Lær

Lær og verktøy for lærarbeider.

Lær er tykk dyrehud som er foredlet ved et garveri. Lærhudene garves og tilberedes for at de skal holde seg myke, sterke og ikke tørke eller råtne. Fagbetegnelsen lær brukes i Norge om alle garvede huder og skinn. Huder av store dyr, for eksempel kuer, hester, elger, esler og bøfler, kalles lær, mens huder av mindre dyr, for eksempel fra lam, geitekillinger, rein, rådyr og annet småvilt, kalles skinn. Lær og skinn med pelshår kalles gjerne pelsverk.

Lær brukes som materiale til sko, klær, møbler, vesker og andre lærvarer. Krypdyrskinn er i dag oftest erstattet av imitasjoner.

På engelsk brukes gjerne betegnelsen leather om produkter laget av garvede huder og skinn i form av både skinn og lær; på norsk skiller en derimot mellom skinnjakker, skinnbukser, skinnsko og liknende som er laget av et tynnere, mykere materiale som kan klippes og sys i med tekstilverktøy, mens lærbelter, lærsåler og så videre er av tykkere, stivere materialer som må bearbeides med grovere salmaker- og skomakerutstyr.

Potensielle innholdsstoffer i lær

Lær kan inneholde krom som ofte brukes ved behandling (garving) av skinn. Allergi for krom kan oppstå ved hudkontakt med lær. Perfluorerte forbindelser som PFOA, blir også brukt ved behandling av lær. Lærimitasjoner garves ikke, men syntetisk lær laget av PVC, kan inneholde plastmyknerere som ftalater som blant annet mistenkes å være hormonhermende, skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret.

Det kan også forekomme rester av ulike typer insekt- og råtehindrende midler i lærvarer. Et eksempel er dimetylfumarat (DMF) som nylig ble forbudt i Norge. DMF kan blant annet gi kraftige allergiske reaksjoner.

Se også

• Garving
• Salmaker
• Pelsverk, dyrehuder med pels og hår
• Pergament
• Kunstskinn
• Skinn
• Bryllupsdager

Eksterne lenker

• (en) Leather – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Oppslagsordet »Läder» i Nordisk familjebok fra 1912 (skrevet på svensk)
• Erdetfarlig.no (Miljødirektoratet): lærvarer Arkivert 28. august 2010 hos Wayback Machine.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.