Content-Length: 231669 | pFad | http://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Ford_Company

Cadillac – Wikipedia Hopp til innhold

Cadillac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Henry Ford Company»)
«Cadillac» har flere betydninger.
Org.formAvdeling
BransjeKjøretøyindustri
Etablert1902[1] (Detroit)
Eier(e)General Motors[2]
HovedkontorDetroit
LandUSA
Produkt(er)luxury vehicle
Grunnlegger(e)Henry M. Leland, Henry Ford
Nettsted Offisielt nettsted (en) · Offisielt nettsted (en)
Cadillac Escalade.

Cadillac er et amerikansk bilmerke som eies av General Motors, som produseres og (for det meste) selges i USA og Canada. Utenfor Nord-Amerika har merket hatt liten suksess, mens Cadillac i USA har blitt synonymt for god kvalitet, og brukes i uttrykk «armbåndsurenes Cadillac» om en klokke av spesielt høy kvalitet.[trenger referanse] Dette er også et kjent uttrykk, men ikke vanlig, i andre engelsktalende land, som heller bruker bilmerket Rolls-Royce i slike sammenhenger.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen

[rediger | rediger kilde]

Cadillac ble startet fra restene etter Henry Ford Company, da Henry Ford trakk seg ut sammen med flere av sine hovedpartnere. Med den hensikt å selge selskapets eiendeler hentet Fords økonomiske samarbeidspartnere, William Murphy og Lemuel Bowen, inn ingeniør Henry M. Leland, som skulle taksere selskapets fabrikk og utstyr før salget. I stedet overtalte Leland Murphy og Bowen til å fortsette i bilbransjen. Da Henry Ford hadde forlatt selskapet var det behov for et nytt navn, og den 22. august 1902 ble selskapet omregistrert til Cadillac Automobile Company.

Cadillac fikk sitt navn etter en franske oppdagelsesreisende, Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac, som var grunnleggeren av byen Detroit i Michigan i 1701.

Bidrag til bilindustrien

[rediger | rediger kilde]

Cadillac-navnet blir ofte ansett som en vits blant unge bilhistorikere, men de aller fleste overser de forskjellige bidragene Cadillac har gitt til bilindustrien. Selskapet bidro til å definere luksus og stil tidlig i bilhistorien, og var den første amerikanske bilprodusenten som lanserte en vannkjølt V8-motor med termostat. Selskapet var også først ute med elektrisk starter som standardutstyr i 1912, og den første som brukte en designer for å utvikle en bils karosseri, fremfor en ingeniør. Dette ga publikum en bil som så like bra ut som den gikk. Cadillacs ingeniører var de første som designet en manuell girkasse med synkronisering. Cadillac hadde også en konstruksjon i 1970-årene som gjorde at du kunne sjekke om baklysene fungerte ved hjelp av en lysførende slange som gikk fra lyktene til bagasjelokket, og som kunne sees i bakspeilet.

Tidlige modeller

[rediger | rediger kilde]
Cadillac 1903

Cadillacs første bil ble ferdigstilt i oktober 1902, og hadde 10 hestekrefter. Bilen var nesten identisk til A-Ford fra 1903. Mange hevder bilen rullet ut av fabrikken den 17. oktober, andre hevder det var den 20. oktober, mens igjen andre hevder bil nummer tre sto ferdig den 16. oktober. Uansett ble nye Cadillac presentert på bilutstillingen i New York i januar året etter, hvor den imponerte publikum og genererte over to tusen bestillinger. Cadillacs største salgsargument var nøyaktighet, og derfor driftssikkerhet, og Cadillac var simpelthen en bedre bygget bil enn konkurrentene.

I februar–mars 1908 ble tre Cadillac Model K lånt ut fra den engelske forhandleren Frederick Bennetts lager for å delta i en årlig standardisasjonstegn. De ble kjørt 40 km til en bane i Weybridge, hvor de kjørte enda 40 km før de ble låst inn frem til mandag, 2. mars 1908, da de ble fullstendig demontert. Alle 721 deler ble lagt i én haug, 89 deler som krevde ekstrem presisjon i fremstillingen ble fjernet, låst vekk et annet sted og erstattet med fabrikknye deler. Ved hjelp av kun skiftenøkler og skrutrekkere ble de tre bilene satt sammen igjen, og fredag den 13. mars fullførte de en 800 km lang løype. Når løypen var ferdig ble en av bilene låst inn nok en gang, hvor den sto i flere måneder før den ble kjørt gjennom nok en løype, denne gang 3200 km lang. Cadillac tok førsteplassen i testen, og som et resultat vant Cadillac Automobile Company premien Dewar Trophy i 1908. Denne prisen var en pris for årets største fremgang for bilindustrien.

