Hopp til innhold

Stefan fra Bysants

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stefan fra Bysants
Født6. århundreRediger på Wikidata
Konstantinopel
Død6. århundreRediger på Wikidata
BeskjeftigelseLeksikograf, lingvist, geograf, mytograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetØstromerriket

Stefan fra Bysants (gresk: Στέφανος Βυζάντιος; i virksomhet på 500-tallet e.Kr.), også kjent som Stephanus Byzantinuslatin, var forfatter av en viktig geografisk leksikalsk verk kalt Ethnika (Ἐθνικά). Av oppslagene gjenstår det kun magre fragmenter som har blitt bevart, men det finnes et utdrag som ble satt sammen av Hermolaos.

Bortimot ingenting er kjent om livet til Stefan, unntatt at han var en grammatiker (lærd) i Konstantinopel, og levde en tid etter keiserne Arcadius og Honorius, og før styret til Justinian II. Senere skribenter har gitt ingen informasjon om Stefan, men de har bemerket at verket hans senere ble redusert til et sammendrag av en viss Hermolaos som det ellers ikke kjent noe om. Denne dedikerte sitt sammendrag til «Justinian»; om det var den første eller den andre keiseren med dette navnet er omdiskutert, men det synes som om Stefan var virksom i Østromerriket i den tidligste delen av 500-tallet under keiser Justinian I den store.

Selv i form av et sammendrag er Ethnika av meget stor verdi for informasjon av geografisk, mytologisk og religiøs art om antikkens Hellas. Bortimot hver eneste artikkel inneholder en referanse til en antikk forfatter som en autoritet for navnet på det geografiske stedet. Fra de bevarte fragmentene er det åpenbart at originalen inneholdt betydelige sitater fra antikke forfattere, foruten også mange interessante enkeltheter, topografiske, historiske, mytologiske og andre detaljer. Stefan siterer[1][2] blant annet Artemidoros Daldianus, Polybios, Aelius Herodianus, Herodot, Thukydid, Xenofon, Strabon og andre.

De fremste fragmentene som gjenstår av det opprinnelige verket er bevart av keiserforfatteren Konstantin VII Porphyrogennetos i hans De administrando imperio, i kapittel 21 (artikkelen Ίβηρίαι δύο) og De thematibus, ii. 10, en redegjørelse om Sicilia. Sistnevnte inneholder også et avsnitt fra komediepoeten Alexis om De syv største øyene. Andre respektable fragmenter fra artikkel Δύμη til slutten av Δ, eksisterer i et manuskript fra Le fonds Coislin, en samling (eller fonder) av greske manuskripter som ble anskaffet av den franske statsmannen Pierre Séguier1600-tallet.

Den nær siste fullstendige standardutgaven som har blitt utgitt var ved Augustus Meineke i 1849, og ved konvensjon er referanser til teksten benytter Meinekes sidenummerering. Den første moderne utgaven av verket ble utgitt av Aldus Manutius' trykkeri i Venezia i 1502. En ny og fullstendig revidert utgave på tysk er under forberedelse av Margarethe Billerbeck, og hvor to bind allerede er utgitt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Richardson, J. S. (2004): Hispaniae: Spain and the Development of Roman Imperialism, 218-82 BC, Cambridge University Press. Sitat: «In four places, the lexicographer Stephanus of Byzantium refers to towns and ... Artemidorus as source, and in three of the four examples cites Polybius.»
  2. ^ Whitehead, David (1994): From Political Architecture to Stephanus Byzantius: Sources for the Ancient Greek Polis, Franz Steiner Verlag

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Aldus Manutius (1502): Στέφανος. Περὶ πόλεων (Peri poleōn) = Stephanus. De urbibus ("Om byer") (Venezia).
  • Guilielmus Xylander (1568): Στέφανος. Περὶ πόλεων = Stephanus. De urbibus (Basel).
  • Thomas de Pinedo (1678): Στέφανος. Περὶ πόλεων = Stephanus. De urbibus (Amsterdam).
  • Claudius Salmasius (Claude Saumaise) & Abraham van Berkel (1688): Στεφάνου Βυζαντίου Ἐθνικὰ κατ' ἐπιτομήν = Stephani Byzantini Gentilia per epitomen, antehac Περὶ πόλεων De urbibus inscripta (Leiden)
  • Thomas de Pinedo (1725): Stephanus de urbibus (Amsterdam)
  • Karl Wilhelm Dindorf (1825): Stephanus Byzantinus. Opera, 4 bind. (Leipzig), innlemmet notater av L. Holsteinius, A. Berkelius, & T. de Pinedo.
  • Augustus Meineke (1849): Stephani Byzantii ethnicorum quae supersunt (Berlin). Tilgjengelig hos Google Books.
  • Margarethe Billerbeck (red.) (2006): Stephani Byzantii Ethnica. Volumen I: A-G. Berlin/New York: Walter de Gruyter, (Corpus Fontium Historiae Byzantinae 43/1), s.. x, 64*-441, ISBN 978-3-11-017449-6. - vurdert av Camillo Neri i Bryn Mawr Classical Review 2008.07.64

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Smith, W.: «Stephanus (2) of Byzantium» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, bind 3, s.v.
  • Diller, Aubrey (1938): «The tradition of Stephanus Byzantius» i: Transactions of the American Philological Association 69, s. 333-348.
  • Bunbury, E.H. (1883): History of Ancient Geography (London), bind I. s. 102, 135, 169; II. s. 669-671.
  • Whitehead, D. (red.) (1994): From political architecture to Stephanus Byzantius: sources for the ancient Greek polis (Stuttgart).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy