Bydel St. Hanshaugen
- Se også St. Hanshaugen (park) og St. Hanshaugen (strøk)
| Bydel St. Hanshaugen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Oslo | ||
| Status | Bydel | ||
| Areal | 3,6 km² | ||
| Befolkning | 38 945 | ||
| Bef.tetthet | 10 818,1 innb./km² | ||
| Forgjenger | Mye av St.Hanshaugen-Ullevål, noe fra Grünerløkka-Sofienberg og Sentrum | ||
 Bydel St. Hanshaugen 59°55′38″N 10°44′28″Ø | |||
St. Hanshaugen er en administrativ bydel i Oslo. Den har 38 400 innbyggere (pr. 1. januar 2019)[1] og et areal på 3,6 km². Navnet kommer fra parken St. Hanshaugen, som også har gitt navn til strøket rundt parken.
Bydelen tilhører indre by og vestkanten og strekker seg fra Oslo sentrum ved Grensen og rundt tre km nordover til Marienlyst og Ullevål universitetssykehus. Høydedraget Akerryggen, som går nord-syd i den østlige delen av bydelen gir, sammen med parkene og grøntområdene, bydelen et grønt og åpent preg.
Befolkningen har svært høy andel mennesker mellom 20 og 39 år, 54 % mot 25 til 33 % i bydelene i ytre by. Andelen tenåringer og mennesker over 67 år ligger bare litt over halvparten av bygjennomsnittet. I hver husholdning bor det 1,66 menneske, det laveste av alle kommuner og bydeler i landet.
Aker gård var fra eldre jernalder tingsted for et stort område, og Gamle Aker kirke fra rundt år 1100 er Oslos eldste stående bygning. I berget under kirken var det sølvgruve på 1100-tallet. Noen løkkebygninger på bymarken i tre fra 1760 til midt på 1800-tallet står fortsatt, og trehusforstedene Bergfjerdingen og Telhusbakken er fra tidlig 1800-tall.
Fra 1860-årene til rundt 1900 kom bybebyggelsen med de rette kvartalene i fire etasjer. Den tette, kontinentale murbyen med boligstrøk med noen hundre meters utstrekning og parker, plasser og gater med serveringssteder og handel setter fremdeles preg på bydelen. Helt fra murbyen kom har bydelen vært dominert av middelklasse. Bilbruken er svært liten og de fleste reiser foregår til fots og med sykkel og trikk og buss. Stor byggeaktivitet i mellomkrigstiden gjorde bydelen langt på vei tettbygget i 1940.
Det finnes mer enn 51 000 arbeidsplasser i 2019, særlig knyttet til to sykehus, Oslomet, NRK og kontorstrøkene tettest på sentrum. Antall bosatte arbeidstakere er 25 000, slik at innpendlingen er stor.
I bydelen finnes syv kirker for Den norske kirke og et stort antall frikirker og andre trossamfunn, særlig på og rundt Hammersborg. Også de mange skolene og tre universiteter trekker folk fra langt større område enn bydelen selv.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Bydelen hadde 38 945 innbyggere 1. januar 2020, og dette var 5,6 % av byens befolkning. Innbyggertallet 1. januar 2004 var 26 728, 5,1 % av byens befolkning. Av bydelens 37 roder har 35 hatt befolkningsøkning i perioden, størst har den vært i Pilestredet park og Meyerløkka med rundt 1900 personer, Hausmannskvartalene med 1370 og kvartalene sørøst for Waldemar Thranes gate og øst for Ullevålsveien med rundt 1200.[2]
Befolkningen skiller seg aldersmessig klart fra gjennomsnittet for Oslo, med svært høy andel i aldersgruppen 20–39 år, og færre enn bygjennomsnittet for alle andre aldersgrupper.
Befolkningen i Bydel St. Hanshaugen fordelt på aldersgrupper. 1. januar 2020[3]
| Aldersklasse | Bydel St. Hanshaugen | Gjennomsnitt Oslo |
|---|---|---|
| 0–5 år | 5,6 % | 7,2 % |
| 6–10 år | 3,1 % | 5,3 % |
| 11–19 år | 5,1 % | 9,6 % |
| 20–29 år | 29 % | 18 % |
| 30–39 år | 25 % | 19 % |
| 40–49 år | 12 % | 14 % |
| 50–59 år | 8,6 % | 11 % |
| 60–69 år | 6 % | 8,3 % |
| 70–79 år | 3,9 % | 5,8 % |
| 80 år og over | 2,0 % | 3,1 % |
At 54 % og dermed et flertall av befolkningen er mellom 20 og 39 år, deler bydelen med Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo, mens Frogner ligger på 45 %. I ytre by ligger andelen fra 25 til 33 %. I strøkene nærmest sentrum har andelen økt siden 2004, og på Fredensborg er den 72,2 %. Nord i bydelen er andelen lavere og har gått ned, særlig er den relativt lav og synkende på Valleløkken (29 %), Fagerborg (34 %, ned 8 %) og Jessenløkken og kvartalene ved Jacob Aalls gate (26 %, ned 14 %).[2]
Den unge befolkningen avspeiler seg i husholdningsstørrelsene. Husholdningene i bydelen besto i 2019 av 1,66 person i gjennomsnitt. Det er det laveste av alle kommuner og bydeler i landet, bortsett fra Oslo sentrum. Tallet for Oslo var 1,98, for landet 2,16. [4] I 2011, ved siste folketelling, bodde 13,4 % av alle personer i bydelen i husholdninger med 4 eller flere beboere, mens tallet for Oslo var 31,6 og landet 39,7 %.[5]
Bydelen har et svært høyt utdanningsnivå med 64,2 % av alle over 16 år som i 2018 hadde fullført høgskole- eller universitetsutdanning. Det var den høyeste andelen av bydelene i Oslo. Andelen for Oslo var 51,6 %, for Norge 34,1 %.[6]
Innvandrerbefolkningen utgjorde 28 % av befolkningen ved inngangen til 2020. Personer med landbakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika utgjør 12 %. Sverige er landbakgrunn for 2,9 % i 2020, ned fra 5,2 % i 2012, Polen tilsvarende 2,2 i 2020 og 2,5 % i 2012. Deretter følger Somalia med 1,5 %.[7]
Administrativ bydel – politikk, forvaltning, navn
[rediger | rediger kilde]
Bydel St. Hanshaugen grenser til bydelene Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker, Vestre Aker, Frogner og Sentrum (som St. Hanshaugen administrerer).
