Hopp til innhold

Telemark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Telemark
Telemark fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterSkien
Statsforvalterens hovedseteSkien
StatsforvalterembeteVestfold og Telemark
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
15 298,16 km²[1]
13 832,42 km²[2]
1 465,74 km²[2]
Befolkning177 093[a]
NettsideNettside
FylkesordførerSven Tore Løkslid (Ap) (2023)
StatsforvalterTrond Rønningen
Kart
Telemark
59°20′00″N 8°30′00″Ø
Telemark på Commons
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Telemark er et norsk fylke og geografisk region på Østlandet som har eksistert siden middelalderen i ulike former. Fylket grenser til Vestfold i sørøst, Buskerud i nordøst, Agder i sørvest, og Rogaland og Vestland i nordvest.

Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, navngitt etter folkegruppen Þilir som levde i det området som senere ble kalt Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden. Som moderne administrativ region oppstod Telemark på 1200-tallet under navnet Skiensysla, som senere ble videreført som Bratsberg len, Bratsberg amt og fra 1919 som Telemark fylke. Bratsberg var fra slutten av 1500-tallet et eget hovedlen og kan dermed også forstås som en egen riksdel. Opprinnelig betegnet navnet Telemark bare Øvre Telemark, men fra slutten av 1500-tallet ble navnet Telemark også tatt i bruk om administrative og kirkelige enheter som omfattet det meste av og tidvis hele Bratsberg amt. Bratsberg amt endret navn til Telemark fylke i 1919. I 2020 ble Telemark fylke mot sin vilje slått sammen med Vestfold til den nye regionen Vestfold og Telemark,[3] men bestod som eget valgdistrikt og i andre administrative sammenhenger. Telemark ble reetablert som fylke i 2024.[4] Telemark er også valgkrets ved stortingsvalg og lagsogn.[5]

Telemark strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig danner Telemark en overgang mellom Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, og er kjennetegnet av stor naturgeografisk og kulturell variasjon. De indre delene, Øvre Telemark, består av fjell, daler og innsjøer, har tradisjonelt ingen byer og var tradisjonelt kjennetegnet av et relativt egalitært bondesamfunn. De flatere områdene ved kysten var tradisjonelt kjennetegnet av sjøfart og handel, var Norges viktigste industriregion siden 1500-tallet og Telemarks viktigste by Skien var fra 1500-tallet en av Norges største byer. Hovedskillemerkene mellom østnorske og vestnorske dialekter går gjennom Telemark, og talemålet i Telemark er svært varierende, fra standard østnorsk til dialekter som ligger nær opp til konservativ nynorsk i deler av Øvre Telemark. Øvre Telemark har flere kulturminner fra middelalderen enn noen annen region i Norge. Telemark har vært sentral i norsk folkemusikk, bunadbevegelsen og fremveksten av moderne skisport, og har gitt navn til skisporten Telemarkskjøring.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Eidsborg stavkirke i Lårdal i Øvre Telemark
Sommerlandskap i Vinje

Administrativ historie

[rediger | rediger kilde]

Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, Þelamǫrk eller Þelamørk, et navn som igjen er sammensatt av Þilir, folkegruppen som levde i det området som tilsvarer dagens Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden, og ordet mǫrk som betyr mark eller skog. Navnet Telemark var fra folkevandrings- eller vikingtiden til tidlig moderne tid bare knyttet til det som senere ble kalt Øvre Telemark. Bygdene nedenfor Telemark ble opprinnelig kalt Grenland, mens kyststripen ble kalt Grenmar og Vestmar. Fra høymiddelalderen til 2020 dannet disse landskapene en administrativ enhet i Norge som syssel, len, hovedlen, amt og fylke under forskjellige navn.

Det historiske Grenafylke lå nedenfor Telemark og omfattet Grenland, distriktet omkring Norsjø og kystområdene Grenmar og Vestmar. Fra omkring 1160 ble Grenafylke videreført som Skiensysla, som bestod av to deler, Tiendetaket (Grenland) og Skattlandet (det egentlige Telemark), som da hadde blitt en del av sysla. Skiensysla ble videreført som Bratsberg len fra senmiddelalderen til 1662, deretter som Bratsberg amt (1662–1919) og Telemark fylke (1919–2020).

