Troms og Finnmark

Denne artikkelen omhandler fylket Troms og Finnmark som ble etablert i 2020 og avviklet i 2024. For de nåværende fylker, se: Troms og Finnmark.

Troms og Finnmark fylke Romssa ja Finnmárkku fylka Tromssan ja Finmarkun fylkki
Tidligere norsk fylke
Fylkeshovedstad		Tromsø
Statsforvalterens hovedsete		Vadsø
Areal
Befolkning
Nettside		Nettside
Politikk
Fylkesordfører		Tarjei Jensen Bech (fung.) (Ap) (2021)
Fylkesrådsleder		Bjørn Inge Mo (Ap) (2019)
Regjeringspartier		Ap, Sp og SV
Statsforvalter		Elisabeth Aspaker
Troms og Finnmark 69°40′00″N 22°30′00″Ø
Troms og Finnmark på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Troms og Finnmark, på nordsamisk Romsa ja Finnmárku og på kvensk Tromssa ja Finmarkku, var fra 1. januar 2020 til 1. januar 2024 et fylke i Nord-Norge; det var det nordligste av de daværende to fylkene i landsdelen.

Fylket grenset i sørvest mot Nordland, i sør mot Sverige (Kiruna kommune i svensk Lappland og Norrbottens län) og Finland (kommunene Enontekis, Enare og Utsjok i finsk Lappland) og i øst mot Petsjenga rajon i Murmansk oblast i Russland. Med sine 74 813,34 km² var Troms og Finnmark Norges største fylke. Da fylkeskommunene ble delt opp igjen, ble Finnmark Norges nest største fylke, etter Innlandet. Fylket var inndelt i 39 kommuner og hadde et folketall på 243 514 per 9. august 2019.

Tromsø amt og Finmarkens amt ble skilt fra hverandre i 1844, men tilhørte et felles stiftamt kalt Tromsø amt frem til 1919. De ble deretter videreført som Troms fylke og Finnmark fylke frem til 2020, da de ble sammenslått til Troms og Finnmark fylke under regionreformen i Norge. Tjeldsund kommune ble samtidig overført fra Nordland til Troms og Finnmark. De to tidligere fylkene Troms og Finnmark utgjorde fortsatt hver sin valgkrets. De lokalpolitiske myndighetene i det sammenslåtte fylket som var i mot sammenslåingen søkte i juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å oppheve den. Fylket ble oppdelt i Troms fylke og Finnmark fylke 1. januar 2024.

Historie

Administrativ historie

Troms og Finnmark var i stor grad en videreføring av Vardøhus len, som opprinnelig var underlen til Bergenhus len og som i 1576 fikk status som eget hovedlen. Fra 1662 ble lenet videreført som Vardøhus amt. Vardøhus amt ble innlemmet i Nordlandenes amt i 1680, men igjen utskilt som eget amt i 1685 og tilsvarte da det moderne Finnmark. I 1787 ble den nordligste delen av Nordlandenes amt, Senjen og Tromsø fogderi, overført til Vardøhus amt, som samtidig endret navn til Finmarkens amt. I 1844 fikk Senjen og Tromsø fogderi status som eget amt, Tromsø amt, og ble samtidig stiftamt (hovedamt) for de to underamtene Tromsø og Finmarken. Ordningen med stiftamt ble avskaffet i 1919, og samtidig endret de to amtene navn til Troms fylke og Finnmark fylke. Fylkene var gjenforent fra 1. januar 2020 til og med 31. desember 2023 under navnet Troms og Finnmark, som lenge har vært i bruk som en felles landskapsbetegnelse.

Navnet

Fylkets navn på norsk var Troms og Finnmark. Dette er en sammensetning av det tidligere fylkesnavnet Troms og det tidligere fylkesnavnet Finnmark. På nordsamisk var navnet Romsa ja Finnmárku, og på kvensk Tromssa ja Finmarkku. Alle tre språkformene er offisielle navneformer.

Navnet Troms og Finnmark ble lagt frem i en intensjonsavtale om sammenslåing den 15. februar 2018. Navnet ble deretter brukt i en stortingsproposisjon av 6. april 2018, i en etterfølgende innstilling fra kommunal- og forvaltningskomitéen den 24. mai 2018 og i et lovvedtak av 7. juni 2018, som ble sanksjonert 22. juni 2018.

Regionreformen 2020

Utdypende artikkel: Regionreformen i Norge

Gjenforeningen av Troms og Finnmark som ett fylke var et ledd i regionreformen i Norge. Dette var et av de politiske prosjekter til Erna Solbergs regjering, og medførte at 19 fylker ble erstattet av 11 regioner. En stortingsmelding om reformen ble lagt frem den 5. april 2016, og regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017. Vedtak 844 av 8. juni 2017 lød: «Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune slås sammen fra 1. januar 2020»; det nye fylket hadde ennå ikke fått noe navn.

Reformen møtte motstand i Finnmark. 14. februar 2018 omkring kl. 20 møttes representanter fra Troms og Finnmark på Oslo Airport hotell på Gardermoen i Oslo. Målet var å bli enige om en avtale for sammenslåing av de to fylkene. Mekler var Knut Storberget, og blant partene var fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk, og fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik Kalstad.

Neste dag, 15. februar 2018, klokken 16, var det fremforhandlet en avtale. Blant punktene i denne avtalen var:

• Den politiske ledelsen blir å ha sitt sete i Tromsø. Dette gjelder det nye fylkestinget for Troms og Finnmark, fylkesordføreren, fylkesrådlederen og fylkesrådmannen.
• Det nye fylkestinget får 57 medlemmer, mot 37 medlemmer i det gamle Troms fylkesting og 35 medlemmer i det gamle Finnmark fylkesting.
• Fylkesmannen for Troms og Finnmark (statens representant), skal ha sitt sete i Vadsø. Den 1. januar 2019 ble tidligere fylkesmann i Troms, Elisabeth Aspaker, utnevnt til ny fylkesmann.
• Fellesnemnda skal bestå av 36 medlemmer, 19 fra Troms og 17 fra Finnmark. Lederen i fellesnemnda velges fra Troms.

Avtalen om sammenslåing av Troms og Finnmark

• Troms Fotballkrets og Finnmark Fotballkrets forblir etter all sannsynlighet uforandret.^{[trenger referanse]}
• Troms idrettskrets og Finnmark idrettskrets slås sammen til Troms og Finnmark idrettskrets. Hovedkontoret skal ligge i Tromsø, og det skal være en avdeling i Lakselv i Finnmark.^{[trenger referanse]}

Folkeavstemning om sammenslåing

Den fremforhandlede avtalen møtte motstand i Finnmark, og ble 15. mars stemt ned i Finnmark fylkesting (21 mot – 11 for). I stedet vedtok fylkestinget en folkeavstemning om sammenslåing av Troms og Finnmark, som ble avholdt 14. mai 2018 der 87 % stemte mot sammenslåingen.

Avvikling 1. januar 2024

Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 varslet SV et stortingsforslag som åpner for at tvangssammenslåtte fylker kan oppheve tvangssammenslåingen dersom de ønsker det.

De lokalpolitiske myndighetene i det nye sammenslåtte fylket nekter å godta sammenslåingen, og søkte i juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å oppheve sammenslåingen. I Jonas Gahr Støres regjerings regjeringsplattform, Hurdalsplattformen, ble det lagt til rette for oppslitting av tvangssammenslåtte fylker. I et brev fra Kommunalminister Bjørn Arild Gram 29. oktober 2021 fikk fylket tillatelse til å starte prosessen med oppsplitting av fylket.

Fylkestinget i Troms og Finnmark bestemte i et ekstraordinært møte den 25. februar 2022 at de formelt går inn for oppdeling av storfylket, og de vil bevare de gamle fylkesgrensene til Troms og Finnmark. Dette ble vedtatt med 39 mot 18 stemmer.

Geografi og demografi

• Fylkets areal omfattet ca. 74 828 kvadratkilometer - av dette 65 % i Finnmark.
• Fylkets folketall var ca. 244 000 innbyggere - av dette 68 % i Troms.
• Fylkets største by var Tromsø - med ca. 76 000 innbyggere.

Troms

Utsikt fra Sifjord i Senja mot Sifjorden. Bilde tatt 08/2014.

Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbottens län og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms fylke. En del av Háldi, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms.

Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya.

Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpan, hvor toppene når opp i 1833 meter.

Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.

Fylkets største by(kommune) var Tromsø, med ca. 75 638 innbyggere i kommunen (1.jan.2018). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.

Finnmark

Alta og Hammerfest ligger vest i fylket. tettstedene har henholdsvis 15 342 og 8 073 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – Honningsvåg, med 2 453 innbyggere. I øst finner man Kirkenes med 3 531, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 1 846 innbyggere og 4 902 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.

Sametinget sett utenfra. Selve bygningen Sametinget ligger i Karasjok, i en del av Finnmarksvidda.

På Finnmarksvidda er det to kommuner, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2 941 og 2 785 innbyggere (pr 1. april 2010). Karasjok er sete for Sametinget og NRK Sápmi. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer.

Andre tettsteder er Lakselv med 2 146 innbyggere, Havøysund med 1 000 innbyggere, Tana bru med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2 058 innbyggere og Bjørnevatn med 2 419 innbyggere.

Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.

Det er fem nasjonalparker: Seiland, Stabbursdalen, Varangerhalvøya, Anárjohka og Øvre Pasvik. Sammen med 66 naturreservater, 11 landskapsvernområder og to andre fredninger per 1. januar 2012, har de et areal på til sammen 5 475 km². 11 % av fylkets areal er underlagt en av disse vernekategoriene.

Høyeste fjell er isbreen Øksfjordjøkelen (1 191 moh.) i mellom Loppa og Kvænangen. Andre høye fjelltopper, Svartfjellet (1 162 moh.), Haldde (1 149 moh.) og Čohkarášša (1 139 moh., høyest i Midt-Finnmark), ligger også vest i fylket. Fylkesblomsten er Multe.

Klima

Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10 ℃. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 ℃. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 ℃.

Flora

Finnmark har en rik flora. Det kommer inn et østlig floraelement fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirturt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket.

I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet.

Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Det er frukten av molte som skal brukes i avbildinger av fylkesblomsten. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.

Kommuner

Det var 39 kommuner i fylket per 1. januar 2020:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform	Valgdistrikt	Distrikt
5401	Tromsø kommune	Tromsø  Tromsø	Tromsø		2 523,94	Nøytral	Troms	Nord-Troms
5402	Harstad kommune	Harstad  Harstad	Harstad		445,14	Nøytral		Sør-Troms
5403	Alta kommune	Alta  Alta	Alta		3 849,42	Bokmål	Finnmark	Vest-Finnmark
5404	Vardø kommune	Vardø  Vardø	Vardø		600,47	Nøytral		Øst-Finnmark
5405	Vadsø kommune	Vadsø  Vadsø	Vadsø		1 257,99	Bokmål		Øst-Finnmark
5406	Hammerfest kommune	Hammerfest  Hammerfest	Hammerfest		2 692,66	Bokmål		Vest-Finnmark
5411	Kvæfjord kommune	Kvæfjord  Kvæfjord	Borkenes		512,73	Nøytral	Troms	Sør-Troms
5412	Tjeldsund kommune	Tjeldsund  Tjeldsund	Evenskjer		814,33	Bokmål		Sør-Troms
5413	Ibestad kommune	Ibestad  Ibestad	Hamnvik		241,27	Bokmål		Sør-Troms
5414	Gratangen kommune	Gratangen  Gratangen	Årstein (Gratangen)		313,13	Nøytral		Sør-Troms
5415	Lavangen kommune	Lavangen  Lavangen	Tennevoll		301,68	Nøytral		Sør-Troms
5416	Bardu kommune	Bardu  Bardu	Setermoen		2 703,96	Nøytral		Midt-Troms
5417	Salangen kommune	Salangen  Salangen	Sjøvegan		457,90	Nøytral		Sør-Troms
5418	Målselv kommune	Målselv  Målselv	Moen		3 322,38	Nøytral		Midt-Troms
5419	Sørreisa kommune	Sørreisa  Sørreisa	Sørreisa		362,90	Nøytral		Midt-Troms
5420	Dyrøy kommune	Dyrøy  Dyrøy	Brøstadbotn		288,61	Bokmål		Midt-Troms
5421	Senja kommune	Senja Senja	Finnsnes		1 944,92	Bokmål		Midt-Troms
5422	Balsfjord kommune	Balsfjord  Balsfjord	Storsteinnes		1 496,38	Bokmål		Nord-Troms
5423	Karlsøy kommune	Karlsøy  Karlsøy	Hansnes		1 086,02	Nøytral		Nord-Troms
5424	Lyngen kommune	Lyngen  Lyngen	Lyngseidet		812,74	Nøytral		Nord-Troms
5425	Storfjord kommune	Storfjord  Storfjord	Hatteng		1 542,80	Nøytral		Nord-Troms
5426	Kåfjord kommune	Kåfjord  Kåfjord	Olderdalen		991,08	Bokmål		Nord-Troms
5427	Skjervøy kommune	Skjervøy  Skjervøy	Skjervøy		473,00	Bokmål		Nord-Troms
5428	Nordreisa kommune	Nordreisa  Nordreisa	Storslett		3 436,67	Bokmål		Nord-Troms
5429	Kvænangen kommune	Kvænangen  Kvænangen	Burfjord		2 108,25	Nøytral		Nord-Troms
5430	Kautokeino kommune	Kautokeino  Kautokeino	Kautokeino		9 707,43	Bokmål	Finnmark	Vest-Finnmark
5432	Loppa kommune	Loppa  Loppa	Øksfjord		687,06	Bokmål		Vest-Finnmark
5433	Hasvik kommune	Hasvik  Hasvik	Breivikbotn		555,91	Bokmål		Vest-Finnmark
5434	Måsøy kommune	Måsøy  Måsøy	Havøysund		1 134,41	Bokmål		Vest-Finnmark
5435	Nordkapp kommune	Nordkapp  Nordkapp	Honningsvåg		924,83	Nøytral		Vest-Finnmark
5436	Porsanger kommune	Porsanger  Porsanger	Lakselv		924,83	Bokmål		Vest-Finnmark
5437	Karasjok kommune	Karasjok  Karasjok	Karasjok		5 452,91	Bokmål		Vest-Finnmark
5438	Lebesby kommune	Lebesby  Lebesby	Kjøllefjord		3 457,84	Bokmål		Øst-Finnmark
5439	Gamvik kommune	Gamvik  Gamvik	Mehamn		1 415,27	Nøytral		Øst-Finnmark
5440	Berlevåg kommune	Berlevåg  Berlevåg	Berlevåg		1 120,46	Bokmål		Øst-Finnmark
5441	Tana kommune	Tana  Tana	Tana bru		1 257,90	Bokmål		Øst-Finnmark
5442	Nesseby kommune	Nesseby  Nesseby	Varangerbotn		1 436,14	Bokmål		Øst-Finnmark
5443	Båtsfjord kommune	Båtsfjord  Båtsfjord	Båtsfjord		1 433,21	Nøytral		Øst-Finnmark
5444	Sør-Varanger kommune	Sør-Varanger  Sør-Varanger	Kirkenes		3 967,50	Bokmål		Øst-Finnmark
54	Troms og Finnmark	Troms Finnmark Troms og Finnmark	Tromsø Vadsø		74 813,34	Nøytral	Finnmark Troms	Nord-Norge

Politikk

Fylkeskommunen ble styrt etter parlamentarisme med et fylkesting og fylkesråd. Fylkestinget hadde 57 medlemmer, mens fylkesrådet hadde 5. Fylkesordfører var Tarjei Jensen Bech (Ap). Fylkesrådet ble ledet av Bjørn Inge Mo (Ap)

Troms og Finnmark hadde 11 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025 fordelt på to valgdistrikt: Troms og Finnmark.

Tettsteder

Tromsø blir sete for fylkeskommunens politiske og administrative ledelse.

Vadsø blir sete for fylkesmannsembetet.

De største tettstedene i fylket, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):

Tromsø - 38 980 (Tromsø) Harstad - 20 953 (Harstad) Tromsdalen - 16 787 (Tromsø) Alta - 15 094 (Alta) Kvaløysletta - 8 681 (Tromsø) Hammerfest - 8 052 (Hammerfest) Vadsø - 5 064 (Vadsø) Finnsnes - 4 658 (Senja) Kirkenes - 3 566 (Sør-Varanger) Bjørnevatn - 2 579 (Sør-Varanger) Honningsvåg - 2 484 (Nordkapp) Setermoen - 2 464 (Bardu) Skjervøy - 2 460 (Skjervøy)

Lakselv - 2 283 (Porsanger) Båtsfjord - 2 212 (Båtsfjord) Vardø - 1 875 (Vardø) Karasjok - 1 844 (Karasjok) Rypefjord - 1 838 (Hammerfest) Storslett - 1 837 (Nordreisa) Hesseng - 1 733 (Sør-Varanger) Silsand - 1 583 (Senja) Sørreisa - 1 538 (Sørreisa) Borkenes - 1 508 (Kvæfjord) Kautokeino - 1 445 (Kautokeino) Storsteinnes - 1 076 (Balsfjord) Andselv - 1 030 (Målselv)

Alta, Finnsnes, Hammerfest, Harstad, Honningsvåg, Kirkenes, Tromsø, Vadsø og Vardø har bystatus.

Se også Tettsteder i Troms og Tettsteder i Finnmark.

Videregående skoler

Troms og Finnmark fylkeskommune hadde følgende videregående skoler:

• Alta videregående skole
• Bardufoss videregående skole
• Breivang videregående skole
• Hammerfest videregående skole
• Heggen videregående skole
• Ishavsbyen videregående skole
• Kirkenes videregående skole
• Kongsbakken videregående skole
• Kvaløya videregående skole
• Lakselv videregående skole
• Nordkjosbotn videregående skole
• Nordkapp videregående skole
• Nord-Troms videregående skole
• Samisk videregående skole i Karasjok
• Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino
• Senja videregående skole
• Sjøvegan videregående skole
• Stangnes Rå videregående skole
• Tana videregående skole
• Tromsdalen videregående skole
• Vadsø videregående skole
• Vardø videregående skole