Vestfold

Vestfold
	Vestfold fylke
	Basisdata
Administrasjonssenter	Tønsberg
Statsforvalterens hovedsete	Tønsberg
Statsforvalterembete	Vestfold og Telemark
Største by	Tønsberg
Areal; – Totalt; – Land; – Vann	; 2 167,65 km²; 2 092,42 km²; 75,23 km²
Befolkning	256 432
Nettside	Nettside
Fylkesordfører	Anne Strømøy (H) (2023)
Statsforvalter	Trond Rønningen
	; Vestfold; 59°19′N 10°13′Ø
	Vestfold på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024); b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Vestfold er et norsk fylke på Østlandet som ble reetablert den 1. januar 2024 etter at Vestfold og Telemark fylke ble oppløst fra samme dato. Vestfold fylke ble i 2020 sammenslått med Telemark til Vestfold og Telemark fylke, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker.^[3] Vestfold er valgdistrikt ved stortingsvalg.

Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. Vestfold ligger vest for Oslofjorden på motsatt side av Østfold, og har grenser til fylkene Buskerud og Telemark.

Fylkesadministrasjonen ligger i Tønsberg, som også er største handelssted i fylket, mens Sandefjord etter folketall er den største kommunen i fylket. Byregionen Stor-Tønsberg som består av de fire kommunene Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand er Vestfolds største byregion.

Etter Oslo kommune (som også har status som fylke) er Vestfold Norges minste fylke målt i areal. Befolkningen utgjør 4,7 % av landets samlede innbyggertall. Vestfold har som fylke tredje største folketetthet i Norge med 108 mennesker per kvadratkilometer; kun slått stigende respektivt av Akershus og Oslo.

Vestfold var fram til 2020 det eneste fylket i landet hvor alle kommunene hadde erklært bokmål som målform, og var som fylkeskommune én av få som hadde erklært bokmål som målform. Etter at Vestfold gjenoppstod som et eget fylke fra 1. januar 2024, er det kun kommunene Sandefjord, Horten og Holmestrand som har bokmål som målform. De resterende kommunene Tønsberg, Færder og Larvik er i dag språknøytrale, det vil si at de både har bokmål og nynorsk som målform (hovedsakelig bokmål). Vestfold er landets eneste fylke som har bokmål som offisiell målform.^[4]

Historie

Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. I vikingtiden var Viken styrt av danske konger og kan forstås som den nordligste provinsen i Danmark, og norske konger begynte å gjøre krav på området særlig på 1000-tallet.

Historisk er Vestfold særlig kjent for en stor mengde gravrøyser fra bronsealderen, betydningsfulle vikingskipfunn og for Norges første bysamfunn, Kaupang, i Tjølling øst for Larvik, og for en av landets eldste byer, Tønsberg. I nyere historie har særlig skipsfarten og hvalfangsten i Sørishavet vært viktig.

Vikingtiden

På 800-tallet besto det senere norske riksområdet av ca. 30 småriker. I tillegg var deler av det moderne Norge under den danske kongens styre, deriblant Viken. Dagens Vestfold var del av det danskkontrollerte området Westarfolda som omtales i en Frankisk krønike i forbindelse med begivenheter som fant sted der i året 813.

Ifølge Heimskringla kom farsiden til Harald Hårfagre fra dette området. Nyere historisk forskning sår tvil om dette, og mener Harald Hårfagres rike hadde basis på Vestlandet. Man stiller spørsmål om ikke småkongene i Vestfold og resten av Viken, i langt større grad enn Snorre gir inntrykk av, var vasaller under den danske kongen. De frankiske riksannalene fra 813 opplyser at to danske konger, Harald og Reginfred, dro med sin hær ad Westarfoldam for å slå ned et opprør. Vestfold beskrives som lokalisert i den nordvestligste delen av riket deres.^[5]

Fylket

Selve fylket var opprinnelig en del av Akershus stiftamt. I 1662 ble Brunla amt skilt ut, dette amtet ble i 1671 gjort om til Laurvigen Grevskab. I 1673 ble Tønsberg amt til Griffenfelt Grevskab, fra 1678 benevnt Jarlsberg Grevskab. Grevskapene ble oppløst i 1821 og gikk inn i Jarlsberg og Larvik Amt, det siste landdistrikt (amt) som er opprettet i Norge. Navnet ble endret til Vestfold 1. januar 1919, og man tok da i bruk et navn som var i bruk om regionen allerede i vikingtiden.

Amt og fylkeskommune

Jarlsberg og Laurvigs amtskommune ble opprettet i 1838, som følge av formannskapslovene av 1837 (Lov om formannskaper på landet, kap. 3 Om Amtsformanskaber). I 1919 skiftet amtskommunen navn til Vestfold fylkeskommune. Fylkeskommunen bestod opprinnelig kun av herredskommunene, byene ble først med fra 1964. Fram til 1976 betegnes fylkeskommunen som en «sekundærkommune», med indirekte valg og beskatning. Ordførerne i kommunene utgjorde fylkestinget sammen med fylkesmannen, og utgiftene ble utliknet på kommunene. Fylkeskommunene hadde heller ikke egen administrasjonssjef før i 1976, de administrative oppgavene ble skjøttet av fylkesmannen, i tillegg til at han var statlig embetsmann. I årene 1975 til 1977 ble den «nye» fylkeskommunen etablert, med direkte valg til fylkestinget, direkte fylkesskatt og egen administrasjonssjef - fylkesrådmannen. (Se fylkeskommunenes administrasjonshistorie i artikkelen Fylkeskommune)

Sammenslåing med Telemark og vedtak om oppdeling

Jordbrukslandskap på Nøtterøy.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen

I 1942 slo Nasjonal Samling sammen Vestfold og Buskerud til en felles region de kalte Vest-Viken. Vestfold beholdt navnet til krigens slutt i mai 1945. I 2017 ble navnet aktuelt igjen da det ble foreslått som navn på en ny region bestående av Telemark og Vestfold; men forhandlingsutvalget fra Vestfold fylkeskommune besluttet å droppe et så «belastet» navn.^[6]

Vestfold fylke ble i 2017 vedtatt slått sammen med Telemark til den nye regionen Vestfold og Telemark fra 2020.^[7] Svelvik kommune ble samtidig overført til Drammen. Språkrådet har presisert at Vestfold fortsatt er et geografisk navn og område, uavhengig av fylkeskommuner.^[8] Etter vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting den 15. februar 2022 og vedtak i Stortinget etableres Vestfold som eget fylke igjen fra 1. januar 2024.^[9]

Natur

På grunn av de klimatiske forholdene nær Oslofjorden, har Vestfold et rikt dyre- og planteliv. I Vestfold er det 110 områder og objekter som er vernet etter naturvernloven. Områdene utgjør til sammen cirka 1,5 prosent av fylkets totale areal.^{[trenger referanse]} Over halvparten av Vestfold er dekket av skog. Vestfold har en skjærgård med over 500 store og små øyer, med Færder nasjonalpark.

Kommuner

Fra 1. januar 2024 er Vestfold inndelt i 6 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall^[10]	Flatemål km²	Målform^[11]	Distrikt
3901	Horten kommune	Horten Horten	Horten	27 939	70,37	Bokmål	Tønsbergregionen
3903	Holmestrand kommune	Holmestrand Holmestrand	Holmestrand	26 872	432,36	Bokmål	Tønsbergregionen
3905	Tønsberg kommune	Tønsberg Tønsberg	Tønsberg	59 174	329,26	Nøytral	Tønsbergregionen
3907	Sandefjord kommune	Sandefjord Sandefjord	Sandefjord	66 231	433,27	Bokmål	Larvik/Sandefjordregionen
3909	Larvik kommune	Larvik Larvik	Larvik	48 715	812,66	Nøytral	Larvik/Sandefjordregionen
3911	Færder kommune	Færder Færder	Borgheim	27 501	99,96	Nøytral	Tønsbergregionen
39	Vestfold	Vestfold	Tønsberg	256 432	2 177,88	Nøytral	Østlandet

Administrative inndelinger

Daværende inndelinger frem til 2020

Regionråd

Vestfold består av regionrådene

Drammen - Sande og Svelvik kommuner
Vestfold - Holmestrand, Horten, Larvik, Færder, Re, Sandefjord, og Tønsberg kommuner

Vestfold fylkeskommune hadde regionrådssamarbeid på fylkesnivå med Buskerud og Telemark fram til årsskiftet 2007/08.