Telemark fikk fra 1591 gradvis en bredere betydning enn bare Øvre Telemark gjennom at navnet ble tatt i bruk om ulike administrative og kirkelige enheter med navnet Nedre Telemark(en) i Grenland, dvs. de senere kommunene Bø, Sauherad, Notodden, Nome, Drangedal og vestre Skien, som hadde utgjort skipreidene Lindheim og Volufors (Ulefoss). Fra 1600-tallet av lå det meste av Bratsberg amt, unntatt Bamble, i fogderier, sorenskriverier og prostier med Telemark i navnet. Fra 1600-tallet begynte derfor Telemark(en) å bli etablert som et navn som kunne omfatte hele eller det meste av amtet, hvertfall i administrativt henseende.

Bratsberg var på 1500-tallet et underlen under Akershus len, men fra utgangen av 1500-tallet ble Bratsberg et eget hovedlen. Ved amtsinndelingen i 1671 ble Bratsberg underlagt Christiansand stiftamt, og i 1687 ble amtet underlagt Akershus stiftamt. På 1500-tallet bestod Bratsberg len av to fogderier, det store Telemarken fogderi og det vesentlig mindre Bamble fogderi. Geistlig var Bratsberg delt i Øvre Telemark prosti, Nedre Telemark prosti og Bamble prosti, som siden reformasjonen hørte til Oslo stift; 1631 ble Øvre Telemark en del av Stavanger stift og fra 1682 en del av Christianssand stift. Bamble fogderi tilhørte en kortere tid (1680–1684) Nedenes amt før det igjen ble en del av Bratsberg; Bamble fogderi ble i 1693 innlemmet i Telemarken fogderi, som dermed utgjorde hele Bratsberg amt. I 1745 ble fogderiet delt i Øvre Telemarken fogderi og Nedre Telemarken og Bamble fogderi; Nedre Telemarken omfattet da Skiensfjorden/Grenland og Midt-Telemark. Bratsberg var inndelt i sorenskriveriene Bamble, Nedre Telemark, Øvre Telemark østfjelske og Øvre Telemark vestfjelske, og hele amtet tilhørte Skien lagdømme; i 1797 ble fogderiene Nedre Telemark og Bamble underlagt Akershus stiftsoverett og Øvre Telemark underlagt Christianssand stiftsoverrett.

I 1919 skiftet Bratsberg amt navn til Telemark fylke; et forslag om navnet Telemark og Grenland ble nedstemt. I dansketiden ble navnet skrevet i bunden form som Telemarken, men da navnet ble tatt i bruk som fylkesnavn ble den ubundne formen vanlig. Fylket ble slått sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020; Telemark fylkesting stemte mot sammenslåingen, men ble allikevel vedtatt sammenslått av Stortinget.[6]

Kirker og bygninger

[rediger | rediger kilde]
Telemark har gitt navn til en skiteknikk

Telemark har i norsk sammenheng i særklasse flest bygninger fra middelalderen; blant disse er en rekke steinkirker som Kviteseid gamle kirke, Seljord kirke og Bø gamle kirke, og stavkirkene Eidsborg stavkirke og Heddal stavkirke, Norges største i sitt slag. Det er også funnet rester etter to store stavkirker på samme sted i Skien; videre en rekke trebygninger fra bondegårder, brukt til boliger og lagring. Noen blant Norges høyeste bygninger finnes i Telemark, for eksempel Hydro fullgjødselfabrikk nr 4, Skien kirke og Såheim vannkraftverk.

Bønder

[rediger | rediger kilde]

Telemark var i middelalderen det området i Norge med flest selveiende bønder (i motsetning til leilendinger), spesielt i Øvre Telemark.[7] De middelalderske telemarksbøndene har også rykte på seg for å ha vært voldelige. I 1395 skrev biskop Øystein Aslaksson at bøndene i Telemark var ukristelige, og dessuten de mest voldelige i Norge. Bøndene i Telemark betalte hverken skatt eller tiende, trolig fordi det var et utkantstrøk der det var vanskelig å kreve inn skatt.[8]

I gammel tid ble Øvre Telemark også kalt Skattlandet, mens Grenland ble kalt Tiendetaket. Navnene Skattlandet og Tiendetaket har begge sitt opphav i at bøndene i Øvre Telemark bare betalte hovedtiende, mens grenene i Grenland betalte full tiende av alle naturalia.[9]