Bydelens budsjett for 2020 er på rundt 1,1 milliarder kr. De store utgiftspostene er helse- og omsorgstjenester 485 mill. kr, barnehager 416 mill. kr, sosiale tjenester og ytelser 242 mill. kr, barnevern 69 mill. kr, aktivitetstilbud til barn og unge, helsestasjoner og skolehelsetjeneste 62 mill. kr, i tillegg til administrasjon og noen fellestjenester 88 mill. kr.[8] Bydelsadministrasjonen holder til i Stensberggata 25.
Bydelsutvalget på 15 medlemmer er valgt ved direkte valg og har i perioden 2019–2023 denne sammensetningen: Miljøpartiet de Grønne 4, Høyre 4, Arbeiderpartiet 3, Sosialistisk Venstreparti 2, Venstre 1 og Rødt 1. Bydelsutvalgets leder er Ingrid Randisdatter Fjellberg, Miljøpartiet De grønne. Ved valget til bydelsutvalget hadde tre partier mer enn tre prosent forskjell mellom resultatet i bydelsvalget og kommunestyrevalget i Oslo: MDG 26,3 % (Oslo 15,3 %), Ap 15,6 % (Oslo 20,0 %) og H 21,6 % (Oslo 25,4 %).[9]
Navnet St. Hanshaugen betegner også den høyden og parken St. Hanshaugen som har gitt bydelen navn. Strøket St. Hanshaugen ligger langs østsiden og syd og vest for parken. Bydelens symbol er silhuetter av tårnhuset i parken og av Gamle Aker kirke.
Historie, bebyggelse og byrom
[rediger | rediger kilde]Middelalder og tidligere
[rediger | rediger kilde]Tidlig bosetting er kjent fra et stort antall førkristne graver i området fra Schwensens gate sydvest for St. Hanshaugen (parken) til Nordre gravlund helt nord i bydelen. På Blåsen i Stensparken er det funnet rester av kunstige voller, sannsynligvis et forsvarsanlegg fra folkevandringstiden (400-600 e.Kr.).[10]
Den eldste veien vestover fra Oslo (middelalderbyen under Ekeberg) gikk over forløperen til Grünerbrua, opp Telthusbakken forbi Aker kirke mot dagens Bislett og videre til Frogner.[11] Cirka år 1300 ble Akersveien, der Akersveien og Akersgata ligger i dag, anlagt som forbindelse mellom Aker kirke og den nye Akershus festning.[12]
(Store) Aker gård er fra eldre jernalder. Gården, som har ligget nær kirken, var i tidlig middelalder et religiøst sentrum i det som nå er Oslo by, der også ting ble holdt. Gamle Aker kirke, bygget sannsynligvis på slutten av 1000-tallet, er byens eldste stående bygning.[13] I berget under kirken ble det på 1100-tallet drevet gruvedrift på sølvholdig blyglans. Akersberg gruver var Norges første gruvedrift. Gruvedriften ble gjenopptatt fra tidlig på 1500-tallet til den ble stoppet en gang før 1579.
Bymarken og forstedene
[rediger | rediger kilde]Det meste av bydelen ligger på den bymarken som ble lagt ut ved jordegodsgaver fra kong Christian IV i 1629. Marken som ble gitt til byens borgere som beitemark var grunnen som hørte til eksisterende gårder, blant andre Aker, Lindern, Stein (rett nord for Stensparken), og Ullevål, alle fra eldre jernalder, og Valle (yngre gård som ved en senere løkke har gitt strøksnavnet Valleløkken). Byborgerne gjerdet etter hvert inn teiger av bymarka (løkker eller byløkker) og bygget hus på dem. Strøkene Meyerløkka, Bolteløkka, Fagerborg, Lovisenberg og Marienlyst har navn fra løkker.
Fra 1730-årene kom det bebyggelse i det som cirka 1800 ble forstaden Hammersborg med trange, krokete gater med små hus og uthus. Gamle Hammersborg ble revet i 1930-årene.[14]
Fra slutten av 1700-tallet ble Bergfjerdingen, området øst for Akersveien med Dops gate og Damstredet, og Telthusbakken rett sydøst for Gamle Aker kirke, bebygget med små trehus. I begge områder er mange hus bevart.
1800 til 1910: institusjoner, murbyen
[rediger | rediger kilde]Empirekvartalet, der høyblokken i Regjeringskvartalet ligger og Y-blokken lå) ble utbygget med Militærhospitalet 1807 og Rikshospitalet 1826. I 1860-årene hadde denne nedre del av bydelen blitt en del av det sentrale Christiania med blant annet Sankt Olav katolske domkirke (nygotikk, 1856) og Trefoldighetskirken (nygotikk, 1858). Disse områdene ble innlemmet i byen ved byutvidelsen i 1839, mens resten av bydelen ble innlemmet i 1859, med unntak av Adamstuen, halve Lindern og Marienlyst som først ble en del av byen da Oslo og Aker ble slått sammen i 1948.
