Helle Virkner
| Helle Virkner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Helle Genie Lotinga 15. sep. 1925[1]  Aarhus[2] | ||
| Død | 10. juni 2009[3][1] (83 år) Charlottenlund | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller (1942–2003), fjernsynsskuespiller, selvbiograf, filmskuespiller, politiker (1964–1982) | ||
| Utdannet ved | Ingrid Jespersens Gymnasieskole | ||
| Ektefelle | Jens Otto Krag (1959–1973) Ebbe Rode (1949–1958) William Rosenberg (1946–1949) | ||
| Barn | Søsser Krag | ||
| Parti | Socialdemokratiet | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Ordrup kirkegård | ||
| Utmerkelser | Æres-Bodil (2007)[4] Bodilprisen for beste kvinnelige hovedrolle (1963)[5] Æres-Robert (2004)[6] | ||
| IMDb | IMDb | ||
Helle Virkner (født som Helle Genie Lotinga 15. september 1925 i Aarhus, død 10. juni 2009 i Charlottenlund) var en dansk skuespiller. I Norge ble hun i den senere tid mest kjent for sin rolle som frk. Elisabeth Friis i TV-serien Matador, men var også en markert del av nyhetsbildet som statsministerfrue og aktiv skuespiller på 1960- og 1970-tallet.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Helle Virkner var datter av Moritz «Morris» Lotinga (1893-1946) og Ellen Larsine Rasmussen (1903-90). Lotinga tilhørte en rik, jødisk familie med forretning i Ryesgade 106, og det var både stuepike, kokke og sjåfør i hjemmet. Men Lotinga var utro mot sin kone med blant andre barnepiken, som han siden fikk en datter med. Da Helle Virkner var 5 år, ble foreldrene skilt, og hun så deretter lite til farens slekt, siden spesielt farmoren forsøkte å holde kontakten på et minimum.[7] I stedet flyttet hun og moren til morens foreldre på Rosenvængets allé 27c på Østerbro i København, der de snart fikk en liten leilighet i førsteetasjen sammen med morens ugifte søster.[8] De flyttet senere litt rundt, men holdt seg på indre Østerbro, der også farens foreldre bodde. Fra 23. september 1942 fikk Helle og moren bruke etternavnet Virkner fra slekten på Langeland, og det jødiske navnet Lotinga slettet. Helle Virkners farmor Regina (kalt «Genie», som Helle Virkner var oppkalt etter) hadde sikret døren sin med fem låser, men åpnet tilfeldig for tyske soldater i oktober 1943, og både hun og datteren ble sendt til Theresienstadt.[9] Helle Virkners far hadde samme år giftet seg for tredje gang og reddet seg til Sverige. Syk og nedbrutt kom han i 1945 tilbake til hjemmet sitt, villaen Lille Glentholm, og oppdaget at den hadde tjent som bolig for tyske okkupasjonstropper. Han døde i 1946.[10]
Helle Virkner kjedet seg på skolen, men visste hva hun ville etterpå. På en sommerferie i Hornbæk som småjente hadde hun møtt Karin Nellemose og hørt henne øve på en rolle. Etter skolen begynte Virkner som statist på Folketeatret og Det Ny Teater. Hun gikk på Det kgl. Teaters elevskole i årene 1944-46. Hennes debut var på Det kgl. Teater allerede i 1945 som Gudrun i Parasitterne. Hun overtok rollen etter Bodil Kjer som måtte flykte til Sverige.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Helle Virkner har vært gift med skuespillerkollegene William Rosenberg og Ebbe Rode og i årene 1959-73 med den daværende danske utenriks- og statsminister Jens Otto Krag. De møttes vd en mottakelse for Indonesias president Sukarno i mai og giftet seg i Monaco i juli 1959. Det var et forsøk på et privat bryllup, men «pressen stod på bordene», fortalte hun siden.[11]
Dermed var hun dansk førstedame som både utenriks- og statsministerfrue. De bosatte seg i rekkehuset hun hadde kjøpt (Egernvej 61)[12] på Frederiksberg, der parken i dag har fått navnet J.O. Krags Park. Etterhvert fikk de to barn, Jens Christian Stephan Krag (født i 1960) og Astrid Helene («Søsser») Krag (1962-2014). Krag hadde også sønnen Peter Hansted, født i 1956 utenfor ekteskap. Helle Virkner tok straks etter bryllupet kontakt og sørget for at gutten ble en del av sin fars familie.[13] I 1959-60 var hun sammen med Frits Helmuth direktør for Allé-Scenen.[14]
I desember 1971 besøkte Aleksej Kosygin Danmark, og var med i Jens Otto Krags sommerhus i Skiveren i Jylland. Kosygin tok seg en tur i «Brugsen» i Tuen, der han kjøpte inn rikelig med spekepølser.[15] Han skal ha sagt at Helle Virkner var den mest sjarmerende av motpartenes koner.[16]
I Cirkusrevyen 1972, «Nyhavn 300 år», kunne Helle Virkner oppleves i rollen som en av Nyhavns løse fugler, der hun sammen med Malene Schwartz fremførte visen «Vi to». I 1973 blev hun skilt fra Jens Otto Krag.[18]
I 1981 stilte hun til valg for Socialdemokratiet i kommunevalget i Frederiksberg kommune, men tapte.
Frem til 1993 drev hun ABC Teatret på Frederiksberg. Hennes siste teaterrolle var sammen med Holger Juul Hansen i 2000 i stykket Show case om Alzheimers sykdom.[19]
I 2007 mottok hun en Æres-Bodil, som tilsvarer en ærespris ved den norske Amanda-utdelingen.
Helle Virkner døde af kreft i serviceboligen hun delte med datteren Søsser, som var rullestolavhengig og døde i juli 2014.[20]
Filmografi
[rediger | rediger kilde]- Frihed, lighed og Louise – 1944
- Otte akkorder – 1944
- Spurve under taget – 1944
- Så mødes vi hos Tove – 1946
- My name is Petersen – 1947
- Ta', hvad du vil ha' – 1947
- Penge som græs – 1948
- Hvor er far? – 1948
- For frihed og ret – 1949
- Solstik – 1953
- Hendes store aften – 1954
- Himlen er blå – 1954
- Bruden fra Dragstrup – 1955
- På tro og love – 1955
- Kispus – 1956
- Tante Tut fra Paris – 1956
- Amor i telefonen – 1957
- Englen i sort – 1957
- Mor skal giftes – 1958
- Over alle grænser – 1958
- Poeten og Lillemor (film) – 1959
- Tre må man være – 1959
- Onkel Bill fra New York – 1959
- Poeten og Lillemor og Lotte – 1960
- Cirkus Buster – 1961
- Poeten og Lillemor i forårshumør – 1961
- Det støver stadig – 1962
- Den kære familie – 1962
- Støv for alle pengene – 1963
- Peters landlov – 1963
- Døden kommer til middag – 1964
- Landmandsliv – 1965
- Passer passer piger – 1965
- Mor bag rattet – 1965
- Gys og gæve tanter – 1966
- Det var en lørdag aften – 1968
- Oktoberdage – 1970
- Rend mig i revolutionen – 1970
- Tjærehandleren – 1971
- Olsen Banden i Jylland – 1971
- Ballade på Christianshavn – 1971
- Olsen Bandens store kup – 1972
- Olsen Banden går amok – 1973
- Nitten røde roser – 1974
- Kassen stemmer – 1976
- Pas på ryggen, professor – 1977
- De uanstændige – 1983
- Riget 1 – 1994
- Riget 2 – 1997
- Blinkende lygter – 2000
- Trækfugle – 2001
- Se dagens lys – 2003
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0899401, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anne-Sofie Storm Wesche: Helle Virkner[Hentet fra Wikidata]
- ^ politiken.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bodilprisen.dk, «2007. Årets vindere. Æres-Bodil: Helle Virkner», besøkt 6. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bodilprisen.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.robertprisen.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Portrett av Helle Virkner
- ^ Folketellingen 1930
- ^ Anne-Sofie Storm Wesche: Helle Virkner: En biografi
- ^ http://www.skanderborgleksikon.dk/index.php/Helle_Virkner
- ^ https://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/en-diva-uden-nykker
- ^ ... det 234 kvadratmeter store rækkehus på Egernvej på Frederiksberg
- ^ Peter Hansted om oppveksten
- ^ Helle Virkners biografi
- ^ Helle Virkner. Et liv
- ^ Khrusjtsjov minnes (s. 486), J.W. Cappelens forlag, 1974, ISBN 82-02-03136-2
- ^ https://gravsted.dk/person.php?navn=egonweidekamp
- ^ Helle Virkners biografi
- ^ Berlingskes nekrolog
- ^ Søsser Krags nekrolog
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Helle Virkner på Internet Movie Database
- (sv) Helle Virkner i Svensk Filmdatabas
- (da) Helle Virkner på Filmdatabasen
- (da) Helle Virkner på danskefilm.dk
- (da) Helle Virkner på danskfilmogtv.dk
- (da) Helle Virkner på Scope
- (fr) Helle Virkner på Allociné
- (en) Helle Virkner på AllMovie
- (en) Helle Virkner hos The Movie Database