En tredel av alle diplomer (rettsdokumenter) som omhandler drap fra perioden 1300–1560, er fra Telemark. Dette kan skyldes at bøndene i Telemark fortsatt levde etter den gamle ættekulturen, men de mange vitnesbyrdene om voldelig telemarksbønder kan også rett og slett komme av at det er bevart flere skriftlige dokumenter herfra enn fra resten av landet.[10]

Gruvedrift

[rediger | rediger kilde]

I Eidsborg i Øvre Telemark ble det fra vikingtiden utvunnet brynestein. Brynene ble fraktet til Dalen og derfra på vannveier ned til Skien og videre ut i Europa.[11]

Fylket har fra tiden rundt reformasjonen (1537) hatt gruvedrift, på grunn av sin geologi, med mange forekomster av metaller og mineraler. Dette, sammen med god tilgang på vannkraft, har ført til etablering av industri. Her kan nevnes Fossum jernverk (nedlagt, et av landets eldste, beliggende på Fossum i Gjerpen), Ulefos Jernværk (fortsatt igangværende, nå som jernstøperi, siden oppstarten i 1657, noe som gjør dette til Norges eldste igangværende bedrift), Bolvig jernverk (nedlagt) ved Vold i tidligere Solum herred, nå Skien, og Moholt jernverk (nedlagt) i Siljan). Videre var sagbruk utbredt i alle bygder etter at oppgangssagen kom til anvendelse. Norsk Hydros etablering i 1906 innledet den moderne industrihistorien i Norge, og Telemark er fortsatt et av landets viktigste industrifylker.

Gruvedrift ble startet opp allerede rundt reformasjonen, da kongen sendte tyske bergmenn til Norge for å skjerpe. Gruver ble etablert flere steder, i Telemark blant annet i Fyresdal (kobberkis) og Seljord. privilegier til gruvedriften ble gitt ved kongelig Privilegiebrev, og i disse lå det også pålegg til bøndene om kjøring og annet arbeid, til en pris fastsatt av kongen. Dette dannet bakteppet for Norges første arbeideroppstand som fant sted i Seljord, da bønder og ansatte gjorde opprør mot kongen, grunnet dårlig betaling og dårlige arbeidsforhold ved kobbergruvene ved Gullnes ved Sundsbarm, samt konflikter med de tyske bergmennene.

Kulturarv

[rediger | rediger kilde]

Telemark som landsdel har en i norsk sammenheng sterk identitet med en rik og særpreget historisk og kulturell arv. Landsdelen deles tradisjonelt inn i Øvre Telemark og Nedre Telemark. I Nedre Telemark ligger fylkeshovedstaden Skien, som fra 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var en av Norges fremste byer og kommersielle sentre som sentrum for den viktige trelasteksporten. Telemark har både en sterk urban arv gjennom borgerskapet i Grenlandsdistriktet, og en rik bondekultur knyttet til det gamle bondesamfunnet i de midtre og øvre delene av Telemark. Fra 1500-tallet av var det utstrakt kontakt med utlandet, og Skien var lenge en av de mest internasjonale byene i Norge med et viktig innslag av nederlendere og andre innvandrere.

Telemarksbunader

[rediger | rediger kilde]

Telemark er kjent for sine bunader. Det ble på 1900-tallet vanlig å dele folkedraktene og bunadene i Telemark i tre hovedtyper etter geografisk område: drakter fra Øst-Telemark (beltestakken hører til dette området), drakter fra Vest-Telemark (herunder «stakk og liv») og drakter fra Tinn.[12] Utover på 1900-tallet og innover på 2000-tallet har flere eldre drakttradisjoner i Telemark blitt gjenoppdaget, og det har blant annet blitt vanligere å se bringeklutbunader fra Vest-Telemark[13] og skjælestakker fra Tinn[14].

  • En eldre kvinne i drakt fra Vest-Telemark. Dato og fotograf er ukjent, men bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling.
    En eldre kvinne i drakt fra Vest-Telemark. Dato og fotograf er ukjent, men bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling.
  • Folkedrakter fra østre Telemark sist på 1800-tallet, med beltestakk, gråtrøye av ubleket vadmel og knebukser. Tradisjonell klesdrakt blant bondebefolkningen i ulike regioner i Norge har dannet grunnlag for flere bunader, dagens konstruerte festdrakter. Foto: Axel Lindahl/Nasjonalbibliotekets bildesamling
    Folkedrakter fra østre Telemark sist på 1800-tallet, med beltestakk, gråtrøye av ubleket vadmel og knebukser. Tradisjonell klesdrakt blant bondebefolkningen i ulike regioner i Norge har dannet grunnlag for flere bunader, dagens konstruerte festdrakter.
    Foto: Axel Lindahl/Nasjonalbibliotekets bildesamling

Areal

[rediger | rediger kilde]

Totalt areal er 15 299 kvadratkilometer.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Per 1. januar 2017 var det 173 307 personer som bodde i Telemark.[15] Dette utgjorde 3,29 % av Norges befolkning.

Kommuner

[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2024 er Telemark inndelt i 17 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km² 		Målform Distrikt
4001 Porsgrunn kommune  Porsgrunn Porsgrunn 37 193 169,60 Bokmål Grenland
4003 Skien kommune  Skien Skien 56 619 779,27 Nøytral Grenland
4005 Notodden kommune  Notodden Notodden 13 266 918,91 Nøytral Aust-Telemark
4010 Siljan kommune  Siljan Siljan 2 382 213,81 Nøytral Grenland
4012 Bamble kommune  Bamble Langesund 14 269 304,03 Nøytral Grenland
4014 Kragerø kommune  Kragerø Kragerø 10 445 305,38 Nøytral Vestmar
4016 Drangedal kommune  Drangedal Prestestranda 4 086 1 062,78 Nøytral Vestmar
4018 Nome kommune  Nome Ulefoss 6 539 429,68 Nøytral Midt-Telemark
4020 Midt-Telemark kommune  Midt-Telemark Bø 10 904 518,51 Nynorsk Midt-Telemark
4022 Seljord kommune  Seljord Seljord 2 979 715,23 Nynorsk Vest-Telemark
4024 Hjartdal kommune  Hjartdal Sauland 1 630 791,51 Nynorsk Aust-Telemark
4026 Tinn kommune  Tinn Rjukan 5 533 2 044,93 Nøytral Aust-Telemark
4028 Kviteseid kommune  Kviteseid Kviteseid 2 458 708,46 Nynorsk Vest-Telemark
4030 Nissedal kommune  Nissedal Treungen 1 471 905,18 Nynorsk Vest-Telemark
4032 Fyresdal kommune  Fyresdal Moland 1 256 1 280,59 Nynorsk Vest-Telemark
4034 Tokke kommune  Tokke Dalen 2 212 984,48 Nynorsk Vest-Telemark
4036 Vinje kommune  Vinje Åmot 3 851 3 105,89 Nynorsk Vest-Telemark
40
Telemark
Telemark
 Telemark Skien 177 093 15 298,16 Nøytral Østlandet

Administrative inndelinger

[rediger | rediger kilde]

Regionråd:

  • Grenland regionråd: Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan, Skien.
  • Kongsberg regionråd: Hjartdal, Tinn, Notodden. Dessuten Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Øvre Eiker kommuner i Buskerud fylke.
  • Midt-Telemark regionråd: Midt-Telemark, Nome.
  • Vest-Telemark regionråd: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje.

Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter, under Agder lagdømme:

Politidistrikter:

  • Telemark politidistrikt: hele fylket.

Helsedistrikter, under Helseregion Sørøst:

  • Sykehuset Telemark HF: hele fylket.

Veiforvaltning, under Statens vegvesen Region sør:

  • Statens vegvesen, Telemark fylkesavdeling (fra 1. januar 2010). Forvalter, drifter og bygger ut veger i Telemark på vegne av staten når det gjelder riksveger og på vegne av Telemark fylkeskommune når det gjelder fylkesveger. Kommunene har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold når det gjelder kommunale veger.

Tidligere fogderier:

Byer

[rediger | rediger kilde]

Følgende 8 byer ligger i Telemark: Skien, Kragerø, Langesund, Notodden, Porsgrunn, Rjukan, Brevik og Stathelle. De fem byene Brevik, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle utgjør til sammen tettstedet Porsgrunn/Skien, også kalt Grenlandsbyen.

Største tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Største tettsteder i Telemark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[16]

For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Telemark.

Distrikter

[rediger | rediger kilde]
Øvre Telemark prosti (i rødt) innenfor Telemark, i grensene fra 2015. Prostiet er noe større enn den tradisjonelle definisjonen av Øvre Telemark, Telemarks største region

Telemark deles inn i flere tildels overlappende historiske regioner. Tradisjonelt blir Telemark i første rekke delt i Øvre Telemark og Nedre Telemark; Øvre Telemark blir videre inndelt i Vest-Telemark og Aust-Telemark (historisk kjent som Øvre Telemark «vestfjelske» og Øvre Telemark «østfjelske»), mens Nedre Telemark tradisjonelt består av Grenland og Midt-Telemark. I tillegg omfatter Telemark fylke regionen Vestmar i sørøst. Opprinnelig ble selve navnet Telemark bare brukt om det som senere ble kalt Øvre Telemark, og navnet kommer av telene, den folkegruppen som bodde i Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden.

Administrativt har Telemark vært inndelt på ulike måter. Øvre Telemark har historisk vært et sorenskriveri (Øvre Telemarken sorenskriveri), som i dag er delt i Vest-Telemark tingrett og Aust-Telemark tingrett, og er i dag navnet på et prosti (Øvre Telemark prosti) som omfatter 12 kommuner og mer enn 80 % av Telemarks areal. Nedre Telemark utgjør tradisjonelt et sorenskriveri, nå Nedre Telemark tingrett med sete i Skien. Kirkelig inngår Nedre Telemark og Vestmar i Skien prosti og Bamble prosti.

Midt-Telemark ligger på grensen mellom det tradisjonelle Øvre Telemark og Grenland, men har administrativt historisk vært regnet som del av Nedre Telemark. Dette har tildels endret seg i nyere tid, og regionen inngår nå i Øvre Telemark prosti.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Gaustatoppen rager over Rjukan i Tinn kommune med sine 1 883 moh. På klare dager kan man se østover til grensen til Sverige eller sydover til kysten. Utsikten viser over 1/6 av Norge. Nisser er Telemarks nest største – etter Møsvatn – og Norges 13. største innsjø. Arealet er på 76,30 km² og den er 234 meter dyp. Telemark blir regnet som et «Norge i miniatyr», bl.a. på grunn av sin natur. I Telemark kan man finne det meste; skjærgård som i f.eks. i Kragerø og Bamble fjordlandskap som på Vestlandet Frierfjorden, som går fra skagerrak til Skien,Vestvannene, Tinnsjø, Nisser, Fyresvatn med flere), via flatbygder (f.eks. Bø) til fjell og vidder.

Telemark er det 10. største fylke i utstrekning i Norge, og det 13. i innbyggertall.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Notodden lufthavn er eneste flyplass i Telemark med regulær rutetrafikk (Airwing).

Vy betjener fylket med tog på følgende strekninger:

Fra 1. juli 2015 organiseres lokale bussruter av fylkeskommunen selv. I november 2015 lanserte fylket nettsiden farte.no med reiseplanlegger og billettinformasjon.[17] Mellom 2006 og 2015 ble dette organisert av Vestviken Kollektivtrafikk (VKT).

Europaveierne E18 og E134 og riksveiene 36 og 41 går gjennom Telemark.

Språk

[rediger | rediger kilde]

Talemålet i de sørlige og østlige delene av fylket faller inn under det østlandske dialektområdet, og her brukes overveiende bokmål som skriftspråk. De øvre delene av fylket faller inn under det midlandske dialektområdet, og her er det vanlig med nynorsk skriftspråk.

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over fylkesordførere i Telemark

Fylkestinget 2015-2019

[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 41 representanter.
Sven Tore Løkslid (Ap) er fylkesordfører og Hans Edvard Askjer (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:[18]
Arbeiderpartiet 16
Høyre 7
Fremskrittspartiet 5
Senterpartiet 5
Kristelig Folkeparti 3
Miljøpartiet De Grønne 2
Venstre 1
Sosialistisk Venstreparti 1
Rødt 1

Statsråder

[rediger | rediger kilde]

Stortingsrepresentanter

[rediger | rediger kilde]

Telemark har seks stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[19]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
127 Terje Lien Aasland 1965 Skien Ap 4. Næringskomiteen
128 Solveig Sundbø Abrahamsen 1963 Seljord H 2. Transport- og kommunikasjonskomiteen
129 Bård Hoksrud 1973 Bamble FrP 4. Transport- og kommunikasjonskomiteen
130 Lene Vågslid 1986 Tokke Ap 3. Justiskomiteen Komitéleder
131 Åslaug Sem-Jacobsen 1971 Notodden Sp 1. Familie- og kulturkomiteen
132 Geir Bekkevold 1963 Skien KrF 2. Helse- og omsorgskomiteen Komitéleder. Innpisker

Se også Stortingsvalget 2017 i Telemark.