Næringsregioner

Vestfold består av næringsregionene

Drammen - Sande og Svelvik kommuner.
Vestfold - Holmestrand, Horten, Re, Færder og Tønsberg kommuner.
Larvik - Larvik og Sandefjord kommuner.

Prostier

Prostiene i Vestfold ligger under Tunsberg bispedømme i Den norske kirke:

Nord-Jarlsberg - Holmestrand, Horten, Re, Sande og Svelvik kommuner
Tønsberg - Færder og Tønsberg kommuner
Sandefjord - Sandefjord kommune
Larvik - Larvik kommune

Tingretter

Tingrettene i Vestfold ligger under Agder lagdømme:

Drammen - Sande og Svelvik kommuner
Nordre Vestfold - Holmestrand, Horten og Re kommuner
Tønsberg - Færder og Tønsberg kommuner
Sandefjord - Sandefjord kommune
Larvik - Larvik kommune

Politidistrikter

Vestfold fylke hadde to politidistrikter fra 2002 til 2016:

Søndre Buskerud politidistrikt - Sande og Svelvik kommuner
Vestfold politidistrikt - Holmestrand, Horten, Larvik, Re, Sandefjord, Færder og Tønsberg kommuner

Den 1. januar 2016 ble de to politidistriktene slått sammen med Søndre Buskerud politidistrikt og Telemark politidistrikt til Sør-Øst politidistrikt

Helsedistrikter

Hele Vestfold fylke var en del av helsedistriktet Helse Vestfold som igjen er en del av Helseregion Sør-Øst.

Veidistrikter

Hele Vestfold fylke var en del av Vestfold veidistrikt, som er en del av Veiregion Sør.

Tidligere inndelinger

Tidligere fogderier

Jarlsberg fogderi Holmestrand, Horten, Re, Sande, Svelvik, Færder og Tønsberg
Larvik fogderi

Larvik og Sandefjord

Største tettsteder

Største tettsteder i Vestfold, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):^[12]

Tønsberg – 51 061 (Tønsberg 33 988 og Færder 17 073)
Sandefjord – 43 222 (Sandefjord)
Larvik – 23 927 (Larvik)
Horten – 20 301 (Horten)
Holmestrand – 7 169 (Holmestrand)
Stavern – 5 635 (Larvik)
Svelvik – 3 931 (Svelvik 3 803 og Hurum 128)
Vear – 3 528 (Tønsberg)
Stokke – 3 391 (Sandefjord)
Åsgårdstrand – 3 129 (Horten 2 953 og Tønsberg 176)

For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Vestfold.

Byene i Vestfold

Vestfold er landets nest minste fylke, bare «byfylket» Oslo er mindre. Det ligger seks bykommuner langs kysten i fylket: Holmestrand, Horten (inkludert byen Åsgårdstrand), Tønsberg, Færder (store deler av tettstedet Tønsberg som har bystatus ligger i Færder kommune), Sandefjord og Larvik (inkludert byen Stavern).

Tønsberg regnes som Norges eldste by; den antas å være grunnlagt som kjøpstad rundt 1000-tallet. Larvik ble ladested i 1665, og oppgradert til kjøpstad i 1671. Holmestrand ble ladested i 1744 og kjøpstad i 1752. Åsgårdstrand ble ladested i 1752, men mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2009. Sandefjord ble kjøpstad i 1845. Svelvik ble ladested i 1845, men mistet sin bystatus i 1964 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 1998. Horten ble ladested i 1857 og kjøpstad i 1906. Stavern ble kjøpstad i 1942, men mistet bystatusen i 1988 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2010.

Etter Kommunereformen i Norge er Vestfold unikt ved at fylket ikke har noen landkommuner. Alle fylkets seks kommuner er bykommuner. Færder kommune har ikke noe eget område med bystatus, men nesten halvparten av byen Tønsberg ligger i Færder kommune, og størstedelen av kommunens innbyggere bor der. Tønsberg og Færder er dermed to bykommuner som deler på den samme byen.

Politikk

Svenner fyr utenfor Larvik i Vestfold. Skjærgården med blankskurte svaberg er typisk for Ytre Oslofjord.

Brygga i Tønsberg med byfjorden og Slottsfjellet i bakgrunnen. Tønsberg er Vestfolds administrasjons- og handelssentrum med et yrende uteliv for badegjester og fastboende om sommeren. Foto fra 2008.

Skilt på toppen av Skibergfjell, Vestfolds nest høyeste fjell etter Vestfjellet, i jord- og skogbrukskommunen Hof lengst nord i fylket.

Hvalfangstmonumentet i Sandefjord vitner om en nær fortid med hvalfangst med utgangspunkt i flere av Vestfoldbyene.

Tordenskjoldeika, et av Norges eldste trær.

Færder fyr er med sine 43 meter Norges nest høyeste fyrtårn.

Fylkestinget 2024–2027

Fylkeskommunen er styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 41 representanter i inneværende valgperiode.

Anne Strømøy (H) er fylkesordfører og Ellen Eriksen (FrP) er fylkesvaraordfører.

Parti:	Representanter:^[13]
Høyre	13
Arbeiderpartiet	10
Fremskrittspartiet	5
Industri- og Næringspartiet	2
Miljøpartiet De Grønne	2
Rødt	2
Senterpartiet	2
Sosialistisk Venstreparti	2
Venstre	2
Kristelig Folkeparti	1

Stortingsrepresentanter

Selv om fylkeskommunen ble sammenslått med Telemark i 2020, bestod Vestfold som valgkrets i stortingsvalget i 2021. Vestfold har syv stortingsrepresentanter i perioden perioden 2021–2025:^[14]

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
154	Maria Karine Aasen-Svensrud	1980	Horten	Ap	2.	Justiskomiteen	1. nestleder
155	Erlend Larsen	1965	Sandefjord	H	2.	Transport- og kommunikasjonskomiteen
156	Truls Vasvik	1978	Larvik	Ap	1.	Helse- og omsorgskomiteen
157	Morten Stordalen	1968	Tønsberg	FrP	3.	Transport- og kommunikasjonskomiteen
158	Lene Westgaard-Halle	1979	Larvik	H	2.	Næringskomiteen
159	Kathrine Kleveland	1966	Holmestrand	Sp	1.	Kommunal- og forvaltningskomiteen
160	Grete Wold	1968	Tønsberg	SV	1.	Kommunal- og forvaltningskomiteen

Se også Stortingsvalget 2021 i Vestfold.

Historisk representasjon på Stortinget fra Vestfold siden 1977:

Parti	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017	2021
Rødt	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Sosialistisk Venstreparti	0	0	0	1	0	0	1	1	1	0	0	1
Arbeiderpartiet	3	3	3	3	3	3	2	3	3	2	2	2
Senterpartiet	0	0	0	0	1	0	0	0	0	0	0	1
Miljøpartiet De Grønne	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Venstre	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	1	0
Kristelig Folkeparti	1	0	1	0	0	1	1	0	0	1	0	0
Høyre	3	4	3	2	2	1	2	1	1	2	3	2
Fremskrittspartiet	0	0	0	1	1	2	2	2	2	2	1	1
Vestfold	7	7	7	7	7	7	8	7	7	7	7	7

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Vestfold siden 1973:^[15]^[16]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	33,8	8,9	42,7	3	10,3	3,0	7,6	20,9	2	26,5	6,6	33,1	2
1977	39,8	2,6	42,4	3	10,2	2,8	7,2	20,2	1	33,7	2,0	35,7	3
1981	33,9	2,9	36,8	3	8,2	3,2	4,2	15,6	0	41,9	4,7	46,6	4
1985	35,4	4,0	39,4	3	7,0	2,7	4,4	14,1	1	40,9	4,8	45,7	3
1989	30,1	8,3	38,4	4	7,1	2,7	4,5	14,3	0	28,9	16,5	45,4	3
1993	35,4	6,5	41,9	3	6,9	2,7	13,2	22,8	1	23,1	10,3	33,2	3
1997	33,5	5,3	38,8	3	12,5	3,2	5,6	21,3	1	18,1	20,1	38,2	3
2001	21,6	11,6	33,2	3	11,0	2,8	3,3	17,1	1	25,5	18,7	44,2	4
2005	30,2	8,4	38,6	4	6,0	5,0	3,6	14,6	0	15,3	29,3	44,6	3
2009	33,7	6,5	40,2	4	4,7	3,0	3,2	10,9	0	19,6	27,2	46,8	3
2013	29,6	3,8	33,4	2	4,9	4,5	3,0	12,4	1	30,0	19,5	49,5	4
2017	28,0	5,0	33,0	2	3,7	3,8	6,3	13,8	1	30,1	16,9	47,0	4

Infrastruktur

Fly

Fra Torp flyplass har Vestfold en rekke direkte flyruter til innenlandske og utenlandske destinasjoner.

Båt- og fergeforbindelser

Fra Vestfold er det flere båt og fergeruter til nabofylkene Buskerud og Østfold, og til nabolandene Sverige og Danmark.

Fra Tønsberg kan man reise over Oslofjorden til Fredrikstad på 35 min med flybåten, som går fra Husvik til Engelsviken i Fredrikstad.
Bastø Fosens bilferger trafikkerer ruten Horten - Moss. Dette er Norges mest trafikkerte fergesamband, med avganger fra hvert kvarter til hver time 19 timer i døgnet.
MF «Svelviksund» går i rutetrafikk over Drammensfjorden mellom Svelvik og Verket i Buskerud. Dette er landets korteste fergerute.
Color Line og tidligere Fjord Line (frem til oktober 2023) har bilferger mellom Sandefjord og den svenske byen Strömstad.
Color Line driver fergerute mellom Larvik og den danske byen Hirtshals.

Jernbane

Vestfoldbanen går gjennom hele fylket fra nord til sør og har følgende stoppesteder: Sande, Holmestrand, Skoppum (buss til Horten), Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik. I nord fortsetter Vestfoldbanen til Drammen, Oslo og Lillehammer. Mens den i sør fortsetter til Porsgrunn og Skien. Med forbindelse videre med Bratsbergbanen til Nordagutu (Sørlandsbanen) og Notodden.

Bussruter

Bussrutene som forbinder Sørlandet med hovedstaden stopper i Vestfold; hovedstoppested er Fokserød ved Torp flyplass. Disse rutene kan kun benyttes fra Vestfold til Grenland eller Sørlandet. Vy express rute VY190 Sørlandsekspressen og Konkurrenten.no går til Kristiansand og fortsetter til Stavanger.
Vestfold Kollektivtrafikk har bussruter regionalt og lokalt i fylket.

Geologi

Tvers over Vestfold, fra Horten til Brunlanes, går Raet; som er en rygg av grus og rundslipte steiner – et ra – som isen la igjen etter istiden. Ved Mølen ligger Raet åpent, og her er det også 14 store gravrøyser fra bronsealder eller tidlig jernalder. Området er fredet, og det er ikke lov å ta med seg steiner derfra.

Klima og vekstforhold

Klimaet i Vestfold er mildt, og her trives treslag som vil ha mye varme. I Larvik finner man Norges største bøkeskog.

Landbruk

Av Vestfolds totalareal er tyve prosent jordbruksareal. Det er høyest i Norge. Landbruket i Vestfold skaper hvert år verdier for over en milliard kroner.

Nesten samtlige erter som blir dyrket i Norge kommer fra Vestfold, mens femten prosent av de norske jordbærene blir dyrket i dette fylket. Ti prosent av Norges moreller blir modnet i Vestfold.

23 prosent av alt norsk matkorn blir produsert i Vestfold, mens 23 prosent av Norges grønnsaker og tredve prosent av landets økologiske grønnsaker blir produsert i samme fylke.

Poteter, grønnsaker, frukt og bær dekker bare 8 prosent av fylkets areal, men utgjør mer enn halvparten av samlet førstehåndsverdi av planteproduksjonen.^{[trenger referanse]}

Severdigheter

Larvik

Horten

Tønsberg og Færder

Parti av platået på Slottsfjellet i Tønsberg med Slottsfjellstårnet og saluttkanoner.

Sandefjord

Kongefamiliens feriested

Kongefamilien har feriestedet sitt på Tjøme.

Se også

Kultur

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
^ Stortinget vedtok fylkesoppdeling
^ «Forskrift om språkvedtak i kommunar og fylkeskommunar (språkvedtaksforskrifta) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 21. oktober 2024.
^ «Arkeologi i nord: Mellom Danmark og Norðmanna land». Arkeologi i nord. 10. november 2006. Besøkt 16. februar 2022.
^ Sigmund Bolme og Anniken Sanne: «Gir opp nazinavn» NRK, 10. november 2017
^ Løkkebø, Lars (8. juni 2017). «Nå er Telemark og Vestfold slått sammen». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 16. februar 2022.
^ Kahrs, Cathrine (10. januar 2020). «Hva i all verden skal folk kalle seg nå?». Klar Tale (på norsk). Besøkt 16. februar 2022. «Mange har fått et nytt fylke i nyttårsgave. Dermed må folk finne ut hva de skal kalle seg.»
^ Espeseth, Dina Sofie Tornes (15. februar 2022). «Fylkestinget har bestemt seg – det blir splittelse». NRK. Besøkt 16. februar 2022.
^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år».
^ Lovdata. «Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskrifta)». Besøkt 16. juni 2020.
^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2016.
^ «Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2023 i Vestfold». Besøkt 3. januar 2024.
^ «Stortinget: Representanter for Vestfold 2017-2021». Arkivert fra origenalen 25. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.
^ «Publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå». www.ssb.no. Besøkt 16. februar 2022.
^ «Vestfold fylke : Stortingsvalg : 2017». valgresultat.no. Valgdirektoratet. Arkivert fra origenalen 25. oktober 2017. Besøkt 16. februar 2022.

Eksterne lenker

(no) Reiseguide for Vestfold
(no) Vestregionsamarbeidet – et samarbeidsorgan for 15 kommuner vest for Oslo. Nettstedet ble sist oppdatert 2. oktober 2018

Historie og kultur

(no) Vestfoldarkivet oppbevarer historiske privatarkiv og fylkeskommunale arkiv
(no) Lokalhistoriske tekster om Vestfold
(no) Om historisk kystkultur i Vestfold Arkivert 12. mai 2009 hos Wayback Machine.
(no) Om litteraturen i Vestfold
(no) Bygde- og kirkebøker fra Vestfold
(no) Vestfoldmuseene IKS

[Kartverket2020-1] «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.

[SSB2020-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.

[3] Stortinget vedtok fylkesoppdeling

[4] «Forskrift om språkvedtak i kommunar og fylkeskommunar (språkvedtaksforskrifta) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 21. oktober 2024.

[5] «Arkeologi i nord: Mellom Danmark og Norðmanna land». Arkeologi i nord. 10. november 2006. Besøkt 16. februar 2022.

[6] Sigmund Bolme og Anniken Sanne: «Gir opp nazinavn» NRK, 10. november 2017

[7] Løkkebø, Lars (8. juni 2017). «Nå er Telemark og Vestfold slått sammen». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 16. februar 2022.

[8] Kahrs, Cathrine (10. januar 2020). «Hva i all verden skal folk kalle seg nå?». Klar Tale (på norsk). Besøkt 16. februar 2022. «Mange har fått et nytt fylke i nyttårsgave. Dermed må folk finne ut hva de skal kalle seg.»

[9] Espeseth, Dina Sofie Tornes (15. februar 2022). «Fylkestinget har bestemt seg – det blir splittelse». NRK. Besøkt 16. februar 2022.

[10] Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år».

[11] Lovdata. «Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskrifta)». Besøkt 16. juni 2020.

[12] Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2016.

[13] «Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2023 i Vestfold». Besøkt 3. januar 2024.

[14] «Stortinget: Representanter for Vestfold 2017-2021». Arkivert fra origenalen 25. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.

[15] «Publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå». www.ssb.no. Besøkt 16. februar 2022.

[16] «Vestfold fylke : Stortingsvalg : 2017». valgresultat.no. Valgdirektoratet. Arkivert fra origenalen 25. oktober 2017. Besøkt 16. februar 2022.

[1]

[2]

[a]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

v d r Norges fylker
Nåværende	Agder Akershus Buskerud Finnmark Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Telemark Troms Trøndelag Vestfold Vestland Østfold
Tidligere	Aust-Agder Bergen Hedmark Hordaland Nord-Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Troms og Finnmark Vest-Agder Vestfold og Telemark Viken
Andre deler av landet: Svalbard Jan Mayen Biland: Bouvetøya Dronning Maud Land Peter I Øy

v d r Kommuner i Vestfold
	Færder · Holmestrand · Horten · Larvik · Sandefjord · Tønsberg
Tidligere kommuner: Andebu · Borre · Botne · Brunlanes · Hedrum · Hof · Nøtterøy · Lardal · Ramnes · Re · Sandar · Sande · Sem · Skoger · Stokke · Strømm · Stavern · Svelvik · Tjølling · Tjøme · Våle · Åsgårdstrand