Meyerløkka nord og syd for St. Olavs gate ble bebygget med bygårder fra 1860-årene til 1880-årene. I 1870-72 ble Frølichbyen ved Geitmyrsveien og Banksjef Frølichs gate bygget med små hus i sveitserstil med fasader av soltørkede, pussede leirblokker. I 1880-årene kom bygårder blant annet langs Waldemar Thranes gate ved krysset med Ullevålsveien og på Bolteløkka.
Fra 1865 ble høyden St. Hanshaugen opparbeidet som park ved at Christiania Byes Vel plantet 1275 trær, og parken ble frem mot århundreskiftet en attraksjon i byen med sin utsikt, restaurant, konserter, fremvisning av dyr med mer.[15]
I 1890-årene var det en voldsom byggevirksomhet i bydelen, som i byen ellers, med leiegårder så langt nord som Fagerborg og Adamstuen. Strøket St. Hanshaugen fikk tett bebyggelse.[16] Av 6050 gjenværende boliger i 2011 bygget før 1900 ligger rundt 5700 i bygårder, rundt 150 er eneboliger og rundt 200 tomannsboliger og andre hus på en eller to etasjer. Omtrent en fjerdedel av alle 22 140 boliger i bydelen i 2011 tilhører derfor den historiske murbyen.[17] Bydelen tilhørte det som i tiårene frem til 1900 ble vestkanten, med preg av den nye middelklassen. I 1890-årene var tomteprisene ved St. Hanshaugen av de høyeste i byen, og Myhre peker på den sentrale beliggenheten som en blant flere forklaringer.[18]
To små parseller av Pilestredet hadde hestesporvogn fra 1875 (Homansbyen-linjen). I 1899 kom trikken i Ullevålsveien og via Geitmyrsveien til Sagene. Taksten var 10 øre for voksne og 5 øre for barn. Da linjen ble nedlagt 1966 var voksentakst 80 øre. Trikk til Adamstuen åpnet i 1909, til Ullevål Hageby i 1925.
Fra århundreskiftet og det første tiåret av 1900-tallet finnes enkeltstående jugendbygninger: Regjeringsbygningen (nå Finansdepartementet), bygårdene Fougstads gate nr. 22 og 25 og Waldemar Thranes gate 40 på Ila, Vallegaten 6, Anton Schjøths gate 15-17 og Ullevålsveien 48 og 60 på Valleløkken, og Geitmyrsveien 27 ved St. Hanshaugen park. Kjente bygninger fra tidlig i århundret er blant annet Lovisenberg kirke (1912), Ila skole (1916), Bislett bad (1920), Ila pensjonat (1921), Torggata bad (1928), Deichmanske bibliotek (1933).
-
Murbyen Kristiania, bebyggelse før 1915. -
Utsikt fra St. Hanshaugen, bilde tatt i 1890-årene -
-
Inngangsparti i leiegård fra 1890-årene, Ullevålsveien 53B, St. Hanshaugen. -
Murgårder på Fredensborg. Deichmans gate, rød gård er nr. 21. Nytt gategulv og beplantning 2017.
1900-tallet
[rediger | rediger kilde]Bydelen har flere kjente, større boliganlegg fra første verdenskrig og mellomkrigstiden. Lindern haveby, syd for Kirkeveien i hjørnet med Geitmyrsveien, 525 leiligheter i 25 bygninger i nordisk nybarokk, kurvede gater og mye vegetasjon, sto ferdig i 1919. Jessenløkken på Fagerborg, avgrenset av Suhms gate, Kirkeveien (ring 2), Gørbitz’ gate og Jacob Aalls gate, består av 37 leiegårder i nordisk nybarokk, ble bygget i 1919–22.
Ilakomplekset i Fougstads gate, Diriks gate, Colletts gate og Uelands gate, 725 leiligheter, 1920-tallsklassisisme, med den monumentale Ilatrappen fra Fougstads gate til Uelands gate, ble bygget fra 1924 til 1933. Bislet Byggeselskap langs Sofies gate og Bislett stadion ble likedan bygget i 1920-tallsklassisisme og var fullført 1929.
Martinus Lørdahls plass, boliganlegg 1930–årene i funksjonalisme danner en halvsirkel mot stadion. I 1930–1939 ble Egebergløkka, Westye Egebergs gate øst for Vår Frelsers gravlund, fire boligblokker rundt åttekantet plass, bygget og var et tidlig eksempel på høye bolighus, synlig fra store deler av byen. Doublougløkka, buede blokker på en kolle langs Mikkel Doblougs gate mellom Colletts gate og Louises gate ble bygget i 1930-årene.
-
-
Sofies gate og Colletts gate til høyre. Den røde gården tilhører Bislet Byggeselskap.