Historisk representasjon på Stortinget fra Telemark siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 1 0 0 0 1 1 0 1 0 0 0 0
Arbeiderpartiet 2 4 3 3 2 3 3 2 3 3 3 2
Senterpartiet 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1
Venstre 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Kristelig Folkeparti 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1
Høyre 1 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 1 1 1 2 1 1 1
Telemark 6 6 6 6 6 8 6 6 6 6 6 6

Partioppslutning

[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Telemark siden 1973:[20][21]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+FrP). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H FrP Sum M
1973 37,3 16,9 54,2 3 14,4 6,2 7,4 28,0 2 11,4 3,3 14,7 1
1977 49,9 5,1 55,0 4 13,3 3,9 8,5 25,7 1 15,5 1,2 16,7 1
1981 46,2 6,1 52,3 3 10,8 4,6 5,7 21,1 1 23,0 2,5 25,5 2
1985 50,6 5,5 56,1 3 9,2 2,5 4,2 15,9 1 24,9 2,1 27,0 2
1989 36,8 13,9 50,7 3 10,4 2,5 5,1 18,0 1 17,1 12,6 29,7 2
1993 38,7 10,0 48,7 4 10,1 2,7 16,1 28,9 2 10,6 9,0 19,6 2
1997 39,0 7,5 46,5 3 14,2 3,5 8,0 25,7 1 9,8 15,3 25,1 2
2001 29,3 14,5 43,8 3 13,1 2,8 4,9 20,8 1 14,6 17,7 32,3 2
2005 39,3 9,1 48,4 3 7,8 3,7 6,8 18,3 0 9,4 22,1 31,5 3
2009 41,7 5,3 47,0 3 6,6 2,5 5,5 14,6 1 13,2 23,0 36,2 2
2013 36,7 3,3 40,0 3 6,8 3,5 4,5 14,8 1 21,8 19,0 40,8 2
2017 31,9 5,0 36,9 2 5,0 2,7 12,9 20,6 2 20,1 16,5 36,6 2

Se også

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ Nå er Telemark og Vestfold slått sammen, Telemarksavisa
  4. ^ Stortinget vedtok fylkesoppdeling
  5. ^ Forskrift om inndelingen av domssogn og lagdømmer § 17
  6. ^ «Vestfold og Telemark: Barnet som ikke er kjært nok», TB.no, 11. november 2017
  7. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Et lokalt maktspill». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1016-et-lokalt-maktspill.html.
  8. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Bønder bruker skrift». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/1008-bonder-bruker-skrift.html.
  9. ^ «Tiende»; Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004)
  10. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «De voldelige telemarksbøndene». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1015-de-voldelige-telemarksbondene.html.
  11. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Selveiende bønder». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1006-selveiende-bonder.html.
  12. ^ Haugen, Bjørn Sverre Hol (30. mars 2022). «Telemarksbunader». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. juli 2023. 
  13. ^ Haugen, Bjørn Sverre Hol (26. januar 2023). «Vest-Telemarksbunad med bringeduk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. juli 2023. «Rekonstruert kvinnebunad fra Vest-Telemark med bringeduk er en bunad som tar utgangspunkt i draktskikken slik den var i Vest-Telemark fra første del av 1800-tallet og fram mot 1880. De enkelte delene av bunaden er nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle plagg, og sammensetningen av plaggene gir et godt bilde av hvordan kvinner i Vest-Telemark gikk kledd. Rekonstruksjonen av bunaden begynte på 1970-tallet og er under stadig utvikling. Bunadnemnda i Telemark Husflidslag ved Tove Løyland, Magnhild Gaastjønn og Signe Tveit har stått i bresjen for arbeidet. Lokalt kalles bunaden bringeklutbunad etter silketørkleet over bringa.» 
  14. ^ Vårdal, Mette (26. januar 2023). «Skjælestakk fra Tinn». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. juli 2023. 
  15. ^ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001 Statistisk sentralbyrå
  16. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2016.
  17. ^ «Velkommen til farte.no». farte.no. 13. november 2015. Arkivert fra originalen 5. januar 2016. Besøkt 27. desember 2015. 
  18. ^ «Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2015 i Telemark». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  19. ^ «Stortinget: Representanter for Telemark 2017-2021». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  20. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  21. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Telemark». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Telemark&oldid=24834782»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy