Hopp til innhold

Melkeveien

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Melkeveien» har flere betydninger.
Melkeveien
Bilde av Melkeveiens galaktiske sentrum på nattehimmelen over Paranal-observatoriet
Bilde av Melkeveiens galaktiske sentrum på nattehimmelen over Paranal-observatoriet
Observasjonsdata
TypeSBc (stavspiralgalakse)
Diameter100 000–200 000 lysår
(30–61 kpc)[1][2]
Tykkelse1 000 lysår[1]
2-dimensjonalt volum~7,85 billioner kvadratlysår
Antall stjerner300±100 milliarder[3][4]
Eldste kjente stjerne13,2 milliarder år[5]
Masse1,0–1,5×1012 M☉ (2–3×1042 kg)[6]
Solens avstand til galaktiskt sentrum27 200 ± 1 100 lysår[7]
Solens galaktiske rotasjonsperiode250 millioner år (negativ rotasjon)[8]
Se også: Galakse, Liste over galakser
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre.
Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering

Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.[9] Grunnen til at man ikke kan angi et mer eksakt antall, er at alle stjerner har forskjellig masse, og man vet ikke hvilket estimat man bør bruke for en «gjennomsnittsstjerne.»[9] Solen befinner seg 26 000 ± 1 400 lysår fra sentrum, ute i en av spiralarmene kalt Orion-armen. Vi har én spiralarm utenfor oss og minst tre innenfor. Galaksens diameter har til nylig vært anslått til ca. 100 000 (9.5×1017 km) lysår, mens senere forskning har vist at den er opptil 200 000 lysår.[10]

En stavspiralgalakse er en spiralgalakse med en stav- eller stanglignende stjerneformasjon i sentrum av galaksen. Generelt vil staven påvirke både stjernene og den interstellare gassen i spiralgalaksen, samt ha betydning for spiralarmenes struktur. Edwin Hubble klassifiserte denne typen spiralgalakser som «SB» («Spiral», «Barred» (stav/stang) i sin Hubblesekvens. Denne sekvensen arrangerer videre tre underkategorier avhengig av hvor åpne spiralens armer fremstår. SBa-typen er således typebetegnelsen på en spiralgalakse med armer som ligger tett opp mot sentrum, mens SBc derav er en spiralgalakse med løsere bundet armer. Melkeveien tilhører SBc-klassen.

Midt på staven i Melkeveisystemet er det et område med spesielt høy stjernetetthet. Dette kulelignende sentrum har en diameter på 30 000 lysår. Spiralarmene danner skiven som har en radius på 40 000–50 000 lysår, men er bare 3 000 lysår tykk.

Man regner med at Melkeveien sett utenfra likner mye på Andromedagalaksen. Rundt hele Melkeveisystemet finnes en kuleformet halo som er ca. 400 000 lysår i diameter. Her finnes ca. 90 % av Melkeveiens masse, såkalt mørk materie. Det er mye diskutert hva denne mørke materien består i, men relativt lite av det er i form av gass og partikler.

De fleste stjernefødsler skjer i skiven, fra 12 000 lysår fra kjernen og ut til Solens bane. Stjernene i den kuleformede kjernen er generelt mye eldre enn stjernene i skiven. Helt inne i sentrum av Melkeveisystemet har man funnet et sort hull med flere millioner solmasser (nøyaktige tall finnes ikke). Sentrumet er en kraftig radiokilde, noe som trolig skyldes det sorte hullet.

Alle stjerner og andre objekter som man ser på nattehimmelen, unntatt Andromedatåken og De magellanske skyer, er en del av Melkeveien. Den opprinnelige betydningen av ordet, og det som i dagligtalen kalles Melkeveien, er et tåkete, hvitt bånd, som strekker seg rundt hele himmelkulen med varierende bredde. Båndet har retning mot det galaktiske planet, og det hvite lyset kommer fra fjerne stjerner, som ikke kan ses med det blotte øye. Lysforurensning gjør det vanskelig å se Melkeveien i bebygde strøk, men den er lett å se andre steder når månen er under horisonten.