2000-tallet
[rediger | rediger kilde]Ved siste folke- og boligtelling i 2011 var boligbebyggelsen i bydelen helt dominert av bygårder og boligblokker, med 21 067 boliger, 95,2 % av alle 22 140. Antall boliger i rekkehus, kjedehus og andre småhus var 363, 1,6 %, mens antall eneboliger var 150, 0,7 %, og tomannsboliger 111. I alt 430 boliger tilhørte kategorien Annen bygningstype.[19] Boligprisene var nest høyest av bydelene, bak Frogner, med 81 664 kr per kvadratmeter i boligblokk/bygård i 2018.[20]
På 2000-tallet har større utbygging vært Pilestredet park, området som Rikshospitalet forlot i 2000; en rekke nye boligbygg i Hausmannskvartalene; nye Bislett stadion (åpnet 2005); St. Hanshaugen studentby i Bjerregaards gate (drøyt 400 leiligheter og hybler, ferdig 2005-2006);[21] og boligprosjektet Lille Bislett (225 leiligheter, 2007).[22]
Gjennom vedtak i kommuneplan 2015 ble det sammenhengende området med strøkene Bislett, St. Hanshaugen og Ila gjort til hensynssone – bevaring kulturmiljø som spesielt verdifulle bygningsmiljøer. Om plan- og byggesaker i dette området heter det: «Nye tiltak skal derfor plasseres og utformes slik at man viderefører viktige elementer i eksisterende gate-, byroms- og bebyggelsesstruktur. Bygninger med nasjonalt og regionalt viktige kulturminneverdier bør bevares.» Fagerborg har også sterkt vern.[23]
Strøkene i bydelen
[rediger | rediger kilde]Strøkene i Oslo er oppstått etter hvert som den bymessige bebyggelsen er kommet til. I bydelen har det stort sett vært en bevegelse fra syd mot nord. Strøkene har historisk både lagt seg ved siden av hverandre og «oppå hverandre» ved at lommer i byen er bygget ut, for eksempel slik Bislett først ble strøksnavn da bebyggelsen nord og øst for stadion kom i mellomkrigstiden. Grensene mellom strøk vil det derfor være uenighet om.
Området syd for St. Olavs gate – Arne Garborgs plass – Hammersborggata (ring 1) hører til Oslo sentrum og har ikke eget strøksnavn. Strøkene er, nevnt tilnærmet fra syd til nord:
Hausmannsområdet med området Hausmannskvartalene avgrenset av Hausmanns gate i nord, Møllergata i vest, Hammersborggata i syd og Storgata i øst. Området består av handel, der Torggata er den travleste handlegaten, kontorer og boliger, mange fra slutten av 1800-tallet. Fra slutten av 1990-årene er det bygget en rekke nye boliger. Arbeidersamfunnets plass hører til Hausmannskvartalene.
Hammersborg er høydedraget øst for Akersgatas øvre del, avgrenset av Akersgata i vest, Vår Frelsers gravlund / Rosings gate i nord, kvartalet syd for Dops gate og Wilses gate i nordøst, Møllergata i øst og Regjeringskvartalet ved Arne Garborgs plass i syd. Fra 1700-tallet var dette en tett forstad med stort sett trehus og trange gater, revet i 1930-årene. En rekke kirker, Deichmanske bibliotek, Krist kirkegård og Kristparken ligger på Hammersborg.
Meyerløkka er området avgrenset av Pilestredet i vest, Holbergs gate og Stensberggata i nord, Ullevålsveien i øst og kvartalene syd St. Olavs gate i syd. Den nordlige halvdelen av området der Rikshospitalet lå frem til 2000, tidligere kalt Stensbergløkka, er nå bolig- og kontorområdet Pilestredet park, på 2000-tallet etablert som et selvstendig strøk. Resten av Meyerløkka er stort sett tette kvartaler med boliger fra 1860 til 1890. Oslo katedralskole og Kunstindustrimuseet (under flytting) ligger på Meyerløkka.
Fredensborg er området øst for Hammersborg og vest for Møllergata, med Wilses gate i syd og Fredensborgveien i nord. Strøket består hovedsakelig av boliger. Møllergata skole.
Bergfjerdingen er området ved Damstredet, bakken fra Fredensborgveien opp til Akersveien med små trehus.
Gamle Aker er strøket rundt Gamle Aker kirke, avgrenset av Ullevålsveien, Rosings gate, oversiden av Damstredet, Maridalsveien og Fredrikke Qvams gate. Boliger og noen kontorer, Vår Frelsers gravlund og trehus fra 1700-tallet i Telthusbakken.
Bislett er Bislett stadion og området nord, vest og syd for denne, avgrenset av gatene Pilestredet i vest, Wilhelms gate i nord, Sofies gate i øst og Holbergs gate i syd. Bislett ble strøksnavn først ved utbyggingen av kvartalene nord for stadion og langs Sofies gate øst for stadion i 1930-årene. Oslomet – storbyuniversitetet ligger der Frydenlunds Bryggeri tidligere lå.
St. Hanshaugen omfatter bebyggelsen i Geitmyrsveien langs parken St. Hanshaugen og området syd og sydvest for parken avgrenset av gatene Bergstien, Bjerregaards gate, Ullevålsveien, Stensberggata, Sofies gate, Colletts gate til Ullevålsveien foruten Doblougløkka (Mikkel Doblougs gate). Boliger hovedsakelig fra 1880- og 1890-årene. Strøksgatene med handel og spisesteder ligger i Ullevålsveien og Waldemar Thranes gate.
Ila øst for St. Hanshaugen er avgrenset av Bjerregaards gate i syd, Colletts gate (også bebyggelsen nord for gaten) i nord og Maridalsveien i øst. Boligbebyggelse fra 1890-årene, mellomkrigstiden (blant annet Ilakomplekset) og Ila skole og 1950-årene. Handel og spisesteder rundt Alexander Kiellands plass, som ligger i bydel Grünerløkka.
Bolteløkka er strøket avgrenset ved kvartalene vest for Thereses gate i vest, Ullevålsveien i nord og øst og Louises gate og Wilhelms gate i syd. Variert bebyggelse med tette kvartaler og villaer i mur og tre og Bolteløkka skole.
Fagerborg ligger mellom Bislett og Marienlyst, avgrenset av gatene Suhms gate og Fagerborggata i vest, Sporveisgata i syd, Thereses gate, Stensgata, Stensparken og Pilestredet i øst og Ullevålsveien og Kirkeveien i nord. Leiegårder langs Thereses gate og Jessenløkken ved Kirkeveien, ellers stor andel villaer. Stensparken, Fagerborg videregående skole og Fagerborg kirke ligger i strøket.
Valleløkken (kalles også Valle, kan forveksles med strøkene Valle og Valle Hovin i bydel Gamle Oslo), er området mellom Colletts gate langs parken og Geitmyrsveien i øst, Ullevålsveien i syd og vest og General Birchs gate i nord. Strøket har mest villaer og enkelte nyere lavblokker. Frölichbyen (sosialt boligprosjekt 1870), «Ringnesslottet» (Colletts gate 43) og friområdet Idioten ligger på Valleløkken.
Adamstuen er de nærmeste kvartalene syd, vest og nord for krysset mellom Ullevålsveien og Thereses gate / Sognsveien, og nord til Kirkeveien, med leiegårder i syd, villaer mot Kirkeveien og handel og serveringssteder i krysset Ullevålsveien/Thereses gate.
Marienlyst ligger nord for Kirkeveien (ring 2). Boliger, mange fra mellomkrigstiden, og NRK.
Lovisenberg er området mellom Geitmyrsveien, Griffenfeldts gate, Uelands gate og Ilabebyggelsen langs Colletts gate. En stor del av området er Lovisenberg diakonale sykehus og Lovisenberg diakonale høgskole. Resten av strøket dekkes av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Odontologisk fakultet, Lovisenberg kirke, eldreinstitusjoner og noen boliger.
Lindern er området avgrenset av gatene General Birchs gate, Ullevålsveien, Sognsveien, Thulstrups gate, Kirkeveien og Geitmyrsveien. Norges veterinærhøgskole ligger ned mot Adamstuen. Det meste av strøket er havebyen bygget av kommunen i årene før 1920 med 25 frittliggende bygninger, 525 leiligheter og store beplantede gårdsrom.
Områdene nord for Kirkeveien, Nordre gravlund og Geitmyra er uten klart strøksnavn.
Parker, friområder og gravlunder
[rediger | rediger kilde]
I bydelen finnes disse parkene:
- St. Hanshaugen, 89 mål stor høyde (høyeste punkt 83 meter over havet), byens første større park utenfor sentrum, parkmessig opparbeidet fra 1860-årene
- Stensparken, 48 mål, med høyden Blåsen i nordre del, park og Fagerborg kirke i sydlige del
- Marienlystparken, 45 mål, nord for Kirkeveien og øst for Suhms gate
- Kristparken, på Hammersborg mellom Grubbegata og Møllergata
- Idioten, på Valleløkken, heller ned mot Adamstuen
- Evald Ryghs plass på Ila
- Utsikten, ved Westye Egebergs gate på Egebergløkka der Akerryggen begynner i syd, utsikt over de indre østlige bydelene.
- Regjeringsparken vest for høyblokken i Regjeringskvartalet
Geitmyra, mellom ring 2, Uelands gate og Kierschows gate, brukes til skolehager.
Bydelen har fire kirkegårder og gravlunder i bruk: Gamle Aker kirkegård ligger rundt og øst for Gamle Aker kirke, med utsikt over de indre østlige bydelene, og har vært gravplass siden 1837. Mange ble gravlagt under kirkegulvet inntil dette ble forbudt i 1805. Nordre gravlund ligger mellom Kierschows gate, Tåsenveien og Uelands gate og ble innviet i 1884. Vestre Aker kirkegård, ved ring 2 mellom Ullevålsveien og Blindernveien, ble innviet i 1855. Vår Frelsers gravlund mellom Ullevålsveien, Akersbakken og Akersveien, ble anlagt 1808 og utvidet flere ganger. Gravlunden inneholder en fredet, nasjonal æresgravlund.
Krist kirkegård ved Grubbegata på Hammersborg er ikke lenger i bruk. Den ble anlagt i 1654, først for Akershus slottsmenighet, senere for Garnisonsmenigheten. Før cirka 1950 omfattet den også det som i dag er Kristparken. Vaterland kirkegård, som ble tatt i bruk i 1659 eller noe tidligere og gikk ut av bruk i 1811, lå der Møllergata 19 ligger i dag.
Plasser
[rediger | rediger kilde]
I den delen av bydelen som vanligvis regnes til Oslo sentrum (Hausmannkvartalene og Hammersborg medregnet) finnes disse plassene:
- Arbeidersamfunnets plass, mellom Torggata, Samfunnshuset, Calmeyers gate og Hammersborggata. Offentlig plass fra 1930-årene da fengselsbygningen knyttet til Tukthuset ble revet
- Arne Garborgs plass, på Hammersborg, navnet vedtatt 1936, fra 1970 under Regjeringskvartalets Y-blokk. Hovedbrannstasjonen ligger til plassen
- Einar Gerhardsens plass, mellom de tre regjeringsbygningene i Grubbegata: høyblokken, R 4 og S-blokken
- Hammersborg torg, mellom Grubbegata og Møllergata. OBOS og Dagsavisen har kontorer til plassen
- Johan Nygaardsvolds plass, på Hammersborg, mellom regjeringsbygningene Høyblokken og Y-blokken, navnet vedtatt 1985
- Kommandør T.I. Øgrims plass, ved Bernhard Getz' gate, ligger til Frelsearmeens hovedkvarter (fasade Akersgata 73)
- St. Olavs plass, stjerneformet plass der St. Olavs gate, Universitetsgaten, Munchs gate og Langes gate møtes, navnet vedtatt 1864. ABC-teatret, nå Edderkoppen, ligger til plassen.
- Youngstorget, omkranset av Pløens gate, Eva Kolstads gate, Møllergata, Youngs gate og Folketeaterkvartalet. Torghandel. Brukes til arbeiderbevegelsens politiske møter. Navnet vedtatt 1951, tidligere Nytorvet
I den øvrige bydelen ligger disse plassene:
- Bjørnstjerne Bjørnsons plass, på Marienlyst. Hovedbygningen for NRK ligger til plassen
- Evald Ryghs plass, på Ila, mellom Evald Ryghs gate, Ilagata og Fougstads gate, lekeplass og park
- Falck Ytters plass, på Ila, mellom Waldemar Thranes gate, Ungers gate, Bjerregaards gate og Brandts gate, bebygget i tre lag: Ilagarasjen, kjøpesenter (St. Hanshaugen senter), ballplass, navnet vedtatt 1933
- Knud Knudsens plass, i sydenden av St. Hanshaugen park der Geitmyrsveien møter Ullevålsveien, navnet vedtatt 1962
- Margrethe Munthes plass, på Fagerborg / Bislett, der Stensgata møter Thereses gate, navnet vedtatt 2005
- Martinus Lørdahls plass, ved Bislett stadions nordøstre hjørne, der Sofies gate og Louises gate møtes, navnet vedtatt 1934
- Sofies plass, ved Bislett stadions sydøstre hjørne der Sofies gate møter Dalsbergstien, navnet vedtatt 1891
- Sophus Bugges plass, på Fagerborg, mellom Pilestredet og Fagerborggata ved Fagerborg videregående skole, navnet vedtatt 1914
Næringsliv og sysselsetting
[rediger | rediger kilde]Det var 51 354 sysselsatte / arbeidsplasser i bydelen i 2019, mot 45 306 i 2007. Av de sysselsatte hørte 26 848 til sentrum (delbydel Hammersborg). Andre store arbeidsplasser er rode Marienlyst med NRK – 3400, Lovisenberg med sykehus og høyskole med 3200, Ullevål som omfatter sykehuset med 8400 og rode St. Hanshaugen 4 med Oslomet med 3600. Antall sysselsatte beboere var i 2019 24 916, slik at bydelen har en stor netto innpendling av arbeidstakere.[24]
Av bedriftene i bydelen i 2019 drev 890 innen kunstnerisk virksomhet og underholdning, 733 innen omsetning og drift av fast eiendom, 629 innen helse- og sosialtjenester, 375 i hotell- og serveringsbransjen, 281 i IT, 250 i musikk, film, video og TV og 103 innen forlag. Mer enn tusen bedrifter hørte til andre profesjonelle og tjenesteytende bransjer. [25]
Transport
[rediger | rediger kilde]Bydelen er preget av at andelen gange, sykkel og kollektivtransport er høy, og bilbruken lav. I 2012 var andelen av alle reiser i bydelen med bil 14 prosent, lavest av alle bydelene, sykkel 8 prosent, høyest av bydelene, og til fots 42 %, høyest av bydelene sammen med bydel Grünerløkka.[26] Siden bydelen ligger midt i indre by er det kort å gå både til sentrum (mindre enn 1500 meter fra sydenden av St. Hanshaugen park til Karl Johans gate) og til handle- og utelivsstrøk som Grünerløkka og Majorstuen.
Bydelens hovedgater for biltrafikk nord-syd er
- Suhms gate – Fagerborggata – Pilestredet i vest langs grensen til bydel Frogner
- Geitmyrsveien / Ullevålsveien – Akersgata midt i bydelen
- Uelands gate – Maridalsveien – Hausmanns gate i øst langs grensen til bydelene Sagene og Grünerløkka.
Hovedgater øst-vest er
- ring 2 Griffenfeldts gate – Kirkeveien nord i bydelen
- Colletts gate – Louises gate diagonalt fra ring 2 til Bislett
- Waldemar Thranes gate syd for St. Hanshaugen park
- ring 1 Hammersborggata – Pilestredet syd i bydelen, dels i tunnel.
Bydelen har trikk i Grensen – Pilestredet – Thereses gate – Sognsveien (linjen til Rikshospitalet). St. Hanshaugen er den eneste av Oslos bydeler som ikke har T-bane. Busstilbudet er meget godt med flere hovedlinjer med mange avganger, nord–syd med linje 37 i Kierschows gate (fra Sagene) – Geitmyrsveien – Colletts gate – Ullevålsveien – Akersgata, og linjene 34 og 54 i Uelands gate – Maridalsveien – Hausmanns gate. Øst–vest går linje 21 i Waldemar Thranes gate og linje 20 fra Sagene og ring 2 mot Majorstuen. Linjene 20, 21 og 54 kjører om natten i helgene, linje 37 kjører døgnet rundt hele uken.[27] Flybuss kjører i Dalsbergstien og Waldemar Thranes gate.
Trossamfunn og deres bygninger
[rediger | rediger kilde]
Disse kirkene med menigheter i Den norske kirke (statskirken) ligger i bydelen:
- Fagerborg kirke, Pilestredet 72, ligger i sydenden av Stensparken, innviet 1903
- Gamle Aker kirke, Akersveien 26, Oslos eldste stående bygning, bygget sannsynligvis noen år før 1100
- Lovisenberg kirke, Lovisenberggata 9, innviet 1912
- Markus kirke, fasade mot Ullevålsveien, inngang også fra Schwensens gate, innviet 1927
- Trefoldighetskirken, Akersgata 60, innviet 1858. Menigheten tilhører Domkirken prestegjeld
Menighetene knyttet til disse fem kirkene tilhører Oslo Domprosti.
- Vestre Aker kirke, Ullevålsveien 117, innviet 1855, tilhører Vestre Aker prosti
- Døves kirke, Fagerborggata 12, innviet 1974, tilhører Døveprostiet.
I tillegg hører et mindre område ved Storgata til Oslo domkirke menighet.
Bydelen har en rekke andre kristne trossamfunn og kirker:
- Adventkirken Betel, Akersgata 74
- De Frie Evangeliske Forsamlinger, Møllergata 40
- Den Islandske Menigheten i Norge, Pilestredet park 20
- Frelsens Hus, Møllergata 28 (bak St. Edmund's Church)
- Frelsesarmeen hovedkvarter og Templet Korps, Kommandør T.I. Øgrims plass 4, innviet ca. 1979
- Maran Ata Tempelet, Møllergata 28
- Maria Bebudelses kirke, Det greske ortodokse samfunn i Norge, Thor Olsens gate 9, innviet 1892
- Det Evangeliske Trossamfunn - Nasareerens Kirke og Nordic Chinese Christian Church in Oslo, Geitmyrsveien 7D
- St. Edmund anglikanske kirke, Møllergata 30, innviet 1884
- St. Johannes Døperen kirke av Den nordisk-katolske kirke, leier kapellet på Nordre gravlund kapell, Kierschows gate 10
- St. Olav katolske domkirke, Akersveien 1, innviet 1856, domkirke fra 1953
- St. Josephs kirke, Akersveien 6, kirke fra 2007
- Svenska Margaretakyrkan, Hammersborg torg 8, innviet 1925
- Vår Frelsers Ortodokse kirke, i kapellet i Vår Frelsers gravlund (Den Russiske Ortodokse Kirke i Norge)
Synagoge for Det Mosaiske Trossamfund, innviet 1920, ligger i Bergstien 13.
Rabita – Det islamske forbundet holder til i Calmeyers gate 8.
Ananda Margas regionkontor ligger i Mariboes gate 13.
Skoler, høgskoler, universitet
[rediger | rediger kilde]
I bydelen finnes disse skolekretsene for den kommunal grunnskolen:
- Bolteløkka skole, Eugenies gate 10, barneskole 1.-7. trinn, grunnlagt 1915
- Ila skole, Fougstads gate 10, barne- og ungdomsskole 1.-10. trinn med elever fra Bolteløkka og Møllergata skoler, grunnlagt 1916
- Marienlyst skole, Tusentrippen 5, barne- og ungdomsskole 1.-10. trinn, grunnlagt 1952
- Møllergata skole, Møllergata 49, barneskole 1.-7. trinn, grunnlagt 1826, nåværende bygning fra 1861, eldste skolebygning som er i bruk i Oslo, byens eldste skolekorps grunnlagt 1901
- Ullevålsveien skole, Bolteløkka allé 8, for barn med spesielle lærevansker, 3.-10. trinn, tar opp barn fra et større område. Bygningen er fra 1912.
Bydelen har disse friskolene på grunnskolens og videregående nivå: Nyskolen i Oslo, Akersveien 24C, friskole grunnlagt 2004; Oslo By Steinerskole, St. Olavs gate 4–6, og St. Sunniva skole, Akersveien 4, privat katolsk barne- og ungdomsskole, grunnlagt 1865.
De fire kommunale videregående skolene er Fagerborg videregående skole, Pilestredet 109, grunnlagt 1915; Edvard Munch videregående skole, Ullevålsveien 5 i de tidligere lokalene til Statens håndverks- og kunstindustriskole; Kirkeveien videregående skole, spesialundervisning knyttet til Ullevål universitetssykehus, Lille Ullevål, Kirkeveien 166; og Oslo katedralskole, Ullevålsveien 31, grunnlagt 1153. To private videregående skoler holder til i bydelen: Sonans privatgymnas i Pilestredet 56 og Akademiet videregående skole, Pilestredet 56A.
Oslo Sanitetsforenings hjelpepleierskole, grunnlagt 1936, som lå i Fredrikke Qvams gate 1, ble nedlagt i august 2011.[28]
I bydelen finnes tre høgskoler: Barratt Due musikkinstitutt, med høgskoleavdeling, Lyder Sagens gate 2, grunnlagt 1927; Høgskolen for Kristendom, Metodistkirkens Studiesenter, Akersbakken 37, og Lovisenberg diakonale høgskole, Lovisenberggata 15. Kunsthøgskolen i Oslo, Fakultet for design (tidl. Statens håndverks- og kunstindustriskole, grunnlagt 1818), holdt til i Ullevålsveien 5 og Nordahl Bruns gate 8 inntil flytting til Seilduksfabrikken i 2010.
Tre universiteter har virksomhet i bydelen: Oslomet – storbyuniversitetet ligger på Bislett, har mer enn 20 000 studenter, ble etablert 1. august 2011 gjennom sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus og ble akkreditert som universitet i 2018. Veterinærhøgskolen (VET), tidligere Norges veterinærhøgskole (NVH), er et fakultet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og holder til i Ullevålsveien 72. Fakultetet var planlagt å flytte i 2020 til NMBUs hovedcampus på Ås,[29] men flyttingen er utsatt til 2021, og endelig dato er ikke bestemt.[30] Ett fakultet ved Universitetet i Oslo holder til i bydelen, Det odontologiske fakultet, Geitmyrsveien 69/71. Norges Tannlægehøiskole ble grunnlagt 1928 og ble i 1959 fakultet ved Universitetet, men kalles fortsatt ofte Tannlegehøyskolen.
Westerdals School of Communication lå i mange år på 2000-tallet i Fredensborgveien 24Q, og ble kjøpt av Høyskolen Kristiania i 2017 og flyttet ut av bydelen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bydelsfakta». Oslo kommune: Bydelsfakta. Besøkt 22. november 2019.