General Motors

[rediger | rediger kilde]

Cadillac ble kjøpt av General Motors i 1909, hvor Cadillac utgjorde gruppens luksusdivisjon. Cadillac var også navnet på GMs chassisavdeling, og leverte chassis til kjøretøy som ambulanser, limousiner og likbiler.

I 1911 var Cadillac de første som leverte elektrisk starter på sine bensinmotorer. Dette ble opprinnelig markedsført som en behagelig funksjon for kvinnelige sjåfører, og oppfinnelsen, som ble gjort av Charles Kettering, ble første gang levert på en produksjonsmodell i 1912. Andre innovasjoner inkluderer den første V8-motoren i masseproduksjon i 1915, splintsikkert glass i 1926, og den første helsynkroniserte girkassen i 1928. På samme tid designet Harley Earl, en designer Cadillac hadde ansatt i 1926 og som ledet den nye designavdelingen, en ny og mindre modell for Cadillac, som fikk navnet La Salle etter en annen fransk oppdagelsesreisende, René Robert Cavelier, Sieur de La Salle. Modellen forble i produksjon frem til 1940.

Før 2. verdenskrig var Cadillacs bilmodeller velbygde, kraftige, masseproduserte luksusbiler, som var ment for overklassen, men ikke fullt så eksklusive som bilene fra merker som Pierce-Arrow og Duesenberg. I 1930-årene lanserte Cadillac biler med V12- og V16-motorer, motorer som ble kjent for en kombinasjon av høye krefter, behagelige kjøreegenskaper og et lavt lyvnivå.

1932 - året det kunne ha tatt slutt

[rediger | rediger kilde]

I 1932, etter at Cadillac led av rekordlavt salg og beskyldninger om diskriminering av sorte kunder, opprettet Alfred Sloan en komité som skulle vurdere Cadillacs nedleggelse. På et styremøte fikk Cadillac-direktøren Nicholas Dreystadt høre at den legendariske bokseren Joe Louis ikke fikk gå inn hos forhandleren for å bestille en Cadillac fordi han var svart, og hadde endt opp med å få en hvit venn til å kjøpe bilen for ham. Dreystadt ga styret en ti minutter lang tale hvor han foreslo markedsføring rettet mot svarte kunder for å øke salget. Styret ga Dreystadt 18 måneder til å vise resultater, og innen 1934 var Cadillac igjen lønnsomme. Det er også verdt å merke seg at Cadillac etter denne avgjørelsen var den eneste bilprodusenten i USA som forble lønnsomme gjennom depresjonen i 1930-årene. I 1940 hadde Cadillac-salget økt med 1000 prosent sammenlikned med 1934, og reddet Cadillac fra nedleggelse.

Året 1934 brakte en revolusjon til samlebåndsteknologien. Henry F. Phillips introduserte Philips-skruen og skrutrekkeren på markedet. Han gikk i samtaler med General Motors, og overbeviste Cadillac om at hans skruer ville gjøre monteringstiden kortere og derfor øke profitten. Cadillac var den første bilprodusenten som tok i bruk Philips-skruer.

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]
Elvis Presleys første Cadillac, en Cadillac Sixty Special fra 1955

Cadillac-modellene etter krigen fikk mange av designelementene som skulle bli kjennetegnet til de klassiske amerikanske bilene sent i 1940- og 1950-årene, med blant annet halefinner og store frontruter. Cadillacs første halefinner var inspirert av flymodellen Lockheed P-38 Lightning, og dukket opp i 1948. Cadillacs 1959-modeller var høydepunktet i halefinne-perioden, med de største halefinnene på noen produksjonsbil.

Cadillacs andre, store designelement var støtfangerne foran, som ble kjent som «Dagmar»-støtfangere. Det som etter krigen hadde begynt som enkle støtfangere ble en stadig viktigere del av Cadillacs kompliserte frontparti. Utover 1950-årene ble støtfangerne viktigere i designet, og funksjonen ble mindre viktig. I 1957 fikk støtfangerne elementer i sort gummi. I 1958 ble støtfangernes viktighet tonet ned.

1960-modell Eldorado

I 1960 tok William Mitchell over som designsjef etter Harley Earl, og hans smak for enklere design kombinert med en endring i kjøpernes smak sørget for at de tidligere så dominerende designelementene ble tonet ned på begynnelsen av 1960-årene. Cadillacs modeller beholdt dog sine halefinner frem til 1964, og antydninger av dem kan finnes igjen helt opp til dagens Cadillac-modeller. Halefinnene var også utgangspunktet for de vertikale baklysene, som har blitt et kjennetegn for Cadillacs modeller (i motsetning til de horisontale baklysene som er kjennemerket til rivalen Lincoln). De vertikale lysene gjorde også Cadillac til favoritt blant byggere av spesialbiler, fordi det var enkelt å integrere dem i designet på kjøretøy som for eksempel likbiler og ambulanser. Fordi baklysene var vertikale kunne disse selskapene slippe utgiften med å erstatte dem med andre lys og støtfangere for å gjøre plass til de bakre svingdørene man ønsket på likbiler.

Noe overraskende for et merke med en så sterk designhistorie har Cadillac motstått fristelsen til å lansere såkalte retro-modeller, som de nylig gjenoppståtte Ford Thunderbird og Volkswagen New Beetle, og har i stedet lansert et nytt designspråk for det 21. århundre.

Nedgangstider og opphenting

[rediger | rediger kilde]

I 1970-årene lanserte Cadillac modeller med større motorer både i sylindervolum (for eksempel den nye 472 cid (7,7 liter) V8-motoren som debuterte i 1968-modellene, som var designet for et sylindervolum opp til 600 cid og ble økt til 8,2 liter i 1970 Eldorado), vekt og fysisk størrelse. Dessuten ble byggekvaliteten dårligere i forhold til tyske konkurrenter.

Som de fleste andre amerikanske merkene ble Cadillac tvunget til å endre modellprogrammet mellom 1973 og 1979 på grunn av bensinkrisen. De store De Ville og Fleetwood ble mindre i 1977, og igjen i 1985. Cadillac lanserte også en mindre modell på størrelse med Mercedes-Benz S-klasse, Seville, som ble en stor suksess for merket.[trenger referanse]

På grunn av mangel på bensin lanserte Cadillac en dieseldrevet Oldsmobile-motor (konvertert fra bensindrift) på 5,7 liter i sine største modeller mellom 1979 og 1981. Dette var en katastrofe for GM, motoren var både upålitelig og forurensende. Ironisk nok hadde en annen GM-avdeling, Detroit Diesel, flere tiår med erfaring fra dieselmotorproduksjon, men var ikke innblandet i utviklingen av denne motoren.

I et forsøk på å appellere til yngre kjøpere lanserte Cadillac i 1981 den kompakte Cimarron, som var bygget på GM J-plattform, samme plattform som Chevrolet Cavalier og Opel Ascona, som en konkurrent til BMW 3-serie. Fordi Cimarron ble satt i produksjon tre år tidligere enn planlagt var det kun én motor tilgjengelig, med fire sylindre, og i begynnelsen hadde den kun små forandringer i utseendet i forhold til den rimeligere Chevrolet-versjonen. Til tross for at Cimarron hadde en lang liste standardutstyr og også var tilgjengelig med en lang liste over ekstrautstyr ble den aldri noen salgssuksess for Cadillac, og den gikk ut av produksjon i 1988.

En annen nedtur tidlig i 1980-årene var Cadillacs variable displacement (variabelt sylindervolum)-motor, L62 V8-6-4. Den ble introdusert i 1981, og hadde et sylindervolum på 6,0 liter, men kunne «stenge ned» sylindere etter behov. Selskapet markedsførte motoren som revolusjonerende teknologi, men den viste seg å være upålitelig, og ble tatt ut av produksjon året etter til fordel for en rekke mindre V8-motorer i aluminium. En av disse, 4,1 liter V8, ble brukt i mange Cadillac-modeller sent i 1980-årene, og viste seg snart å være en av de dårligste motorene Cadillac noen sinne hadde bygget. Den led av lekkasjer og varmeskader på både innsugsmanifold og sylindertopper. Problemene med disse motorene kostet Cadillac lojaliteten til mange kunder.

1993 Cadillac Allanté

Midt i 1980-årene var Cadillac klar over at europeiske og japanske biler ble stadig mer populære, og de forsøkte desperat å gjenoppbygge sitt image hos kundene med flere nye modeller. Seville fikk et helt nytt designspråk med avrundede hjulbuer, og Cadillac Allanté, en cabriolet designet av italienske Pininfarina, som ble bygget på det som ble hevdet var verdens lengste produksjonslinje, hvor bilens karosseri ble bygget i italia og flydd til USA for montering av girkasse og motor. Dette ble kalt verdens lengste samlebånd. Bilen var ingen suksess, men er i dag kjent som en moderne klassiker som var mer enn god nok til å utfordre sin rival Mercedes-Benz SL.

Allantes design smittet over på andre modeller, spesielt Seville, som adopterte dens skarpere linjer. Cadillac var så sikker på Seville at de eksporterte den til Europa, hvor den fikk heftig konkurranse.

Cimarron og Seville markerte en begynnelse for «mindre» Cadillac-modeller. Gjennom 1980-årene gjorde de fleste amerikanske bilprodusentene modellene sine mindre, og Cadillac var intet unntak. Sent i 1980-årene var Brougham den eneste Cadillac-modellen som hadde beholdt størrelsen og stilen fra de store DeVille og Fleetwood-modellene fra 1970-årene. Den ble tatt ut av produksjon i 1996 (i 1993 ble Brougham oppdatert, og byttet samtidig navn til Fleetwood).

Etter at GM faset ut D-plattformen i 1996 satt Cadillac igjen med kun forhjulsdrevne plattformer, bortsett fra den europeisk-baserte Catera, introdusert i 1997. Den Chevrolet Tahoe-baserte Cadillac Escalade, som var Cadillacs første SUV, ble introdusert i 1999, og hadde firehjulstrekk som standard.

Cadillac etter 2000

[rediger | rediger kilde]

Cadillacs siste designspråk – Art & Science – ble vist første gang med konseptbilen Cadillac Evoq på bilutstillingen i Detroit i 1999. Med sine kantete linjer og skarpe hjørner markerte Evoq en overgang fra Cadillacs tidligere runde og myke designspråk.

Kjennetegn for perioden er firkantede hovedlykter, vertikale baklykter, kantete grill og skarpe karosserilinjer, i tillegg til alfanumeriske modellnavn. DeVille sedan og Escalade SUV fra 2002 var de første masseproduserte modellene med det nye designspråket, selv om de burde anses som overgangsmodeller, da de kombinerer A&S-design med Cadillacs gamle designspråk for å teste markedets respons. Cadillac CTS i 2003 var den første modellen som tok det nye designspråket helt ut, og var en umiddelbar suksess, mye på grunn av plasseringene i kultfilmen The Matrix. Deretter kom Cadillac SRX og den Evoq-inspirerte Cadillac XLR. I 2005 kom Cadillac STS, og den nye Cadillac V-serie ble introdusert som sportsligere alternativer til Cadillacs modeller med oppgraderinger i både chassis og motor (motor hentet fra Corvette Z06).

Sent i 2005 introduserte Cadillac den nye DTS, en erstatter for DeVille. Samtidig annonserte General Motors den første Cadillac-modellen som utelukkende er designet for det europeiske markedet, BLS, som bygges på Saabs fabrikk i Sverige.

Cadillac modeller

[rediger | rediger kilde]

Historiske og klassiske

[rediger | rediger kilde]
  • 1902-1903 Cadillac runabout og tonneau – 72" akselavstand, enkeltsylindret motor
  • 1903-1904 Cadillac Model A — 72" akselavstand, enkeltsylindret motor
  • 1904 Cadillac Model A og B
    • Model A — 72" akselavstand, enkeltsylindret motor
    • Model B — 76" akselavstand, enkeltsylindret motor
  • 1905 Cadillac Model B, C, D, E og F
    • Model B — 76" akselavstand, enkeltsylindret motor
    • Model C — 72" akselavstand, enkeltsylindret motor
    • Model D — 100" akselavstand, stempelmotor med fire sylindre
    • Model E — 74" akselavstand, enkeltsylindret motor
    • Model F — 76" akselavstand, enkeltsylindret motor
  • 1906 Cadillac Model H, K, L, og M
    • Model H — 102" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
    • Model K — 74" akselavstand, enkeltsylindret motor
    • Model L — 110" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
    • Model M — 76" akselavstand, enkeltsylindret motor
  • 1907 Cadillac Model G, H, K, og M
    • Model G — 100" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
    • Model H — 102" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
    • Model K — 74" akselavstand, enkeltsylindret motor
    • Model M — 76" akselavstand, enkeltsylindret motor
  • 1908 Cadillac Model G, H, M, S og T
    • Model G — 100" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
    • Model H — 102" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
    • Model M — 76" akselavstand, enkeltsylindret motor
    • Model S — 82" akselavstand, enkeltsylindret motor
    • Model T — 82" akselavstand, enkeltsylindret motor
  • 1909-1911 Cadillac Model Thirty
    • 1909 — 106" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
    • 1910 — 110" akselavstand (120" akselavstand for limousin), rekkemotor med fire sylindre
    • 1911 — 116" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
  • 1912 — Cadillac Model 1912; 116" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
  • 1913 — Cadillac Model 1913; 120" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
  • 1914 — Cadillac Model 1914; 120" og 134" akselavstand, rekkemotor med fire sylindre
  • 1915 — Cadillac Type 51; 122" og 145" akselavstand, V8-motor
  • 1916 — Cadillac Type 53; 122", 132" og 145" akselavstand, V8-motor
  • 1917 — Cadillac Type 55; 125" og 145" akselavstand, V8-motor
  • 1918-1919 Cadillac Type 57; 125", 132" og 145" akselavstand, V8-motor
  • 1920-1921 Cadillac Type 59; 122" og 132" akselavstand, V8-motor
  • 1922-1923 Cadillac Type 61; 132" akselavstand, V8-motor
  • 1924 — Cadillac Type V-63; 132" og 145" akselavstand, V8-motor
  • 1925 — Cadillac Type V-63; 132", 138" og 145" akselavstand, V8-motor
  • 1926-1927 Cadillac Series 314; 132", 138" og 150" akselavstand, V8-motor
  • 1928 — Cadillac Series 341-A; 140" og 152" akselavstand, V8-motor
  • 1929 — Cadillac Series 341-B; 140" og 152" akselavstand, V8-motor
  • 1930 Cadillac Series 353, 370 og 452
    • Series 353 — 140" og 152" akselavstand, V8-motor
    • Series 370 — 140", 143" og 152" akselavstand, V12-motor
    • Series 452 — 148" akselavstand, V16-motor
  • 1931 Cadillac Series 355, 370-A og 452-A
  • 1932 Cadillac Series 355-B, 370-B og 452-B
  • 1933 Cadillac Series 355-C, 370-C og 452-C
  • 1934 Cadillac Series 10, 20, 30 og 452-D
  • 1935 Cadillac Series 10, 20, 30 og 452-D
  • 1936 Cadillac Series 36-60, 36-70, 36-75, 36-80, 36-85, 36-90
  • 1937 Cadillac Series 36-60, 37-65, 37-70, 37-75, 37-85, 37-90
  • 1938 Cadillac Series 38-60, 38-60S, 38-65, 38-75, 38-90
  • 1939 Cadillac Series 39-60S, 39-65, 39-75, 39-90
  • 1940 Cadillac Series 40-60S, 40-62, 40-72, 40-75, 40-90
  • 1941 Cadillac Series 41-60S, 41-61, 41-62, 41-63, 41-67, 41-75
  • 1942 Cadillac Series 42-60S, 42-61, 42-62, 42-63, 42-67, 42-75
  • 1946 Cadillac Series 60S, 61, 62, 75
  • 1947 Cadillac Series 60S, 61, 62, 75
  • 1948-1949 Cadillac Series 60S, 61, 62, 75

1950-årene

[rediger | rediger kilde]

1960- og 1970-årene

[rediger | rediger kilde]
  • 1961-1964 Cadillac Series 60S, 62, 75
  • 1965-1966 Cadillac «Calais», «De Ville» og «Fleetwood»
  • 1967-1970 Cadillac «Calais», «De Ville» og «Fleetwood»
  • 1970-1973 Cadillac «Calais», «De Ville» og «Fleetwood»
  • 1974 — Cadillac «Calais», «De Ville» og «Fleetwood»
  • 1975 — Cadillac «Calais», «De Ville», «Seville» og «Fleetwood»

Alfabetisk modelloversikt

[rediger | rediger kilde]

Nåværende modeller

[rediger | rediger kilde]

Konseptbiler og prototyper

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ detroithistorical.org, «On August 27, 1902 the Cadillac Automobile Company was launched, named after Detroit founder Antoine de la Mothe Cadillac»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cadillac&oldid=24728132»








 ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Ford_Company

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy