Klaft

Den berømte kvinnelige faraoen Hatshepsut, som regjerte ca. 1473-1458 f.Kr., framstilt med mannlig hodetørkle, men ellers kvinnelige former. Bruken av kongelige regalier tyder på at hun ville vise autoritet og respektere tradisjonene.

Den romerske keiseren Hadrians elsker Antinous (ca.111-130) framstilt som den egyptiske guden Osiris iført nemes. Da Antinous døde som ung gutt, sørget keiseren grenseløst over tapet og lot reise en rekke monumenter til hans minne og opphøyde ham også til gud.

Klaft eller khat var et tradisjonelt, løsthengende hodetørkle i oldtidens Egypt som ble båret som beskyttelse mot sola. Hodeplagget utviklet seg til nemes, en stripete, seremoniell variant forbeholdt konger, faraoer og guddommer. Nemes ble gjerne prydet med en uraeusslange i pannen, et oldegyptisk symbol på guddommelig beskyttelse og kongemakt.

Utforming og historikk

Gammelegyptiske bønder som bearbeider korn iført hvite hodeplagg og schenti (lendekleder). Detalj fra veggmaleri i embetsmannen Nakhts gravkammer TT52 fra 1400-tallet før Kristus, som ligger ved Kongenes dal på den andre sida av oldtidas Theben, dagens Luxor.

Gammelegyptiske fotsoldater iført klaft med striper, lendeklede med karakteristisk avstivet frontstykke, skjold av tre trukket med skinn, spyd og lette stridsøkser.

Klaften bestod av et trekantet tøystykke som var laget av lin. Det ble lagt stramt over pannen, festet ved tinningene og knyttet i nakken som et skaut eller en hette. Hodetørkleet hang da i folder over hodet, ned over nakken og sidene slik at bare ansiktet, eventuelt også ørene, var blottlagt. Enkle tørkler var skåret rett over nederst, mens seremonielle varianter kunne knyttes sammen i en spiss «løvehale» bak, øverst på ryggen. Tørklene fikk da to fliker eller endestykker som falt ned mot brystet på hver side av halsen. Formen på klaftene minnet om de lange, fyldige, klokkeformede parykkene som ble båret over glattbarberte hoder og var vanlige for begge kjønn i det gamle Egypt.

Klaft ble særlig brukt av menn, gjerne av høyere sosiale lag, ettersom slaver og bønder ofte var sparsomt kledt eller helt nakne. Det later også til at soldater under det 19. egyptiske dynasti, til forskjell fra dem under det 18., brukte hodetørklær med striper.

Kongelig hodeplagg

Den første faraoen en kjenner til som er avbildet med klaft eller nemes, er Djoser som regjerte fra ca. 2690 til 2670 f.Kr. Han var også den som bygde den første pyramiden, trappepyramiden i Saqqara. Selv om egyptisk oldtidshistorie strekker seg over årtusen, forandret grunntrekkene i klesdrakten seg lite. Dette skyldes særlig egypternes respekt for tradisjon og motvilje mot forandring.

Også det gamle Egypts andre kvinnelige hersker, Sobeknefru (ca.1787-1783 f.Kr.), ble portrettert med kongelig nemes og shendyt (schenti), lendeklede eller kilt, over en kvinnedrakt. Det samme gjentok seg tre hundre år seinere da en av Egypts mest kjente faraoer, Hatshepsut, som styrte ca. 1473-1458 f.Kr., på nytt tok i bruk tradisjonelle mannlige regalier, deriblant hodetørkle med uraeus, løsskjegg og lendeklede. Hun fornektet neppe sitt eget kjønn, men ville trolig vise autoriet overfor fremmede herskere, respektere tradisjonene og bli godtatt av landets befolkning.

Flere faraoer er framstilt med nemes og dobbelkrone, et symbol på det forente øvre og nedre Egypt. På gamle egyptiske bilder og statuer er også sfinkser med menneskehode, for eksempel Sfinksen i Giza, ofte iført klaft. Også da er de utstyrt med den guddommelige uraeusslangen.

Den store sfinksen i Giza sørvest for Kairo er fra ca. 2500 f.Kr. Monumentet viser et fabelvesen fra egyptisk mytologi med løvekropp og menneskehode iført klaft eller nemes.
Statue av Ramses II (1303-1213 f.Kr.) fra Abu Simbel med nemes-tørkle, dobbeltkrone og uraeusslange
En skriver fra Mellomriket i Egypt (ca. 1986-1633 f.Kr.) utstyrt med klaft. Statue fra samlingene i Louvre i Paris
Dødsmasken til Tutankhamon, som var egyptisk farao 1334 til 1325 f.Kr., er laget av gull og prydet med en veldig klaft
Baksida av Tutankhamons begravelsesmaske viser hvordan hodetørklet kunne knyttes sammen til en «løvehale» bak
Kalksteinsstatue fra et Apollo-tempel i Idalion (Idalium) på Kypros ca. 550 f.Kr.. Statuen viser en mann med skjegg og håret flettet og frisert som en egyptisk parykk i klaftstil.
«Anubis gir livsånde til Thutmosis IV», freske i gravkammeret KV 43 i Kongenes dal fra 18. egyptiske dynasti. Anubis, guddom for dødsriket og balsamering, ble framstilt som sjakal, gjerne med menneskekropp og klaftformet løvemanke. Hankekorset var livssymbol.

Liknende hodeplagg (eksempler)

Oldegyptisk ektepar i «nubiske» parykker med tette fletter i klokke- eller klaftform. Egypterne barberte hodehåret blant annet som tegn på at mennesker skiller seg fra dyr. Kraftige parykker var vanlig for menn og kvinner i den egyptiske eliten. Statue fra i det gamle riket
Kirill (født 1946), russisk-ortodoks patriark, iført klobuk, et geistelig hodeplagg med bysantinske røtter. Klobuken består av kamilavka, en sylinderformet lue, med epanokamelavkion, et slør som likner en klaft.
Australsk sykepleier iført uniform med stivet, klaft-formet hodetørkle 1923.
Skaut til åmlibunaden.
Foto: Eirik Newth