Hopp til innhold

Alfred Rosenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfred Rosenberg
Født12. jan. 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tallinn[5][6]
Død16. okt. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
Nürnberg[7][6]
BeskjeftigelseJournalist, student, politiker, skribent, administrator, kommentator, nazist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk
Utdannet vedDet tekniske universitetet i Riga
Bauman Moscow State Technical University
Universitetet i Latvia
EktefelleHilda Leesmann
Hedwig Kramer
PartiDet tyske Arbeiderparti
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet (18931917)
Sovjetunionen (19171918)
Det tyske keiserrike (19181918)
Weimarrepublikken (19181933)
Nazi-Tyskland (1933–)
GravlagtWenzbach[8]
Medlem avThuleselskapet
Kampfbund für deutsche Kultur
Corps Rubonia
UtmerkelserKrigsfortjenestekorset
Blodordenen
NSDAPs partimerke i gull
Honorary citizen of Lübeck (–1946)
Signatur
Alfred Rosenbergs signatur

Alfred Rosenberg (født 31. desember 1892jul./ 12. januar 1893greg. i Tallinn i, død 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en nasjonalsosialistisk politiker, opprinnelig fra Estland. Han ble sett på som en ledende ideolog i nazistpartiet og det tredje riket.[9]

Rosenberg ble etter andre verdenskrigs slutt dømt til døden i Nürnbergprosessen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rosenberg organiserte plyndring av privat og statlig eiendom, blant fra 70.000 leiligheter tilhørende jøder. Av dommen fremgår at Rosenberg fra 17. juli 1941 var minister for de okkuperte territoriene i øst. Han instruerte om at krigens folkerett (Haag-konvensjonen) ikke gjaldt i øst.[9]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Rosenberg ble født i Estland i datidens Russland. Noen har kalt familien hans baltertysk, men han var russisk statsborger, og Rosenberg-familien var av estisk opprinnelse.[10] Alfred Rosenberg snakket bare dårlig tysk, ifølge historikeren Sven Felix Kellerhoff.

I det daværende russiske imperiet studerte han arkitektur ved det tekniske institutt ved universitetet i Riga, og senere studerte han til ingeniør ved Universitetet i Moskva.

Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917 støttet Rosenberg mensjevikene i kampen mot bolsjevikene. Han flyktet fra Russland, først til Paris, og deretter emigrerte han til München i Tyskland. Her beveget han seg i radikalt antibolsjevistiske, russiske emigrantkretser og sluttet seg også til det tysknasjonale, hemmelige selskap «Thule-Gesellschaft».

I 1919 ble Rosenberg kjent med den «völkische» forfatteren Dietrich Eckart og begynte å skrive for hans tidsskrift Auf gut Deutsch. Gjennom Dietrich ble han, sammen med flere andre russiske emigranter, kjent med Adolf Hitler.

I januar 1919 gikk han inn i NSDAP (nazipartiet), der han var blant de aller første medlemmene. (Hitler ble først medlem av NSDAP/DAP i oktober 1919).

I perioden Hitler satt i fengsel etter det mislykkede «ølkjellerkuppet» i 1923 var Rosenberg leder for den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Rosenberg medvirket selv i kuppforsøket.[9] Rosenberg var også en periode redaktør i den nasjonalsosialistiske avisen Völkischer Beobachter.[9] I 1923 utgav han dessuten Die Protokolle der Weisen von Zion und die judische Weltpolitik, en tysk utgave av det antisemittisk motiverte, russiske falskneriet som på norsk er kjent som Sions vises protokoller.

I 1930 ble han valgt inn i Riksdagen og i 1933 ble han leder for NSDAPs utenrikskontor. Hitler utnevnte i april 1934 Rosenberg til leder for partiets ideologiske opplæring.[9]

Raseteorier

[rediger | rediger kilde]
General Alfred Jodl, generalguvernør Hans Frank og Alfred Rosenberg under Nürnbergprosessen i 1946.

I 1930 publiserte Rosenberg boken Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (Det tyvende århundres myte). Denne boken ble regnet som den nest mest innflytelsesrike nasjonalsosialistiske boken, etter Hitlers Mein Kampf. Her skriver Rosenberg om «den jødiske rases» negative innflytelse på «den ariske rase», og om hvordan det nordiske folk er blitt forurenset av de semittiske folkene. Han argumenterer også for hvordan arierne må styre over svakere raser og senere utrydde disse.

Boken ble møtt med stor bestyrtelse fra Den katolske kirke i Tyskland, som advarte katolikker mot å ha noe å gjøre med den nazistiske bevegelse å gjøre. Pave Pius XI sørget for at den ble ført opp på kirkens fortegnelse over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum), det vil si bøker som var potensielt skadelige for tro og moral.

Rosenberg svarte på den katolske motstand med en ny bok av meget av det samme innhold, men med en enda sterkere antikristelig og antikatolsk tone enn i den forrige boken: An die Dunkelmänner unserer Zeit: eine Antwort auf die Angriffe gegen den "Mythus des 20. Jahrhundert". Også denne boken satte Vatikanet på «index».

Rosenbergs rolle i den andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Sammen med Erich Raeder var han sentral i planlegging av angrepet på Norge i 1940. Rosenberg hadde kontakt med Vidkun Quisling, sørget for støtte til Quisling og arrangerte møte mellom Quisling og Hitler i desember 1939.[9]

Etter invasjonen av Sovjetunionen ble Rosenberg utpekt til leder i det nyopprettede Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete. Her fikk Rosenberg ansvaret for å legge planer for hva som skulle skje i de nyerobrede tyske områdene etter krigens slutt.

Rosenberg planla å opprette fire Reichskommissariaten: Ostland, Ukraina, Moskva og Kaukasus. Disse skulle sørge for å holde den slaviske befolkningen i ro i forbindelse med ideen om Lebensraum.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Rosenberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000642, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 150245, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Розенберг Альфред, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f «Verdicts of the Nuremberg Trial». Current History. 11 (63): 410–428. november 1946. 
  10. ^ Jüri Remmelgas. Kolm kuuske. Tallinn 2004, s. 50

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy