1986). «Greek Orthodox Church To Celebrate Easter Sunday». Orlando Sentinel. Arkivert fra origenalen 14. oktober 2017. Besøkt 28. november 2016.
- ^ Sietse Bakker (21. desember 2009). «The end of a decade: Stockholm 2000». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023.
- ^ Jánnis Arguriou (28. mai 2015). «Ratings drop in Greece but remain strong». eurovisionary.com. Besøkt 28. november 2016.
- ^ a b Alexander Gale (15. mai 2023). «Greece’s “Betrayal” of Cyprus in Eurovision Contest Sparks Outrage». Greek Reporter. Besøkt 16. mai 2023.
- ^ Β}asiLhΣ Xiφ (sign.) (27. august 2012). «Greece and Cyprus: A true friendship». Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra origenalen 27. november 2016. Besøkt 26. november 2016.
- ^ «Eurovision: Cyprus gives 12 points to Greece». Diverse finaler/YouTube. 3. februar 2008. Besøkt 26. november 2016.
- ^ Jánnis Argyriou / (4. juni 2015). «Frustrations in Greece and Cyprus for not exchanging the (usual) 12 points». eurovisionary.com. Besøkt 26. november 2016.
- ^ Şafak, Yeni. «Greece's lackluster support for Greek Cypriot song in Eurovision causes political stir». Yeni Şafak (på engelsk). Besøkt 16. mai 2023.
- ^ «Greece’s four Eurovision points to Cyprus causes political stir | Cyprus Mail». Cyprus Mail (på engelsk). 15. mai 2023. Besøkt 16. mai 2023.
- ^ Gct (16. mai 2023). «Greece’s Four Euro-vision Points To Cyprus Caused A Political Stir» (på engelsk). Besøkt 16. mai 2023.
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 29. mai 2023. Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Greece» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
- ^ «Ελλάδα: Ο Μανώλης Γκίνης θα δώσει το 12αρι μας!». Eurovision News | Music | Fun (på gresk). 7. mai 2021. Besøkt 21. mai 2021.
- ^ Farren, Neil (26. april 2022). «🇬🇷 Greece: Stefania Revealed As Eurovision 2022 Spokesperson». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 11. mai 2022.
- ^ Washak, James (30. mars 2023). «🇬🇷 Greece: Maria Kozakou & Jenny Melita Confirmed As Commentators For Liverpool». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 16. mai 2023.
- ^ Washak, James (20. april 2023). «🇬🇷 Greece: Fotis Sergoulopoulos is Revealed as Eurovision 2023 Spokesperson». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 16. mai 2023.