- ^ a b Folkemengden etter kjønn og alder. Statistikkbanken, Oslo kommune Arkivert 25. mars 2020 hos Wayback Machine.. Besøkt 7.5.2020.
- ^ Kjønn og alder. Bydelsfakta, Oslo kommune. Besøkt 7.5.2020.
- ^ Familier og husholdninger. ssb.no. Besøkt 7.5.2020.
- ^ 7 Personer i privathusholdninger, etter husholdningsstørrelse, fylke, kommune og bydel. 2011. Folke- og boligtellingene 2011. ssb.no. Besøkt 7.5.2020.
- ^ Befolkningens utdanningsnivå, tabell 2 og 3. ssb.no. Besøkt 11.5.2020.
- ^ Befolkningen etter landbakgrunn (D). Statistikkbanken, Oslo kommune Arkivert 25. mars 2020 hos Wayback Machine. og Personer med innvandrerbakgrunn. Bydelsfakta, Oslo kommune. Besøkt 7.5.2020.
- ^ Vedtatt budsjett 2020 og økonomiplan 2020–2023. Bydel St. Hanshaugen.[død lenke] Organisasjonskart på side 15. Besøkt 8.5.2020.
- ^ Samfunnsliv / Valgresultater i Statistikkbanken, Oslo kommune. Arkivert 25. mars 2020 hos Wayback Machine. Besøkt 8.5.2020.
- ^ Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng: Byen under Eikaberg. Fra byens oppkomst til 1536. Oslo bys historie, bind 1. Oslo, Cappelen 1990, side 30. ISBN 82-02-09141-1.
- ^ Erik Schia: Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen. Oslo: Aschehoug, 2. utgave 1995, kart side 15 og 107. ISBN 82-03-22114-9.
- ^ Akersgaten. Oslo, Tryggve Juul Møllers forlag, 1967, 15.
- ^ Bruun, side 1.
- ^ Hammersborg. Oslobyleksikon.no.[død lenke] Besøkt 10.5.2020.
- ^ Sankt Hanshaugen. oslobyleksikon.no. Besøkt 10.5.2020.
- ^ Bruun, side 87.
- ^ Folke- og boligtelling 2011, tabell 09802 og Folke- og boligtelling 2001, tabell 04300. Tabell 04300 omfatter tidligere bydel St. Hanshaugen–Ullevål, tallene for andre boliger enn blokk og bygårder er helt tilsvarende nåværende bydel. Besøkt 11.5.2020.
- ^ Myhre, side 379.
- ^ 09799: Bebodde boliger, etter region, bygningstype, statistikkvariabel og enkeltår. Folke- og boligtellingen 2011. ssb.no. Besøkt 7.6.2020.
- ^ Boligpriser. Bydelsfakta. Oslo kommune. For landet, se Eiendom Norges Boligprisstatistikk, lenke i høyre spalte, pdf side 8. Begge besøkt 7.6.2020.
- ^ St. Hanshaugen Studentby. Studentsamskipnaden i Oslo.[død lenke] Besøkt 10.5.2020.
- ^ Lille Bislett. Dyrvik arkitekter. Besøkt 10.5.2020.
- ^ Kart over kulturminnevern i vedtatt kommuneplan. Se også forklaring i Kulturminnevern (retningsgivende). Begge besøkt 10.5.2020.
- ^ Oslo kommune Statistikkbanken. Arbeids- og næringsliv/Sysselsatte etter arbeidssted og Sysselsatte etter bosted, kjønn og alder (D). Arkivert 25. mars 2020 hos Wayback Machine. Besøkt 8.6.2020.
- ^ Oslo kommune Statistikkbanken. Arbeids- og næringsliv/Virksomheter etter næring (B) Arkivert 25. mars 2020 hos Wayback Machine.. Besøkt 8.6.2020.
- ^ Reisevaner i Oslo og Akershus. PROSAM, rapport 202, 2012, side 14, 15, 18 og 20.
- ^ Rutetabeller og linjekart. ruter.no. Besøkt 11.5.2020.
- ^ Hjemmeside for Oslo Sanitetsforenings Utdanningssenter. Ikke lenger tilgjengelig på internett.
- ^ Campus Adamstuen. NMBU. Arkivert 14. juni 2020 hos Wayback Machine. Besøkt 7.6.2020.
- ^ Forsinket studiestart på Ås for VET.NMBU. Arkivert 7. juni 2020 hos Wayback Machine. Besøkt 7.6.2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Oslo Byleksikon på nett. Besøkt 9.6.2020.
- Oslo bys historie. Fem bind. Oslo, Cappelen, 1991–1994. Tilgjengelig på nb.no.
- Eva Ramm, Erling Lae og Ørnulf Olsen: St. Hanshaugen Ullevål – streiftog i bydelens nedre del. Oslo kommune, St. Hanshaugen Ullevål bydelforvaltning, 1995. Besøkt 9.6.2020.
- Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforlaget, 1999. ISBN 82-573-0948-6. Besøkt 9.6.2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) St. Hanshaugen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Kart over bydel St. Hanshaugen, med grunnkretser og roder. Bydelene er listet alfabetisk. Oslo kommune. Besøkt 9.6.2020
- (no) Oslostatistikken. Oslo kommune. Besøkt 9.6.2020
- (no) Bymiljøetatens kartbank. Arkivert 8. mars 2021 hos Wayback Machine. Kart med informasjon på mange temaer. Bydelsgrensene finnes på Kartbank, Basisdata / Bydelsgrenser. Oslo kommune. Besøkt 30.6.2020
- (no) Gul liste med bevaringsstatus for bygninger, parker m.m.. Riksantikvaren. Besøkt 9.6.2020
 |  | ||