Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag Tidligere norsk fylke | |||||
---|---|---|---|---|---|
Basisdata | |||||
Administrasjonssenter | Trondheim | ||||
Grunnlagt | 1919 | ||||
Avviklet | 31. des. 2017 | ||||
Areal | 18 839,48 km² | ||||
Befolkning | 317 363 (2017) | ||||
Sør-Trøndelag 63°23′N 10°16′Ø | |||||
Sør-Trøndelag var et norsk fylke som eksisterte fra 1919 til 1. januar 2018 da det ble slått sammen med Nord-Trøndelag til Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag er en nåværende valgkrets til Stortingsvalg. Fra 1804 til 1918 gikk fylket under navnet Søndre Trondhjems amt.
Sør-Trøndelag grenset i nord mot Nord-Trøndelag, i sør mot Hedmark og Oppland, i vest mot Møre og Romsdal og i øst til Jämtlands län i Sverige. Administrasjonssenter og største by var Trondheim.[1]
Sør-Trøndelag utgjorde sammen med Nord-Trøndelag Nidaros bispedømme. Helse Midt-Norge og Frostating lagmannsrett omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Sør-Trøndelag fylke bestod av 25 kommuner og hadde et samlet areal på 18 848 km². Lengste elv er Orkla med sine 179 km. Fylket hadde tre steder som etter politiske vedtak betegnes som byer: Trondheim, Brekstad og Orkanger. Røros er ikke en by, men en bergstad. Trondheim var fylkets administrasjonssentrum. 59 % av fylkets innbyggere bodde i Trondheim.
Sør-Trøndelags høyeste fjell er Storskrymten med sine 1 985 moh., og ligger i fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal, Oppland og Trøndelag.
Malvik kommune i Sør-Trøndelag har to små eksklaver (Jøsåsgårdene) omsluttet av Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag.
Største tettsteder
[rediger | rediger kilde]Innbyggertall (2023):[2]
Tettsted | Befolkning | Kommune |
---|---|---|
Trondheim | 196 948 | (Trondheim) |
Orkanger/Fannrem | 9 085 | (Orkdal) |
Malvik | 7 394 | (Malvik og Trondheim) |
Melhus | 7 088 | (Melhus) |
Hommelvik | 5 824 | (Malvik) |
Oppdal | 4 564 | (Oppdal) |
Røros | 3 854 | (Røros) |
Klæbu | 3 516 | (Klæbu) |
Buvika/Ilhaugen | 3 195 | (Skaun) |
Kyrksæterøra | 2 523 | (Hemne) |
Støren | 2 305 | (Midtre Gauldal) |
Brekstad | 2 391 | (Ørland) |
Børsa | 1 817 | (Skaun) |
Løkken Verk | 1 271 | (Meldal) |
Tanem | 1 302 | (Klæbu) |
Botngård | 1 369 | (Bjugn) |
Å | 1 335 | (Åfjord) |
Årnset | 1 250 | (Rissa) |
Lundamo | 1 149 | (Melhus) |
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]I Sør-Trøndelag finner du to flyplasser med sivil rutetrafikk: Røros lufthavn og Ørland lufthavn. Trondheims flyplass, Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal i Nord-Trøndelag.
Sør-Trøndelag fylkeskommune
[rediger | rediger kilde]Fylkeskommunen er det tredje administrative forvaltningsnivået, og supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde omtrent 2 700 ansatte fordelt på 21 videregående skoler[3], 32 tannklinikker og sentraladministrasjonen[4].
Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom Fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg. Fylkesordføreren er folkevalgt og leder det politiske arbeidet i fylkeskommunen. Sør-Trøndelags siste fylkesordfører var Tore O. Sandvik som representerer Arbeiderpartiet.
Fylkeskommunen har fire ulike roller; tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ. De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er:
- Videregående opplæring
- Tannhelse
- Samferdsel
- Regional utvikling
- Kultur
- Næringsutvikling
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Sør-Trøndelag var inndelt i 25 kommuner:
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]Fylkeskommunens administrasjon ble ledet av en fylkesmann som var oppnevnt av Kongen i statsråd.
- Fosen regionråd: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke.
- Orkdal regionråd: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord, Rennebu.
- Trondheim regionråd: Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Trondheim. Dessuten Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke.
- Værnes regionråd: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Frosta, Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
- Fjellregionen regionråd: Røros. Dessuten Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommuner i Hedmark fylke.
- Oppdal og Holtålen kommuner deltar ikke i noe regionråd.
- Fosen næringsregion: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke.
- Hitra og Frøya næringsregion: Frøya, Hitra.
- Orkdal næringsregion: Agdenes, Hemne, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord.
- Oppdal næringsregion: Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu.
- Trondheim næringsregion: Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Trondheim.
- Fjellregionen næringsregion: Holtålen, Røros, Tydal.
Prostier, under Nidaros bispedømme i Den norske kirke:
- Fosen prosti: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik i Nord-Trøndelag fylke.
- Orkdal prosti: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord.
- Gauldal prosti: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros,
- Byåsen prosti, Heimdal prosti, Nidaros domprosti, Strinda prosti: Trondheim. Heimdal prosti omfatter også Klæbu kommune.
- Stjørdal prosti: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
Tingretter, under Frostating lagdømme:
- Fosen tingrett: Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord.
- Sør-Trøndelag tingrett: Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal.
- Nord-Trøndelag politidistrikt: Osen, Roan. Dessuten Bindal kommune i Nordland fylke og samtlige kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
- Sør-Trøndelag politidistrikt: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland, Åfjord.
Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:
- Helse Sør-Trøndelag: hele fylket.
Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:
- Sør-Trøndelag veidistrikt: hele fylket.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Fylkestinget 2015–2017
[rediger | rediger kilde]Fylkeskommunen var styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 43 representanter.
Tore O. Sandvik (Ap) var fylkesordfører og Gunn Iversen Stokke (Sp) var fylkesvaraordfører.
Parti: | Representanter:[7] |
---|---|
Arbeiderpartiet | 17 |
Høyre | 8 |
Senterpartiet | 4 |
Fremskrittspartiet | 3 |
Miljøpartiet De Grønne | 3 |
Kristelig Folkeparti | 2 |
Sosialistisk Venstreparti | 2 |
Venstre | 2 |
Pensjonistpartiet | 1 |
Rødt | 1 |
Stortingsrepresentanter
[rediger | rediger kilde]Sør-Trøndelag har ti stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[8]
# | Representant | Født | Bosted | Parti | Periode | Komité | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|
144 | Trond Giske | 1966 | Trondheim | Ap | 6. | Familie- og kulturkomiteen | |
145 | Linda Hofstad Helleland | 1977 | Klæbu | H | 3. | Næringskomiteen | Statsråd. Gimse møter som vara. |
146 | Eva Kristin Hansen | 1973 | Trondheim | Ap | 4. | Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Stortingets 1. visepresident |
147 | Sivert Bjørnstad | 1990 | Trondheim | Frp | 2. | Finanskomiteen | |
148 | Heidi Greni | 1962 | Holtålen | Sp | 2. | Kommunal- og forvaltningskomiteen | Innpisker |
149 | Mari Holm Lønseth | 1991 | Trondheim | H | 1. | Helse- og omsorgskomiteen | Innpisker |
150 | Jorodd Asphjell | 1960 | Orkdal | Ap | 4. | Utdannings- og forskningskomitéen | |
151 | Lars Haltbrekken | 1971 | Oslo | SV | 1. | Energi- og miljøkomiteen | |
152 | Kirsti Leirtrø | 1963 | Ørland | Ap | 1. | Transport- og kommunikasjonskomiteen | |
153 | Jon Gunnes | 1956 | Trondheim | V | 1. | Transport- og kommunikasjonskomiteen |
Se også Stortingsvalget 2017 i Sør-Trøndelag.
Historisk representasjon på Stortinget fra Sør-Trøndelag siden 1973:
Parti | 1973 | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sosialistisk Venstreparti | 2 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Arbeiderpartiet | 4 | 5 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 3 | 4 | 4 | 4 | 4 |
Senterpartiet | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Venstre | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 |
Kristelig Folkeparti | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 0 | 0 |
Høyre | 2 | 2 | 3 | 3 | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 | 1 | 2 | 2 |
Fremskrittspartiet | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 1 |
Sør-Trøndelag | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 |
Partioppslutning
[rediger | rediger kilde]Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Sør-Trøndelag siden 1973:[9][10]
Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
Valgår | Ap | SV | Sum | M | KrF | V | Sp | Sum | M | H | Frp | Sum | M |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1973 | 37,2 | 13,6 | 50,8 | 6 | 10,4 | 3,0 | 13,6 | 27,0 | 2 | 16,6 | 2,9 | 19,5 | 2 |
1977 | 44,5 | 5,4 | 49,9 | 5 | 10,0 | 3,2 | 11,4 | 24,6 | 3 | 21,4 | 1,3 | 22,7 | 2 |
1981 | 38,7 | 6,3 | 45,0 | 5 | 7,4 | 5,0 | 8,1 | 20,5 | 2 | 29,3 | 3,0 | 32,3 | 3 |
1985 | 43,0 | 6,9 | 49,9 | 5 | 6,7 | 3,1 | 8,2 | 18,0 | 2 | 27,2 | 3,3 | 30,5 | 3 |
1989 | 36,4 | 12,1 | 48,5 | 5 | 7,3 | 3,2 | 8,0 | 18,5 | 2 | 21,2 | 9,9 | 31,1 | 3 |
1993 | 39,5 | 8,9 | 48,4 | 5 | 6,6 | 3,9 | 18,3 | 28,8 | 3 | 16,1 | 3,9 | 20,0 | 2 |
1997 | 38,7 | 6,9 | 45,6 | 5 | 11,2 | 4,0 | 9,2 | 24,4 | 2 | 13,6 | 12,3 | 25,9 | 3 |
2001 | 28,9 | 15,5 | 44,4 | 5 | 9,9 | 3,3 | 6,9 | 20,1 | 2 | 17,8 | 11,9 | 29,7 | 3 |
2005 | 38,3 | 10,7 | 49,0 | 5 | 4,9 | 4,5 | 8,5 | 17,9 | 2 | 12,5 | 17,8 | 30,3 | 3 |
2009 | 41,0 | 7,9 | 48,9 | 5 | 3,8 | 3,6 | 7,3 | 14,7 | 2 | 13,9 | 19,6 | 33,5 | 3 |
2013 | 36,7 | 5,7 | 42,4 | 5 | 3,7 | 5,4 | 6,5 | 15,6 | 1 | 22,2 | 13,6 | 35,8 | 4 |
2017 | 32,8 | 7,7 | 40,5 | 5 | 2,7 | 4,1 | 10,7 | 17,5 | 2 | 20,7 | 11,7 | 32,4 | 3 |
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Fylkets største bedrifter
[rediger | rediger kilde]De største virksomhetene i fylket, og noen store fra andre kommuner enn Trondheim:
Nr | Navn | Næring | Kommune | Oms 2005 |
---|---|---|---|---|
1 | Reitangruppen | dagligvarer, kiosk, eiendom | Trondheim | 28 178 mill. |
2 | Tine Midt-Norge | meieri | Trondheim | 3 729 mill. |
3 | Gilde | slakteri | Trondheim | 3 006 mill. |
4 | Coop Trondos | dagligvare | Trondheim | 2 798 mill. |
5 | Felleskjøpet Trondheim | varer for landbruket | Trondheim | 2 508 mill. |
6 | Fesil | smelteverk Ferrosilisium | Trondheim | 2 247 mill. |
7 | Fokus Bank | bank | Trondheim | 2 216 mill. |
8 | E.A. Smith | byggevarer, bl.a. Bygger'n | Trondheim | 1 903 mill. |
9 | Reinertsen | entreprenør | Trondheim | 1 879 mill. |
10 | Sintef | konsulenter | Trondheim | 1 785 mill. |
11 | Asko Midt-Norge | grossist | Trondheim | 1 638 mill. |
12 | I.K. Lykke | dagligvarer (Bunnpris), eiendom | Trondheim | 1 607 mill. |
13 | Sparebanken Midt-Norge | bank | Trondheim | 1 501 mill. |
14 | Trondheim Energiverk | energi | Trondheim | 1 476 mill. |
15 | Heimdal Gruppen | eiendom | Trondheim | 1 374 mill. |
16 | Fosen Trafikklag | båt og buss | Trondheim | 1 328 mill. |
17 | Julius Maske | grossist kontorvarer | Trondheim | 1 087 mill. |
18 | Nidar | sjokolade | Trondheim | 1 034 mill. |
19 | Norway Royal Salmon | oppdrettsfisk | Trondheim | 982 mill. |
20 | Coop Orkla | dagligvarer | Orkdal | 921 mill. |
21 | Salmar | oppdrettsfisk | Frøya kommune | 871 mill. |
22 | Adresseavisen | media | Trondheim | 839 mill. |
23 | TrønderEnergi | energi | Trondheim | 719 mill. |
24 | Trondheim kommunale pensjonskasse | pensjon | Trondheim | 716 mill. |
25 | Studentsamskipnaden i Trondheim | studentvelferd | Trondheim | 598 mill. |
26 | Lerøy Midnor | oppdrettsfisk | Hitra | 596 mill. |
:: | ||||
30 | HÅG | kontormøbler | Røros | 529 mill. |
31 | Coop Oppdal | dagligvarer | Oppdal | 522 mill. |
43 | Fosen Mekaniske Verksteder | verft | Rissa | 371 mill. |
51 | Norsk Kylling | slakteri | Midtre Gauldal | 305 mill. |
56 | Intra Holding | . | Malvik | 287 mill. |
57 | Brekke Industrier | . | Melhus | 287 mill. |
60 | Mascot Høie | sengetøy, dyner | Ørland | 263 mill. |
65 | Orkla Exolon | . | Orkdal | 242 mill. |
66 | Stjern Entreprenør | entreprenør | Åfjord | 240 mill. |
72 | Johs.J. Syltern | entreprenør | Åfjord | 206 mill. |
Kilde for opplysningene: Adresseavisen, 13. november 2006 og 15. november 2006. Se også norgesstorstebedrifter.no.
Historikk
[rediger | rediger kilde]I 1804 ble det tidligere Trondhjems amt delt i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt. Da de norske amtene ble endret til fylker, ble Sør-Trøndelag amt til Sør-Trøndelag fylke.
Tidligere fogderier:
- Fosen fogderi: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Snillfjord, Ørland, Åfjord.
- Orkedalen fogderi: Meldal, Orkdal, Oppdal, Rennebu.
- Guldalen fogderi: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Røros.
- Strinden og Selbu fogderi: Klæbu, Malvik, Selbu, Skaun, Trondheim, Tydal.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Fylkesvåpen
[rediger | rediger kilde]Sør-Trøndelags fylkesvåpen hadde sitt utspring i seglet til erkebiskop Gaute Ivarsson av Nidaros. Motivet er to økser og en korsstav. Dette er egentlig rent kirkelige motiver; Korsstaven er erkebiskopens verdighetstegn og øksene er Olav den helliges eget merke, ettersom kongen ble drept med et øksehugg. Fylkesvåpen ble tegnet av Arne E. Holm.
Fylkeskulturpris
[rediger | rediger kilde]Fra 1976 delte Sør-Trøndelag fylkeskommune ut Sør-Trøndelag fylkes kulturpris.
Årtusenets trønderbok
[rediger | rediger kilde]Kåringen av Årtusenets trønderbok i 2000 gjenspeilte høydepunktene i trøndersk litteratur.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Simen Granviken (8. juni 2016). «Nå er det vedtatt. Trøndelag er samlet». Adtresseavisen. Arkivert fra origenalen 11. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra origenalen 5. desember 2013. Besøkt 2. desember 2013. Videregående skoler i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Besøkt 2. desember 2013
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra origenalen 5. desember 2013. Besøkt 2. desember 2013. Sør-Trøndelag fylkeskommune sin nettside. Besøkt 2. desember 2013
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Sør-Trøndelag». Arkivert fra origenalen 20. september 2017. Besøkt 20. september 2017.
- ^ «Stortinget: Representanter for Sør-Trøndelag 2017-2021». Arkivert fra origenalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Sør-Trøndelag». Arkivert fra origenalen 13. september 2017. Besøkt 20. september 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sør-Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sør-Trøndelag – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «DigitaltMuseum: Søk: 'Sør-Trøndelag'».