Sett i forhold til andre galakser, er Melkeveien middels stor. De Magellanske skyer er to små galakser som regnes som ledsagere til Melkeveisystemet.

Romsonden Gaia ble skutt opp av ESA i 2013 for å kartlegge Melkeveien.

Opphavet til navnet Melkeveien

[rediger | rediger kilde]

Navnet Melkeveien er en oversettelse av en latinsk betegnelse hentet fra gresk mytologi, og kommer opprinnelig fra det greske navnet «Galaxias kyklos» – «Melke Sirkel». Ifølge gresk mytologi ble Herakles som spedbarn plassert ved Heras bryst uten hennes vitende. Da gudinnen oppdaget dette, fjernet hun straks den diende ungen, og hennes brystmelk sprutet ut over himmelen. Romerne endret dette til «Via Lactea» – Melkeveien.

Det urnordiske navnet på galaksen er Vinterveien (islandsk: Vetrarbrautin), som kommer fra norsk mytologi. Dette navnet stammer trolig fra at spåmennene i de gamle dagene regnet med å kunne beregne den kommende vinterens kurs ved å studere galaksens utseende.

Melkeveisystemet

[rediger | rediger kilde]
  • Type: SBbc (Stavspiralgalakse)
  • Synlig masse: 200 milliarder solmasser
  • Diameter: 100–200 000 lysår
  • Absolutt størrelsesklasse: -21

Struktur

[rediger | rediger kilde]
En kunstners fremstilling av spiralstrukturen til Melkeveien med to store stjernearmer og en stav.[11]
Et infrarødt bilde i falske farger av Melkeveiens kjerne. Eldre kalde stjerner er blå, støvformasjoner opplyst av store varme stjerner vist i en rødlig fargetone, og den lyse hvite flekken i midten markerer stedet for Sagittarius A*, det supermassive sorte hullet i sentrum av galaksen.
Foto: Spitzer Space Telescope
Kjerning av Melkeveien i Hindu-mytologien for å oppnå det udødelige livets nektar. Statue på Sawasdee flyplass i Bangkok.

Galaksen består av en stavformet stjerneregion omgitt av en skive av gass, støv og stjerner. Gassen, støvet og stjernene er organisert i en grov logaritmisk spiralarmstruktur.

Galaktisk sentrum

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Galaktisk sentrum

Solen ligger 8,0 kpc fra det galaktiske sentrum. Verdien er estimert basert på geometribaserte metoder eller bruk av utvalgte astronomiske legemer som fungerer som kosmisk avstandsstige med ulike teknikker som gir ulike verdier innenfor tilnærmingsområdet.[12][13][14][15][16] De innerste par av kiloparsec (≈10 000 lysår) er en tett konsentrasjon av for det meste gamle stjerner i en omtrentlig sfæroidisk form kalt bulen.[17]

Det galaktiske sentrum er markert med en intens radiokilde kalt Sagittarius A*. Bevegelsen til materialet rundt sentrum indikerer at Sagittarius A* innehar et massivt, kompakt objekt.[18] Konsentrasjonen av masse forklares mest med et supermassivt sort hull[N 1][12][13] med en estimert masse på 4,1–4,5 millioner ganger solens masse.[13] Observasjoner indikerer at det finnes supermassive sorte hull beliggende nær sentrum av de fleste normale galaksene.

Noter og referanser

[rediger | rediger kilde]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ For et bilde, se «Sagittarius A*: Milky Way monster stars in cosmic reality show». Chandra X-ray Observatory. Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics. 6. januar 2003. Besøkt 18. juli 2012. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Christian, Eric; Safi-Harb, Samar. «How large is the Milky Way?». NASA: Ask an Astrophysicist. Besøkt 28. november 2007. 
  2. ^ http://www.iac.es/divulgacion.php?op1=16&id=1385&lang=en
  3. ^ «NASA – Galaxy». Nasa.gov. 29. november 2007. Besøkt 10. august 2010. 
  4. ^ Dec16th2008. «How Many Stars are in the Milky Way?». Universe Today. Besøkt 10. august 2010. 
  5. ^ Frebel, Anna; m.fl. (2007). «Discovery of HE 1523-0901, a Strongly r-Process-enhanced Metal-poor Star with Detected Uranium». The Astrophysical Journal. 660 (2): L117. Bibcode:2007ApJ...660L.117F. arXiv:astro-ph/0703414 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/518122. 
  6. ^ McMillan, Paul J. (July 2011), «Mass models of the Milky Way», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 414 (3): 2446–2457, Bibcode 2011MNRAS.414.2446M, DOI:10.1111/j.1365-2966.2011.18564.x 
  7. ^ Gillessen, S.; Eisenhauer, F.; Trippe, S.; Alexander, T.; Genzel, R.; Martins, F.; Ott, T. (2009). «Monitoring Stellar Orbits Around the Massive Black Hole in the Galactic Center». The Astrophysical Journal. 692 (2): 1075. Bibcode:2009ApJ...692.1075G. doi:10.1088/0004-637X/692/2/1075. 
  8. ^ «The Sun». World Book at NASA. NASA. Besøkt 22. mars 2010. «Solen er én av over 100 milliarder stjerner i Melkeveien. Den ligger ca. 25 000 lysår fra sentrum av galakse, og går én runde rundt det galaktiske sentrumet hvert 250 millioner år.» 
  9. ^ a b «How Many Stars Are in the Milky Way?». Space.com. 21. mai 2014. Besøkt 5. juni 2016. 
  10. ^ «Instituto de Astrofísica de Canarias - IAC - Educational Outreach». www.iac.es (på spansk). Besøkt 9. juni 2018. 
  11. ^ Beuther, H.; Linz, H.; Henning, T. (ed.), red. (2008). «The Spiral Structure of the Galaxy: Something Old, Something New...». Massive Star Formation: Observations Confront Theory. 387. Astronomical Society of the Pacific Conference Series. Bibcode:2008ASPC..387..375B. 
    See also Bryner, Jeanna (3. juni 2008). «New Images: Milky Way Loses Two Arms». Space.com. Besøkt 4. juni 2008. 
  12. ^ a b Gillessen, S.; m.fl. (2009). «Monitoring stellar orbits around the massive black hole in the Galactic Center». Astrophysical Journal. 692 (2): 1075–1109. Bibcode:2009ApJ...692.1075G. arXiv:0810.4674 Åpent tilgjengelig. doi:10.1088/0004-637X/692/2/1075. 
  13. ^ a b c Ghez, A.M.; m.fl. (2008). «Measuring distance and properties of the Milky Way's central supermassive black hole with stellar orbits». The Astrophysical Journal. 689 (2): 1044–1062. Bibcode:2008ApJ...689.1044G. doi:10.1086/592738. 
  14. ^ Reid, M.J.; m.fl. (2009). «A trigonometric parallax of Sgr B2». The Astrophysical Journal. 705 (2): 1548–1553. Bibcode:2009ApJ...705.1548R. doi:10.1088/0004-637X/705/2/1548. 
  15. ^ Vanhollebeke, E.; Groenewegen, M.A.T.; Girardi, L. (2009). «Stellar populations in the Galactic bulge. Modelling the Galactic bulge with TRILEGAL». Astronomy and Astrophysics. 498: 95–107. Bibcode:2009A&A...498...95V. doi:10.1051/0004-6361/20078472. 
  16. ^ Majaess, D. (2010). «Concerning the Distance to the Center of the Milky Way and Its Structure». Acta Astronomica. 60 (1): 55. Bibcode:2010AcA....60...55M. 
  17. ^ Grant, J.; Lin, B. (2000). «The Stars of the Milky Way». Fairfax Public Access Corporation. Arkivert fra originalen 2. oktober 2019. Besøkt 9. juli 2012. 
  18. ^ Jones, Mark H.; Lambourne, Robert J.; Adams, David John (2004). An Introduction to Galaxies and Cosmology. Cambridge University Press. s. 50–51. ISBN 0-521-54623-0. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melkeveien&oldid=24826340»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy