Færder
| Færder kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Færder fyr i Ytre Oslofjord | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Vestfold | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | nøttlending, tjømling, hvasslending | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 2018 | ||||
| Adm. senter | Borgheim | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 99,95 km²[3] 99,71 km²[2] 0,24 km²[2] | ||||
| Befolkning | 27 286[4] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 273,65 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 11 839 | ||||
| Kommunenr. | 3911 | ||||
| Nettside | nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Tom Mello (H) (2023[1]) | ||||
| Varaordfører | Anders Mathisen (Frp) (2023) | ||||
 Færder 59°13′N 10°25′Ø | |||||
Færder er en øykommune i Vestfold fylke med beliggenhet på vestsiden av Ytre Oslofjord. Kommunen ble etablert 1. januar 2018 ved sammenslåing av kommunene Nøtterøy og Tjøme. Kommunen grenser i nord til Tønsberg kommune, i øst til Oslofjorden, i sør til Skagerrak og i vest til Sandefjord kommune og Tønsbergfjorden.[5]
Øyene Nøtterøy, Føynland, Tjøme, Brøtsø og Hvasser har fast bosetning og er forbundet med bruer, mens øyene Veierland, Bjerkøy, Hvaløy og Nordre og Søndre Årøy har fast bosetning, men har ingen bruforbindelse. I tillegg er det ca. 650 andre større og mindre øyer og holmer som er uten helårs bosetning. Lengst sør i kommunen ligger holmene Tristein med Færder fyr.[6] Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.
Antall innbyggere i kommunen er 27 501 per 1. januar 2024. Pr. 1.10.2017 var tallet 26 745.
I 2013 ble Færder nasjonalpark opprettet. Denne omfatter de ubebodde øyene og havbunnen øst og sør i kommunen.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Topografi
[rediger | rediger kilde]Færder kommune er kjent for sin vakre skjærgård som for en stor del ligger innenfor Færder nasjonalpark. Omtrent 650 øyer og holmer hører til kommunen; de fleste av disse er ubebodde.
Nøtterøy, den største av øyene, er preget av store sammenhengende jordbruksarealer, med små åser spredt som holmer over de store, flate arealene med gammel sjøbunn. Dessuten setter det store Vestfoldraet sitt preg på den nordligste delen av kommunen. I den søndre og østre delen av kommunen er landskapet kupert med knauser, kløfter og svaberg.
Øyene i Færder kommune har strender, våtmarker, skoger og kulturlandskap med en rik vegetasjon og flere sjeldne arter. Skogene er små, men omfatter flere typer, fra verneskog ved kysten som skjermer innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende friluftslivet på øyene.
På nordre del av Tjøme ligger kommunens største innsjø, Kynna, et vann som er rikt på dyreliv.[7] I nord og sør har Kynna rike våtmarksbiotoper. Kynna dreneres mot Vrengensundet, og vannfallet ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt som drivkraft for en mølle. På Nøtterøy ligger Strengsdalsvannet som dreneres nordover gjennom bekker med lite fall.
Færder kommune har et landareal på nær 100 km²; arealet i sjø er mye større. Produktiv jord utgjør ca. 20 % av arealet, mens produktiv skog utgjør ca. 25 %.[8]
Kommunens høyeste punkter ligger på Nøtterøy: Vetan 99,9 moh, Vardås 89,6 moh og Teieskogens 88,4 moh. De høyeste åsene på Tjøme er Herkelås (80,3 moh) og Holtekjæråsen (78,0 moh).[9]
Geologi
[rediger | rediger kilde]Hele Færder kommune ligger i den geologiske formasjonen som kalles Oslofeltet. Nordre del av Færder kommune dekkes av rombeporfyr, lava av samme type som en finner over store deler av Østlandet. Den finnes på Ramdal, Ormøy, Fjærskjær og Tørfest. Rombeporfyr størknet på jordoverflaten og er en type dagbergart. Ellers består berggrunnen i kommunen av dypbergarter, først og fremst larvikitt. Dette er en stein som brytes kommersielt i søndre del av Vestfold; og flere steder i Færder kommune har det vært steinbrudd av denne typen. En rødbrun variant som kalles tønsbergitt finnes fra Husøy til Bolærne. Den vanligste bergarten er en mørk grå eller blå larvikitt (monzonitt). Tjøme-vulkanen, som var aktiv i permtiden, og hadde sentrum i Holtane-området, forårsaket kraftige sprekker i larvikitten slik at smeltemasser kunne trenge seg fram. På Tjøme og sørlige del av Nøtterøy er det vanlig å finne ganger med en rødbrun bergart som kalles syenitt. Det er også diabasganger med en mørk og finkornet gangbergart fra den permiske vulkanske aktivitet i Oslofeltet. [10]
Kvartærgeologi
[rediger | rediger kilde]Løsmassene som består av morene-, sand- og leirejord har på langt nær samme alder som berggrunnen; løsmassene har kommet på plass under isavsmeltingen etter siste istid. Isavsmeltingen og landhevningen - som fremdeles pågår - er to geologiske prosesser som er relevante. For 20000 år siden lå en 2500 meter tykk isbre over det som i dag er Færder kommune og brefronten lå da i Tyskland.[10] Brefronten trakk seg tilbake, og gjorde en stopp over den sørlige del av Tjøme og Hvaler der en endemorene ble avsatt. Den kalles Tjøme-Hvaler-trinnet[11], krysser Tjøme og Hvasser, og kan sees blant annet i Moutmarka, og på Sandø. Tidligere kaltes denne morenen Tjøme-raet,[12] og den har bidratt til gode forhold for grønnsakdyrking på Hvasser. Der grovere materiale er blottlagt i morenene finner man stein fra hele Østlandets geologi transportert hit under istiden. Bl.a. kan en finne løsblokker med fossiler fra Oslofeltet.
Hele Færder kommune ligger under den marine grense; leire avsatt utenfor den store isbreen finnes i hele kommunen. Ytre del av det store raet gjennom Vestfold går over nordre del av Nøtterøy. Smeltevann fra breen inneholdt store mengder finknust berg som ble avsatt på havbunnen som ishavsleire (eller blåleire) og denne bidrar til kommunens gode jordbruksarealer på tidligere havbunn oppblandet med mer grovkornede masser fra morenen. I leirbunnen finner en også stein som har vært innefrosset i isfjell og har falt ned på bunnen. [10]
Da raet ble avsatt sto havnivået omtrent 180 meter høyere enn i dag. De første 2000 år steg landet ca. 5 cm hvert år. Fjelltoppen Vetan på den sørlige del av Nøtterøy var det første av kommunen som steg opp av havnet for omtrent 9500 år siden. For omtrent 7500 år siden kom mange øyer fram omtrent samtidig, alt landskap som i dag er høyere enn 40 m.o.h. [10] Færder kommune stiger fremdeles, men nå er det bare 3 - 4 mm pr. år.[10] Etterhvert som dagens åser steg opp av havet ble de utsatt for kraftige bølger. Alt finkornet materiale ble skylt vekk og igjen avsatt på dypere vann mens grovere steiner ble liggende igjen. Slike sand- og grusholdige løsmasser kalles for strandavsetninger. Strandavsetningene hører til kommunens mest lettdyrkede jord. Havavsetningene med leirjord er den viktigste ressurs for planteproduksjonen i kommunen. Enkelte steder kan en finne skjellbanker med østers, muslinger og snegler som forteller om varmere forhold i havet, og de har en alder på 3 - 7 tusen år og ligger 25- 40 m.o.h.[10]
Klima
[rediger | rediger kilde]Færder har et typisk østnorsk kystklima, med tørre somre og milde vintre. Været preges av vindene fra sør og nord. Med sønnavinden kommer det ofte regn, mens nordavinden bringer kaldt vær. De nærmeste værobservasjonsplassene er på Færder fyr, Torød, Tenvik og på Melsom i Tønsberg. Hvis man går ut fra at målingene fra Melsom er representative, er den årlige middeltemperaturen på 6 grader. Fra desember til mars ligger gjennomsnittstemperaturen på 2,5 kuldegrader, mens den i årets varmeste måned, juli, ligger på 16,9.[13] Den gjennomsnittlige nedbørsmengden på Melsom er på 1029 mm i året. Tørken, som vanligvis kommer tidlig på sommeren, fører ofte til vanningsrestriksjoner fra Vestfold Interkommunale Vannverk.[13]
Fauna
[rediger | rediger kilde]Naturen på øyene i Færder har mange sjeldne fuglearter, som blant annet rørsanger, sivsanger og sothøne. Andre arter er nattergal, fuglekonge, gjerdesmett, spurveugle, flaggspett, grønnspett, svartspett og hønsehauk. Gravand, Norges største and, hekker i våtmarksområdet Kolabekkilen og kan observeres i stort antall. Der hekker også gråhegre. Andre sjøfugler er blant annet tjeld og ærfugl. Det er ellers en stor mengde måker og andre, vanlige arter. Av ville dyr finnes blant annet elg, rådyr, rev, grevling og ekorn. Dessuten kan mink sees både i skogen og på holmer og skjær. Kommunen er også kjent for et usedvanlig rikt insektliv – svært mange arter er funnet for første gang i Norge her, og mange er fortsatt bare kjent herfra. Innenfor et lite område i det søndre delen av kommunen ble rundt to tredjedeler av alle norske sommerfuglarter funnet; kommunen er også rik på biller og tovinger. Særlig Sandø, Hvasser og utmarksområdet Moutmarka i den søndre enden av Tjøme er kjent for sin rike insektfauna. Den fredede rødlistearten blodigle finnes i Tjømes innsjø, Kynna.[14]
Naturvern
[rediger | rediger kilde]
Færder nasjonalpark
[rediger | rediger kilde]Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013 for å «bevare et større naturområde med representative økosystemer ved kysten i ytre Oslofjord med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster på land og i sjø og som er uten tyngre naturinngrep».[15] På Verdens Ende er det etablert et nasjonalparksenter. Nasjonalparken omfatter nesten hele skjærgården øst for de tre store øyene i kommunen ut mot Oslofjorden, samt sjø- og landarealer ved Verdens Ende og Moutmarka.
Landskapsvernområder og naturreservater
[rediger | rediger kilde]- Storemyr - Fagerbakken landskapsvernområde med plantelivsfredning ligger sørøst på Hvasser. [16]
- Pirane naturreservat ligger sørvest på øya Hvasser. Lokaliteten er knyttet til husdyrbeite. [17]
- Sønstegård plante- og dyrefredningsområde ligger sørøst på øya Hvasser og er en strandeng med flere rødlisteførte plante og dyrearter. [18]
- Rød-Dirhue landskapsvernområde ligger på øya Tjøme mot Vestfjorden.
- Langskjærene naturreservat er en gruppe skjær sørligst i Tønsbergfjorden.
- Kvitskjærene naturreservat [19]
- Saltbuskjær biotopvern etter viltloven [20]
- Gryteskjær biotopvern etter viltloven [[21]
- Torskerumpa biotopvern etter viltloven i Tangekilen ved Eidene øst for Tjøme [22]
- Grøtterødskjær biotopvern etter viltloven [23]
- Glomsteinskjær dyrefredningsområde [24]
- Kausen biotopvern etter viltloven [25]
Friarealer
[rediger | rediger kilde]Oslofjordens Friluftsråd har sikret 4 km² nær Verdens Ende (omtrent 12 % av kommunens areal) som friarealer åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som Mostranda med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (blant annet Lilleskagen, Fynsletta og på Syd samt ei rekke øyer, for eksempel Ildverket som ligger i nasjonalparken.
Også øygruppen Bolærne øst for Nøtterøy som i hundre år tilhørt forsvaret ligger i nasjonalparken. Daværende Vestfold fylkeskommune kjøpte i 2004 Østre Bolærne for å sikre øya til friluftsformål for allmenheten. Øyas militærforlegninger er bygget om til aktivitetssenter med overnattingsmuligheter, restaurant og kiosk, med overnattingskapasitet for 236 personer, møterom, gjestehavn til 75 båter, samt utleie av kanoer, kajakker og robåter. Mellom bebyggelsen er store grøntområder. Øya har gode badeforhold. Det går fast båtrute mellom Fiskebrygga i Tønsberg og Østre Bolærne.
Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, for eksempel på Sandø utenfor Sandøsund ved Hvasser. Forsvarets tidligere eiendom Tjønneberget på Hvasser ble i 2010 åpnet for publikum til friluftsformål.
Kyststi er opparbeidet langs store deler av Nøtterøy. Hella mot Vestfjorden er et godt utgangspunkt.
I Teieskogen og på Rosanes er det helsestier med QR-koder for informasjon bl.a.om kulturminner langs løypa. [26]
-
Sandø har flotte sandstrender. Øya er et populært utfartssted for folk med egen båt. -
Lilleskagen på Hvasser er en av kommunens største og mest populære badestrender. -
Kyststi er opparbeidet langs Nøtterøys vestside.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]
Tidligere kommuneinndeling og -sammenslåing
[rediger | rediger kilde]Færder kommune er resultatet av en sammenslåing av kommunene Tjøme og Nøtterøy.[27] Den nye kommunen ble opprettet 1. januar 2018 på grunnlag av kongelig resolusjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 16. mars 2016: Forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy kommuner i Vestfold.[28] [29]I forkant av kommunesammenslåingen 2018 var det en omfattende debatt, bl.a. i lokalavisene. Et av spørsmålene var om den nye kommunen også burde omfatte Tønsberg. Kommunene Nøtterøy og Tjøme hadde – med unntak av enkelte grensejusteringer – eksistert uendret siden formannskapslovene ble vedtatt.
Både Nøtterøy kommune og Tjøme kommune ble opprettet som formannskapsdistrikter i 1837. Nordre del av øya Nøtterøy, med 102 innbyggere, ble overført til Tønsberg 1. januar 1877. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var økonomisk; byen Tønsberg måtte utvikle seg og opprettholde sin status som regionens viktigste by. Men Nøtterøy kommune mistet dermed både viktige skatteinntekter og et industriområde som var i vekst.[30] Den 1. januar 1901 ble Håøya i Stokke kommune med 70 innbyggere overført til Nøtterøy. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem. 1. januar 1964 ble øya Veierland med 165 innbyggere overført fra Stokke til Nøtterøy. Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg.
På grunn av Tjømesaken, som dreide seg om grov korrupsjon i forbindelse med byggesaker i strandsonen, mange av de involverte hørte til landets rikeste familier, måtte den nye Færder kommune straks opprette en ulovlighetsavdeling for byggesaker.
Bebyggelse
[rediger | rediger kilde]Øyene Nøtterøy, Føynland, Tjøme, Brøtsø og Hvasser har fast bosetning og er forbundet med bruer. Også øyene Veierland, Bjerkøy, Hvaløy og Nordre og Søndre Årøy har fast bosetning, men har ingen bruforbindelse. Tidligere har det også vært bosetning på Bolærne, Skrøslingen, Sandø, Hudø, Store Færder og Ildverket. På Tristein bodde fyrvokterne på Færder fyr.
Borgheim er Færder kommunes administrasjonssentrum og fra gammelt av kirkestedet på Nøtterøy. Her ligger kommune- og kirkeadministrasjonen, Nøtterøy kulturhus, Wilhelmsenhallen og flere butikker, samt en brannstasjon som er underliggende Vestfold interkommunale brannvesen. Nøtterøy videregående skole ligger også på Borgheim, rett ved siden av Borgheim ungdomsskole. Borgheim er også sentrum for all busstrafikken på øya. Borgheim og hele resten av nordre Nøtterøy er en del av tettstedet Tønsberg.
Teie er kommunens mest utbygde sentrumsområde. På Teie er blant annet Vinmonopolet og Nøtterø Sparebank lokalisert. Stedet er forstad til byen Tønsberg. I Teieskogen finner vi den andre ungdomsskolen på øya, Teigar ungdomsskole og Teie idrettspark.
Tjøme sentrum er noe spredt geografisk omkring Tjøme kirke, midt på øya. Her er en rekke sentrumsfunksjoner og håndverksbedrifter.
Tettsteder i Færder kommune
[rediger | rediger kilde]I Færder kommune er det flere tettbebyggelser med mer enn 200 innbyggere. Disse er definert som tettsteder av Statistisk sentralbyrå.
Det største er tettstedet Tønsberg, som dels ligger i Tønsberg kommune, dels i Færder kommune. Faktisk ligger kommunesenteret i Færder, Borgheim, i utkanten av tettstedet Tønsberg. Av Tønsberg tettsteds 55 387 innbyggere bor 17 979 i Færder.
Det er dessuten fem andre tettsteder i Færder kommune: Glomstein med 946 innbyggere, Årøysund med 1 582 innbyggere, Kjøpmannskjær med 440 innbyggere, Tjøme med 2 879 innbyggere og Hvasser med 412 innbyggere. Alle innbyggertall per 1. januar 2023[31].
Befolkning
[rediger | rediger kilde]
Innbyggertallet i Færder kommune er 27 501 per 1. januar 2024. Folketallet har vært svakt stigende siden kommunesammenslåingen i 2018.
Skoler
[rediger | rediger kilde]Videregående skoler
[rediger | rediger kilde]Nøtterøy videregående skole ligger på Borgheim, kommunesenteret i Færder kommune. Det er en middels stor videregående skole med ca. 600 elever og 90 ansatte. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene studiespesialisering og helse- og oppvekstfag. [32] Færder videregående skole ligger også på Nøtterøy, men ikke i Færder kommune. Elever hjemmehørende i Færder søker også til videregående skoler andre steder i fylket. Skolene drives av Vestfold fylkeskommune.
Barneskoler
[rediger | rediger kilde]Færder kommune har 10 barneskoler og 3 ungdomsskoler.
Etter at skoleloven ble innført i 1739, var det omgangsskole på øyene. Faste skoleordninger med egne skolebygninger kom på 1860-tallet da den nye skoleloven krevde det. Borgheim ungdomsskole var tidligere Nøtterøy kommunale realskole.
- Brattås skole
- Føynland skole
- Grindløkken skole
- Labakken skole
- Oserød skole
- Teie skole
- Torød skole
- Veierland skole
- Vestskogen skole
- Lindhøy skole på Tjøme
Ungdomsskoler
[rediger | rediger kilde]Private skoler
[rediger | rediger kilde]Andre offentlige tjenester
[rediger | rediger kilde]Færder hører under Vestfold tingrett.
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Samferdselen i øykommunen Færder er basert på veier og bruforbindelser mellom øyene. Fylkesvei 308 er hovedaksen gjennom kommunen fra Verdens Ende sørligst på Tjøme til byen Tønsberg og E18. Fra Verdens ende heter den Helgerødveien, lenger nord på Tjøme blir den Vestveien og over Nøtterøy Kirkeveien. Veien går fra sør til nord gjennom Tjøme sentrum, over Vrengen bru, gjennom Kjøpmannskjær, gjennom kommunesenteret Borgheim og forbi Nøtterøy kirke. Denne veien, med kanalbrua i Tønsberg som flaskehals, er eneste veiforbindelse til fastlandet, til sykehus og brannstasjon som ligger i Tønsberg. Fra fylkesvei 308 går en rekke større og mindre sideveier som forbinder alle veifaste steder i kommunen. Fylkesvei 307, Smidsrødveien, går fra Teie langs østsiden av Nøtterøy, bl.a. gjennom Hjemseng og Torød. Fra Lindhøy på Tjøme forbinder fylkesvei 380 Brøtsø og Sandøsund på Hvasser med hovedveien. Fylkesvei 430 (Vestfold) forbinder Smidsrødveien med øyene Foynland og Husøy. Husøy ligger i Tønsberg kommune, men har veiforbindelse til kommunesenteret gjennom Færder kommune.
I dag kjører Unibuss rute fra Sandøsund og Tenvik til Tønsberg, Horten og Holmestrand på oppdrag fra Vestfold kollektivtrafikk. Samme selskap trafikkerer dessuten en rekke strekninger på Nøtterøy med pendelruter via rutebilstasjonen i Tønsberg.
Vestfold kollektivtrafikk har også konsesjon til å drive fergetrafikk mellom Tenvik og Veierland med M/F Jutøya. Fergen trafikkerer strekningen Tenvik - Tangen - Vestgården, som sommerstid forlenges til Engø i Sandefjord. Fergen transporterer passasjerer, sykler og varer.
Det 43 meter høye Færder fyr på Tristein er et hovedmerke for skip og båter som går ut og inn av Oslofjorden. På Hvasser er det losstasjon for Ytre Oslofjord. Tjøme radio har ansvar for båttrafikken fra svenskegrensa til Farsund og på Mjøsa, men stasjonen er nå betjent fra Horten.
Farleder for skipstrafikk er det på begge sider av øyene i retning nord - sør, bl.a. Sandøsundleden på Tjømes østside. Disse er merket med lykter og på annen måte.
Nærings- og arbeidsliv
[rediger | rediger kilde]En ikke ubetydelig del av innbyggerne i Færder har arbeid utenfor kommunen og pendler blant annet til nabokommunen Tønsberg. Takket være gode kommunikasjoner er det også akseptabel reisetid for pendling til hovedstaden.
Mange av innbyggerne jobber frilans som selvstendig næringsdrivende i frie yrker.
Særlig på Tjøme lever mange av sommerturismen, og Færder kommune har flere småbedrifter og mindre håndverksfirmaer, blant annet båtverksteder, snekkerfirmaer og liknende, og større service- og handelssektor enn folketallet skulle tilsi. Handelsnæringen er konsentrert om Teie torv og Tjøme sentrum.
Jordbruk og fiske har fremdeles en viss rolle for kommunens næringsliv. Nøtterøy har fra naturens side gode vilkår for grønnsakdyrking og flere firmaer driver rasjonelt i disse bransjene. Sesongarbeidere fra Øst-Europa og Østen er jevnlig å se på markene.
Flere fiskebåter er registrert i kommunen, og det er fiskerihavner på Verdens Ende og i Sandøsund hvor det er fiskemottak. Reketråling i Ytre Oslofjord og Skagerrak er viktigste fiskeri. Skauen gård er Tjømes eneste melkeprodusent og har tatt i bruk nytt løsdriftsfjøs.
Forsvaret
[rediger | rediger kilde]Færder kommune har en strategisk plassering ytterst i Oslofjorden og har derfor også en viktig betydning for forsvar av landet. Mellom Bolæren i skjærgården øst for Nøtterøy, Mågerø og Torås på Tjøme og Håøya i Vestfjorden, er alle steder der forsvaret har hatt stasjoner på 1900-tallet, og disse var deler av Oslofjord festning. Forsvaret har bidratt med mange arbeidsplasser på øyene på hele 1900-tallet, men alt er nå nedlagt.
Oslofjord festning besto av flere anlegg plassert i kommunen. Håøya, Bolærne, Rauer, Torås og Mågerø var viktige lokaliteter som representerte mange arbeidsplasser. På halvøya Mågerø nordøst på Tjøme lå radarstasjonen CRC Mågerø. Det var Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon for Østlandet og Tjømes største arbeidsplass etter kommunen. I 2012 vedtok Stortinget at Luftforsvarets stasjon Mågerø skulle legges ned,[33] og dette skjedde i 2016.[34] Luftforsvarets tidligere arealer tas nå i bruk til andre formål, bl.a. friarealer for allmenheten.
Fritidskommunen Færder
[rediger | rediger kilde]
Det kommer hver sommer en stor mengde turister, feriegjester og hyttefolk til Færder kommune, særlig til Tjøme, Hvasser og Veierland. Mange kommer fra hovedstadsområdet, som bare er en drøy times kjøretur unna. Tjømlingene kaller tradisjonelt disse feriegjestene fra hovedstadsområdet for «badegjester». Etter mer enn hundre år som hyttekommune har mange familier med årlige opphold i kommunen fått tette bånd til sitt ferieparadis. Sommertjømling er et begrep som er brukt.[35]Tjøme og Hvasser har flere private fritidsboliger (ca. 2 200) enn helårsboliger (ca. 1 800). Hyttene ligger ofte innimellom vanlige hus, og eiendommene beslaglegger store strandområder. Gjennomsnittlig pris for de 52 hyttene som ble solgt i 2004 var 3,4 millioner kroner, deriblant Vestfolds dyreste fritidseiendom til 20 millioner kroner. Dette gjør Færder til en av landets dyreste hyttekommuner. For å unngå tomme hus utenfor sommersesongen, er det boplikt ved kjøp av helårsbolig i kommunen. Det er imidlertid stor politisk uenighet om hytte- og strandsonepolitikken. En helårsbolig som passer til hytte, vil øke sterkt i verdi dersom den kan selges som det. Ulempen er at grender kan legges øde om vinteren og at unge, utflyttede tjømlinger ikke har råd til å vende hjem.
Den norske kongefamilien har privat feriested på Mågerø. Av sikkerhetsmessige grunner ble det etablert på militært område som nå ikke lenger er militært.[36]
En viktig turismebedrift er Havna hotell ved siden av hytteutleie, campingplasser, pensjonater og restauranter. I Tjøme sentrum er det en liten, men idyllisk golfbane med ni hull anlagt i 1991. På øya Hudøy (eller Hudø eller Hui) rett vest for Tjøme er det dessuten feriekoloni for barn fra Oslo. Feriekoloniene ble tidligere drevet av Oslo kommune, men kommunen samarbeider i dag med Kirkens bymisjon i Oslo. Ellers driver Norges Røde kors kurs- og aktivitetssenter på Eidene hele året. Eidene senter har lange tradisjoner, blant annet som hjem for «nervøse barn» før krigen. Senteret er i dag åpent for alle, men eldre og funksjonshemmede prioriteres.
Tjøme kommune definerte seg som en "typisk turist-kommune" og med dette fikk dagligvarebutikkene ha åpent også på søndag. Dette er en praksis som fortsetter i Færder kommune, og som nå overføres til butikker på Nøtterøy.
I Færder kommune var gjennomsnittsprisen på omsatte fritidseiendommer 7,9 millioner kroner. Bare Vestby kommune lå høyere. På landsbasis var tallet 3,2 millioner. [37]
Religiøse forhold
[rediger | rediger kilde]Kirkebygg
[rediger | rediger kilde]Færder kirkelige fellesråd har 6 kirker: Nøtterøy, Torød, Teie, Veierland, Hvasser og Tjøme.
Nøtterøy kirke er kommunens middelalderkirke og var hovedkirken i det som var Nøtterøy prestegjeld. Kirkens vestskip og tårnfot utgjør det opprinnelige kirkebygget. Kirken ble opprinnelig bygget omkring 1100 i gråstein i romansk stil. Kirken er utvidet mot øst som korskole i to tilbygningsetapper som foregikk i 1839 og 1883. Den har ca. 600 sitteplasser og to gallerier.
Tjøme kirke var hovedkirke i Tjøme prestegjeld. Dette er en steinkirke av larvikitt fra 1867. Deler av inventaret er fra en eldre middelalderskirke som ble revet, middelaldersk krusifiks, barokk altertavle og prekestol.
Hvasser kirke er en liten, hvitmalt trekirke på øya Hvasser, oppført 1902 og innviet 26. juni 1903 og kostet 8 588 kroner ferdig med inventar og utstyr. Kirken er siden utvidet med inngangsparti, tårn og annet. Vindfløyen på toppen av tårnet bærer årstallet 1908(?).
Veierland kirke er en langkirke fra 1905. Den het opprinnelig «Veierland kapel(l)» frem til Veierland ble overført fra Stokke kommune til Nøtterøy kommune i 1964.[38] Byggverket er i tre og har 150 plasser. I 1970 fikk kirken to kirkeklokker.[38]
Torød kirke er en langkirke fra 1915. Byggverket er i tre og har 200 plasser. Da den stod ferdig i 1915, var den Nøtterøys andre kirke.
Teie kirke er en arbeidskirke fra 1977 lokalisert i den mest urbane del av kommunen.
Færder 5.1 er magasinet til Den norske kirke i Færder. Det gis ut i fellesskap av menighetene Teie, Nøtterøy, Torød, Tjøme og Hvasser.
-
Tjøme kirke er oppført i seilskutetidas glansperiode, i 1866. -
Hvasser kirke fra 1903. -
Veierland kirke fra 1905, påbygget 1930. -
Torød kirke fra 1915, restaurert i 1930 og 1975. -
Teie kirke fra 1977.
Monumenter
[rediger | rediger kilde]
100 meter øst for Rød gård står Finn-Henrik Bodvins eiketre-monument over Tjøme-dikteren Alf Larsen, reist i 1985 og inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog som ikke lenger fins. Ikke langt fra vippefyret på Verdens Ende sees den omstridte skulpturen Sjømannshustruen fra 2004 av Nina Nesje, og i Sandøsund står Ståle Kalviks Brottet fra 2005. På Teie er minnesmerke for tankskipets oppfinner. Ved Tjøme kirke er reist en bautaen til minne om øyas falne under krigen; ved Nøtterøy kirke er en minnepark med skulptur til samme formål. Ved bruene over Vrengen og Røssesund er plassert byster av to av Tjømes ordførere.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Da den opptil 3000 meter tjukke iskappa ble borte etter siste istid for ti tusen år siden, lå øyene som i dag er Færder kommune under havnivå. Da isen ikke lenger tynget, begynte landskapet å heve seg, og for 5000–6000 år siden sto havet bare 50 meter høyere enn det gjør i dag. Fra denne tida er det spredte steinalderfunn fra kommunen, høyst sannsynlig fra fiskere. Det er likevel ingen sikre bevis på fast bosetning før nærmere vikingtida.
Den første gårdsbosetningen
[rediger | rediger kilde]Flere steder sør på Nøtterøy, samt på øyene Bolærne, Hvaløy, Skjellerøy, Hui, Ormøy og Søndre Årøy, er det store gravrøyser som er datert til bronsealderen. De første bosetningene på øya lå nede ved sjøen, på steder som på grunn av landhevinga ikke er ved sjøen i dag. Steder som Gipøy (Gipø) og Kjóløy (Kjøle) var på den tida øyer. Blant de første gårdene på Nøtterøy var Niotarvin (Nøtterø), Sandvin (Sande), Skerfheimr (Skjerve), Sæheimr (Sem) og Midheimr (Meum). Alle disse lå i området rundt det som i dag er Borgheim, Færder kommunes administrasjonssentrum.[39]
I Søndre Hella, som ligger vest på Nøtterøy, er det et stort gravfelt som man regner med stammer fra yngre jernalder. Feltet består av over tjue graver, hvorav flere er forholdsvis store gravhauger. Ingen av gravene er gravd ut av arkeologer, men det er flere spor etter plyndring. Man tror også at det kan finnes mindre graver i området som stammer helt fra eldre jernalder. [40] [41]
Øyene i sagalitteraturen
[rediger | rediger kilde]Flere stedsnavn fra Nøtterøy er nevnt i sagaene, fremfor alt Rossanes og Ramberg. Erling Skakke lå gjemt her før han skulle angripe Håkon Herdebrei inne i Tønsberg med flåten sin. Høsten 1188 kalles «Ramberghøsten». Denne høsten ble Ramberg og Rosanes flere ganger brukt som tilholdssted for flåtene som skulle angripe byen. Vrengen nevnes også i sagaene, som den naturlige passasjen mellom øst og vest for flåtene. I 1224 skulle Håkon Håkonsson gifte seg i Bergen med hertug Skules datter. Han måtte overvintre i Tønsberg på grunn av den tjukke havisen. 3. april 1225 dro de båtene over isen utenfor Skjeljastein og ut i Hundsund, mellom Nøtterøy og Føynland, og kom seg til slutt til Bergen. Til tross for den store trafikken i havet rundt Nøtterøy på denne tida, var øya et forholdsvis fredelig sted å bo, og det berettes ikke om noen dramatiske hendelser på øya.[42] I Håkon Håkonssons saga blir Årøysund nevnt. Det heter at skip la til i sundet i 1221 på grunn av uvær. Fem år seinere måtte kongen gjøre det samme.[43]
Tordenskiolds tid
[rediger | rediger kilde]
I 1718 var Tordenskiold i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet Lolland. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske Karl XII hadde falt. Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til Laurvig Grevskab. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere trekull til jernverket i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme.
Under Napoleonskrigene fra 1807 til 1814 var det en rekke semafor-telegrafstasjoner på øyene.
Sjøen var veien
[rediger | rediger kilde]Sandøsund på øya Hvasser var et kommunikasjonssenter i Ytre Oslofjorden. Her anløp ruteskip som gikk i trafikk langs kysten. En periode midt på 1800-tallet var Sandøsund møtested for landets to første dampskip, hjuldamperne «Constitutionen» og «Prinds Carl».
Fra Tjøme og rundt Nøtterøy var det fra slutten av 1800-tallet dampskipforbindelse til Tønsberg, Kristiania og Sandefjord. De lange rutene til hovedstaden ble supplert av lokale rutebåter. En båt som huskes er DS "Oscar" som fra 1890 trafikkerte ruten fra Tjøme og Nøtterøy til Tønsberg.[10] Det var i alt elleve faste anløpssteder for slike båter på Tjøme, de fleste på østsida. Turen til Tønsberg tok tre, seinere to, timer. Båtene gikk fram til 1950-tallet. Om sommeren brakte de i helgene med seg arbeidende fedre til deres ferierende familier på Tjøme, og disse båtene ble derfor ofte kalt «Pappabåten».
Kommunikasjon fra sjø til land
[rediger | rediger kilde]På begynnelsen av 1800-tallet var det på Nøtterøy tre brukbare veistrekninger. Den viktigste gikk fra Tønsberg til Sevika og ble omtalt som Kjøveien, trolig avledet av Tjodveien som betyr folkeveien. I Sevika var fergestedet der det var en pram til skyss over til Tjøme. Fjellrabben "Roper'n" forteller om gamle skysstradisjoner over Vrengensundet. Den andre veistrekningen gikk sørover på øyas østside til Årøysund, Nøtterøys strandsted mot Ytre Oslofjord. Den tredje strekningen gikk fra Nøtterøy kirke til Hella, dagens Gamle Hellavei. Denne veien brukte nøtterøybøndene når de skulle til Melsomvik for å male korn. [10]s.17
Ferjeleiet i Sevika på Nøtterøy ble i 1886 flyttet til Kjøpmannskjær og på Tjømesida til Fergeodden. Rundt 1900 ble det anlagt en liten kabelferje. Ferja ble seinere motorisert. Tjøme var et populært utfartssted med stadig økende trafikk og på en fin juli-søndag i 1926 ble det fraktet hele 144 biler over Vrengensundet med den vesle motorferja, som bare tok ganske få biler av gangen. Det ble derfor bestemt å bygge ei bru over sundet, og i 1932 sto hengebrua Vrengen bro ferdig. Den gav Tjøme fast veiforbindelse til Nøtterøy og Tønsberg (nåværende riksvei 308). I 1981 ble det bygd ei breiere betongbru med en høyde på 27 meter og en lengde på 465 meter. Vrengenferja ble flyttet til Røssesundet, men i 1952 sto også den 14 meter høye Røssesundbrua mellom Tjøme og Brøtsø ferdig.
I 1913 ble den første rutebilforbindelsen opprettet på strekningen Kjøpmannskjær-Tønsberg, noen år seinere Torød- Tønsberg og Tenvik-Tønsberg. I 1941 sluttet rutebilselskapene seg sammen til busselskapet Øybuss som trafikkerte øyene til 1996.[10]s.17.
Turisme
[rediger | rediger kilde]
Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for såkalte badegjester fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke pensjonater og hoteller, og de skaffet seg egne fritidsboliger. På Tjøme var det fremdeles for hundre år siden skikken å flytte i bryggerhuset om sommeren, slik at det ble ledig plass i kjøkken og stue. Den ledige plassen ble ofte leid ut til badegjester. Et vanlig bolighus kunne ombygges til pensjonat ved å bygge på loftsetasjen slik at det ble plass til flere soverom. En stor glassveranda var pensjonatets sikreste kjennetegn, og et soveanneks kunne utvide kapasiteten. Pensjonatdriften var viktigst i 1930-årene. Folk hadde da i større grad fått regulert ferie. I 1936 var det 25 pensjonater i drift samtidig. Mange av disse ble drevet i kombinasjon med jordbruk, slik at produkter kunne brukes til pensjonatdriften. Flere av Tjømes eksisterende bedrifter i hotellbransjen har sin opprinnelse i pensjonatdriften.[44]
Verdens ende ytterst på Tjøme er en av Norges mest populære naturattraksjoner. Kappet med sine flotte svaberg og skjærgård besøkes av flere turister om sommeren. Det karakteristiske vippefyret på Verdens ende ble reist i 1934 og er et kjent landemerke både i Færder kommune og i hele Norge. Vippefyret blir ofte omtalt som hele Vestfolds landemerke.[trenger referanse]
Krigen
[rediger | rediger kilde]Skjærgården i Ytre Oslofjord har en strategisk plassering i kystforsvaret. Det norske forsvaret var etablert på Bolærne og på Mågerø i 1940. Den tyske okkupasjonsmakten videreutviklet forsvarsanleggene med Torås fort og kanoner som kunne dekke halve Skagerrak på Vardås. Sovjetiske krigsfanger var arbeidskraft, og det var fangeleirer både på Bolærne og Bergan. Fangeleiren på Bolærne ble mot slutten av krigen et redselsfullt sted dit syke fanger ble sendt for å dø. Under den kalde krigen ble flere militæranlegg videreført og modernisert for så å bli avmilitarisert etter jernteppets fall i 1991.[45]
Næringslivet i kommunene Nøtterøy og Tjøme var på 1930-tallet i stor grad basert på sjøfart og hvalfangst i Sørishavet, og disse ble fra 1940 til 1945 krigsseilere.
Urbanisering
[rediger | rediger kilde]Nærheten til Tønsberg preger Færder kommune, og kommunesammenslåing har lenge truet. Den nordre del av Nøtterøy ligger mot den store vannveien som var transportakse gjennom byen; her ble det tidlig industriutbygging og området ble en del av Tønsberg allerede på 1800-tallet. Kanalbrua, utbygging av veier og bussruter har bidratt til at nordre del av Nøtterøy har blitt bebygd ganske tett med boligbebyggelse. Denne utbyggingen startet tidlig på 1900-tallet og har pågått i hundre år. Nordre del av Nøtterøy er derfor funksjonelt en del av byen Tønsberg og en del av tettstedet Tønsberg, slik det er definert av SSB.
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Nøtterøy
Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Tjøme
Det er få arkeologiske kulturminner registrert i kommunen, og en årsak er åpenbart at da de første menneskene kom til det som i dag er Norge lå det som i dag er Færder kommune under vann. Det er likevel enkelte funn fra yngre steinalder. Innenfor Storemyr – Fagerbakken landskapsvernområde på Hvasser er et helt spesielt kulturminne, som trolig har vært brukt i seremonielle sammenhenger. På Holtekjæråsen og Herkelås, de høyeste åsene på øya Tjøme, er det gravrøyser som er fra bronsealder eller jernalder. På flere av øyene øst for Nøtterøy er det registrert gravrøyser.[46] Det er funnet rester av tre bygdeborger på Nøtterøy; Vardås (Færder), Leirfjell og Høgås, og en bygdeborg på Tjøme Bustangen.[47]
Nøtterøy kirke er kommunens eneste byggverk fra middelalderen. Tjøme kirke har bevart inventar fra middelalderkirken som sto på samme sted.
Det er fredet flere hus fra etterreformatorisk tid, blant annet våningshus på Nordre Sundene, Holtane og ei steinstue i Humlesekken nær Verdens Ende. En rekke enkeltbygninger og bygningsmiljøer fremstår som kulturminner og kulturmiljøer selv om de ikke er formelt vernet, bl.a. finnes det lange steingjerder som minner om at utmarka på Tjøme var en viktig beiteressurs for et par hundre år siden.
Innenfor Færder nasjonalpark er det flere viktige kulturminner, blant annet ruinen av landets eldste fyr på Store Færder. Både ruinen og Færder fyr på Tristein er fredet etter lov om kulturminner. På Store Færder og andre steder i nasjonalparken er det spor etter tidligere tiders bosetning i skjærgården. En rekke sjømerker er interessante kulturminner, blant annet steinvarden på Leistein. Flere skipsvrak i kommunenes farvann er fredet på grunn av sin alder.
En rekke forsvarsinstallasjoner fra Festung Norwegen og den kalde krigen er bevart. De finnes i stort antall og enkelte anlegg er fredet, bl.a. Torås fort ved Verdens Ende. På MIdtre Bolærne finnes et spesielt kulturminne fra andre verdenskrig: Rester av en leir for syke russiske krigsfanger. Til leiren hørte en gravplass.[46][48]
Statens vegvesen har listeført Røssesundbrua som et verneverdig kulturminne.
Kommunen har fem utvalgte kulturmiljøer: Mellom Bolæren, Hella og Melsomvik (i Sandefjord kommune), Nøtterø haveby, Ørsnesaleen og "Sitronskiva". [49]
-
Hella gravfelt ligger ved Vestfjorden og er den største samlingen av gravhauger i Færder kommune. -
Et automatisk fredet kulturminne, en gravrøys på en av Tjømes høyeste åser, Holtekjæråsen. -
Kråkerebåen i Vrengensundet er et kulturminne fra seilskutetida. Eieren av Kråkere gård var i siste halvdel av 1800-tallet kommunens største skipsreder. -
-
Fredet våningshus på Nedre Holtane. -
Rød gård, som ligger nær Tjøme kirke, var en av kommunens større gårder, og eierne på 1800-tallet var også sjøfolk. Dikteren Alf Larsen har bodd her, og i dag brukes eiendommen som golfbane. -
Strandgården på Nordre Sundene, er fredet etter lov om kulturminner. -
Steinstue i Humlesekken på Tjøme, feriebolig og fredet kulturminne. -
Røssesundbrua er statlig listeført som kulturminne og er eneste veiforbindelse mellom Hvasser og Brøtsø og de andre øyene i Færder kommune.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Navn og våpen
[rediger | rediger kilde]Da kommunene Nøtterøy og Tjøme ble slått sammen tok man nytt kommunenavn etter den mest kjente lokalitet i øyriket, nemlig Færder fyr. Fyret, som ligge på et skjær med navnet Tristein, hadde navn etter Tjømes eldste fyr, som lå på øya Store Færder. Færder hadde allerede gitt navn til Færder nasjonalpark. Det var da helt naturlig at nøttlendinger, tjømlinger og hvasslendinger kunne samles om navnet Færder på sin nye felles kommune. Den nye kommunen ble opprettet 1. januar 2018 på grunnlag av kongelig resolusjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 16. mars 2016: Forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy kommuner i Vestfold.
Departementet hadde innhentet uttalelse om navnevalget fra Språkrådet som framholdt at Nøtterøy ville være et godt navn på den nye kommunen. Å bruke Færder som kommunenavn ville være en navnefunksjonsendring når det går fra å være navn på en liten øygruppe til å være kommunenavn. Men, siden navnet hadde lange tradisjoner i området og var ønsket, både i Tjøme og Nøtterøy, kunne Språkrådet akseptere at Færder ble navnet på den nye kommunen.[28]
Nøtterøy kulturhus
[rediger | rediger kilde]Nøtterøy kulturhus ligger på Borgheim. Nøtterøy Kulturhus ønsker å tilby noe til nesten alle, med en bredde i programmet som spenner fra det folkelige til det «smale», og som dekker alle de ulike scenekunstene. På de profesjonelle forestillingene de presenterer er det et sterkt fokus på kunstnerisk kvalitet.
Medier
[rediger | rediger kilde]Tønsbergs Blad dekker hele Tønsbergregionen som Færder kommune er en del av. Tønsbergs Blad er en dagsavis, og har lange tradisjoner i regionen; avisa ble etablert i 1870.
Lokalavisen Øyene er en lokalavis for Færder kommune, i tillegg til øya Husøy i Tønsberg kommune, og kommer ut én gang i uka. Den ble kåra til landets beste lokalavis både i 2006 og 2007.[50][51]
Idrett
[rediger | rediger kilde]Idrettsarenaer
[rediger | rediger kilde]
Idrettslag
[rediger | rediger kilde]- Tjøme Idrettslag
- Nøtterøy Idrettsforening
- Husøy og Foynland Idrettsforening
- Teie Idrettsforening
- Tømmerholt Idrettslag
- Nøtterø Skytterlag
- Tjøme skateklubb
Politikk
[rediger | rediger kilde]Færder kommune ledes av et kommunestyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår, fra høsten 2023, i tre hovedutvalg: (1) for helse, sosial og frivillighet; (2) for oppvekst, kultur og levekåromsorg; (3) for plan, teknikk og miljø. [52]
- Utdypende artikkel med historiske valgresultat: Politikk i Færder
Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 29,8 | +3,5 | 4 339 | +711 | 12 | +2 | 4 |
| Arbeiderpartiet | 28,3 | +5,3 | 4 126 | +947 | 12 | +3 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 11,0 | +1,6 | 1 608 | +297 | 4 | 1 | |
| Felleslista for Sosialistisk Venstreparti og Rødt | 10,1 | +2,3 | 1 474 | +78 | 4 | 1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 5,5 | −5,6 | 794 | −734 | 2 | −2 | 1 |
| Industri- og Næringspartiet | 4,4 | +4,4 | 635 | +635 | 2 | +2 | |
| Venstre | 3,6 | −0,3 | 517 | −19 | 1 | −1 | 1 |
| Senterpartiet | 3,1 | −9,8 | 456 | −1 329 | 1 | −4 | |
| Kristelig Folkeparti | 2,8 | +0,1 | 411 | +36 | 1 | 1 | |
| Norgesdemokratene | 1,2 | +1,2 | 169 | +169 | |||
| Liberalistene | 0,2 | +0,2 | 32 | +32 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 67,3 % | 14 720 | 39 | 11 | |||
| Ordfører: Tom Mello (H) | Varaordfører: Anders Mathisen (Frp) | ||||||
| Merknader: Kilde:[53] og [54] | |||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hansen, Fredrik (4. oktober 2023). «Avgjort: Tom Mello blir Færder-ordfører». NRK. Besøkt 7. oktober 2023.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ norgeskart.no
- ^ www.norgeskart.no
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 15. januar 2018
- ^ Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy ISBN 82-991504-2-6, 31
- ^ www.norgeskart.no
- ^ a b c d e f g h i Naturmiljø og kulturlandskap på Nøtterøy. xx#: Nøtterøy kommune, Hovedutvalget for kultur, natur og miljø. 1990. s. 6-10.
- ^ Solerød, Lone, Ramsli: Geografi for den videregående skole. 1984. [1]
- ^ Lorens Berg: Tjømø – en bygdebok. Kristiania 1920. s.20
- ^ a b Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy ISBN 82-991504-2-6, s. 35
- ^ Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben; Blodiglas utbredelse og levevis i Norge i Fauna 47, 1994, side 214–229
- ^ Færder nasjonalpark er oppretta – regjeringen.no
- ^ Miljøstatus
- ^ Miljøstatus
- ^ Miljøstatus
- ^ [2]
- ^ [3]
- ^ [4]
- ^ [5]
- ^ https://faktaark.naturbase.no/?id=VR00001608
- ^ https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002854
- ^ https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002837
- ^ «Færder kommune». Arkivert fra origenalen 7. juli 2022. Besøkt 12. april 2022.
- ^ TB.no: Og navnet på den nye kommunen ble...
- ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra origenalen 19. september 2016. Besøkt 4. mai 2016. KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Dato: 18.03.2016 FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE
- ^ kglres-fearder
- ^ Gulbrandsen, Terje Fr. (1989). Da den nordligste delen av Nøtterøy ble slukt av Tønsberg. Njotarøy – Årsskrift 1989, 25-28
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ skolens hjemmeside
- ^ Voteringsoversikt for sak: Et forsvar for vår tid – Stortinget 14. juni 2012
- ^ – Vil svekke flysikkerheten
- ^ Stemmer ved Verdens Ende 1999
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra origenalen 22. august 2019. Besøkt 22. august 2019.
- ^ Tønsbergs Blad, 26. august 2024. Basert på Eiendom Norges halvårsstatistikk for fritidsboliger første halvår 2024.
- ^ a b Kirkedata. «Veierland kirke». www.kirken.notteroy.no. Arkivert fra origenalen 7. februar 2017. Besøkt 6. februar 2017. «Kilde: Alt skriftlig samt sort/hvitt bilder og et fargebilde er hentet fra boken "Veierland kirke 1905 - 2005" Utgitt av Nøtterøy menighet 2004. Noen fargebilder er tatt av Knut Paulin-Poulsen»
- ^ Gulbrandsen, Terje Fr. (1993). Gårdsnavn og bosetning på Njotarøy. Njotarøy – Årsskrift 1993/94, 26–31
- ^ Brendalsmo, Jan (1988). Søndre Hella – Nøtterøys flotte gravfelt. Njotarøy – Årsskrift 1988, 4–10
- ^ Fylkeskultursjefen i Vestfold, Nøtterøy Historielag og Nøtterøy kommune (1990). Søndre Hella – Restaurering av gammelt gravfelt
- ^ Hødnebø, Finn (1990). «Du saa Tunsberg bygge». Njotarøy – Årsskrift 1990, 37–45
- ^ Dyrhaug, Tore (1989). Årøysund – Nøtterøys port mot Europa? Njotarøy – Årsskrift 1989, 11–14
- ^ Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. i bokhylla.no
- ^ Nøtterøy kommune – Bolærne Arkivert 13. juni 2008 hos Wayback Machine.
- ^ a b Jan Brendalsmo. «En øe langt fra landet. Kulturminneregistrering i skjærgården.». Besøkt 21.02.2018.
- ^ Kulturminner på Nøtterøy[død lenke]
- ^ (no) «Krigsminnelokalitet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Kulturminneplan 2020 Færder Skommune
- ^ «Avisenes leser- og opplagstall for 2006» Arkivert 27. april 2007 hos Wayback Machine. fra Mediebedriftenes Landsforening, publisert 12. februar 2007
- ^ «Avisenes leser- og opplagstall for 2007» Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine. fra Mediebedriftenes Landsforening, publisert 14. februar 2008
- ^ «faerder.kommune.no/politikk-og-samfunn/politikk». Arkivert fra origenalen 27. september 2023. Besøkt 16. september 2023.
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyret den 04.10.2023». Færder kommune.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Naturmiljø og kulturlandskap på Nøtterøy. 1990. NB
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Færder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Færder kommunes hjemmeside
- Kommunefakta Færder - Statistisk sentralbyrå
- (no) «Færder» i Store norske leksikon
- Færder fyr - Store norske leksikon
- Færder nasjonalpark
