Vårbelgreisingen
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Vårbelgreisingen i 1189 og 1190 i Østlandet mot kong Sverre Sigurdsson og de østlandske maktinteresser ble startet av to tidlige kuvlungledere, Simon Kåresson og Olve fra Gurann som hadde flyktet til Danmark etter kuvlungene var knust av birkebeinerne i Bergen. Simon Kåresson tok et barn til seg og erklærte ham som sønn av Magnus Erlingsson ved navn Vikar. Rundt dette kongsemnet samlet Simon og hans menn en flokk som kom fra grensetraktene i Østfold.
Med en flåte på 16 skip seilte den nye flokken mot nord. Flokken fikk kallenavnet vårbelgene som dels er uforklarlig, men navnet kan være en indikasjon på flokkens opprinnelse og sosiale plassering fordi ordet vårbelg betyr helflådd vårskinn, mindre verdt enn vinterskinn eller pelsverk av dårlig kvalitet. Det viste til fattigfolk og utkantfolk. Vårbelgene herjet på Viken om sommeren i 1190 og for voldsomt fram med ran på både bønder og kjøpmenn fra vest til øst. Men de lyktes ikke å vinne tilslutning hos vikværingene som hadde sett seg lei på slike flokker som var ansett som røverpakk og primitive oppviglerne.
I Tønsberg mobiliserte byborgerne og handelsfolk flere langskip og lasteskip som lå utenfor bryggene til forsvar for byen. Med denne mindre flåtestyrken dro tønsbergmennene ut på sjøen og satte etter vårbelgene som seilte vekk fra farvannet rundt havnebyen etter at Simon hadde hørt om tønsbergmennenes forsvar.
Det kom til et sjøslag ved Bridstein, formodentlig Tresten ved Akersøya i Hvaler eller Tristein ved Færder etter at tønsbergmennene hadde innhentet og tvunget vårbelgene til kamp. Tønsbergmennene hadde de beste skipene som var både større og høyere en vårbelgenes, så utfallet av sjøslaget var allerede gitt. Skipene ble nådeløst ryddet av tønsbergmennene som drepte de fleste ombord inkludert Simon Kåresson. Et barn bare få år gammelt ble funnet nede i forrommet viste seg å være kongeemnet. Han ble uten skrupler slått ihjel av seierherrene. Hvor mange som falt i sjøslaget er ikke kjent. Vårbelgenes skip var mindre en tønsbergmennenes og muligens hadde de bare et mannskap på førti hver. Vårbelgene som flokk var ikke stor, trolig mellom 600 og 1000 mann.
Tilintetgjørelsen av vårbelgene sommeren i 1190 betydde ikke at det var slutt på reisingen av nye flokker som la ut på plyndringstokt for personlig vinning i de urolige tidene på Østlandet som lå i et maktvakuum som følge av borgerkrigene.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Sverres saga